Fylkesnytt fra Troms og Finnmark 2/2020

Fylkesmannen i Troms og Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en artikkel om årets avling i Troms og Finnmark.

Litt under normal avling i Troms og Finnmark

En svært snørik vinter ga sein vekststart og noe redusert avling i det meste av fylket. I de områdene som kan få to slåtter, var det andreslåtten som berga årets avling. Det kom nok regn og varme som ga gode vekstforhold i juli og august. Selv om grasvolumet var under et normal-år var det god fortørk og høyt tørrstoffinnholdet i foret.   

Høsting av byggåker i Mathisdalen i Alta.
Høsting av byggåker i Mathisdalen i Alta. Foto: Arne Johanson

I likhet med reindrifta, så merket også landbruket effektene av den lange og snørike vinteren. Vi fikk inn bekymringsmeldinger fra bønder i vår om at sauefjøsene deres kunne bli overfylt med lam, hvis ikke snøen smeltet i tide. De fleste måtte sleppe dyra seinere på beitet enn vanlig.

Selv med mye snø i år, så har vi fått inn avlingssvikt-søknader på grunn av tørke på forsommeren. Det vitner vel om at vi er et stort og langstrakt fylke med stor variasjon i vær og vokseforhold. I andre deler av fylket ga de store snømengdene flom og dermed senere våronn. Enkelte steder melder om store tap i avlinger grunnet flommen.

Potet- og grønnsaksavlingene i fylket har vært tilnærmet normale, men noen bønder rapporterer om avlingssvikt også her.

Jordbærdyrkerne i nord har hatt et tøft år, spesielt for de som dyrker på friland. Det meldes om mangel på insekter og lite pollinering som en mulig årsak.

Inn på tunet og Ut på vidda - gode tilbud til ensomme eldre i koronatider

Mange eldre har blitt hardt rammet under koronapandemien. De siste månedene har vært en ensom tid med begrensinger på sosialt fellesskap, aktiviteter og stengte møteplasser.

Helsedirektoratet utlyste i høst midler som skulle brukes til ensomme og sårbare eldre som har fått det vanskelig i denne tiden. Formålet er å motvirke ensomhet og passivitet og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser.

Utpå vidda logo.
Utpå vidda logo. Foto: Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Flere kommuner i Troms og Finnmark har fått tilskudd til aktiviteter der Inn på tunet og Ut på vidda er en del av tilbudet. Noen steder tas de eldre med ut på gårdsbesøk og får være med på daglige aktiviteter, mens andre steder bringer man dyr og aktiviteter inn til beboerne der de ikke er i stand til å dra ut.

Det samme gjelder for samisktalende eldre. For disse er det spesielt viktig å få tilbud om aktiviteter som ivaretar språk og kultur som joik og samiske mattradisjoner.

I Kautokeino kommune har frivillighetssentralen inngått samarbeid med Ut på vidda-tilbyder Ellen Cecilie Triumf Buljo. De planlegger treff annenhver tirsdag, små grupper på 4 – 5 personer, som møtes til tradisjonell samisk mat, snakk og aktiviteter. De har allerede hatt ett treff der det ble sunget salmer, spist røkt reinkjøtt og diskutert hvordan man brukte kvann i gamle dager.

Eldre hånd.
Foto: Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Harstad kommune er en annen kommune som har fått tilskudd og skal blant annet bruke Inn på tunet tilbud. Fagkoordinator for landbruk, Marius Nilsen, ble kontaktet av to tilbydere som gjorde han oppmerksom på ordningen. Han tok umiddelbart kontakt med kommunalsjefen som tente på ideen. Det ble innkalt til møte og søknad utformet. Nå planlegger de hvordan aktivitetene skal gjennomføres. Som han sier: samarbeid er viktig og han håper tilbudet fortsetter også etter pandemien.

Tilskuddsperioden er ut 2021, men Fylkesmannen håper disse aktivitetene vil fortsette også etter at prosjektperioden er over.

  • Mer informasjon finnes på facebooksida til ut på vidda-prosjektet
  • Les mer om Inn på tunet her og Ut på vidda her.

Hogst av biovirke – stor aktivitet i Bardu

I de bratte lauvskogliene i Sørdalen i Bardu er det for tiden stor aktivitet med hogst av biovirke. Entreprenøren T. Hilmarsen Biobrensel har to lassbærere som går i kontinuerlig transport med heltre av bjørk i den bratte lia.  Virket er hogd med gravmaskin påmontert et klippeaggregat.

På velteplassen står flishoggeren og tygger i seg heltrevirket. Heltreflisa kjøres til terminalen på Setermoen, hvor den sorteres og blandes før det transporteres ut til biobrenselanleggene og smelteverket. Innehaver i firmaet, Terje Hilmarsen, kommer ut av flishoggeren. «Vi har to hogstlag med til sammen 8 personer i fullt arbeid». Flisa blir til varme, råstoff til industri og sysselsetting. Det er verdiskaping i praksis.

Hogst av energivirke i Sørdalen i Bardu.
Hogst av energivirke i Sørdalen i Bardu. Foto: Brynjar Jørgensen

Drifta har vanskelig terreng, lite kubikkmasse pr dekar og lang driftsveg. Hogsten kunne ikke vært gjennomført uten det ekstraordinære driftstilskuddet som blir gitt nå i år i forbindelse med Korona-pandemien.

Norske og russiske skoleelever samarbeider om klima og miljø i Arktis

Vadsø ungdomsskole, Arkhangelsk 6. gymnasium og Internasjonalt gymnasium Skolkovo-Moskva, har et felles undervisningsprosjekt som heter Klima og miljø i Arktis. Hovedmålet til prosjektet er å tilegne seg kunnskap om klimaendringene i Arktis og lære om hvordan vi kan utnytte olje- og gass i nord samtidig som vi reduserer klimautslippene.

Delmål i prosjektet er:

  • Felles forståelse gjennom kommunikasjon og språk
  • Kildesortering av søppel
  • Plante trær for klimaet
  • Hydrogens rolle som fremtidig energikilde

Gjennom kommunikasjon på engelsk skal norske og russiske ungdommer få en felles forståelse for de utfordringene vi står ovenfor i de Arktiske områdene. Samtidig opparbeider de seg språklige ferdigheter på fagspråk innen klima og miljø.

Norge har verdens beste pantesystem. På verdensbasis havner stadig mer av plasten vi bruker i naturen. Plastens påvirkning i miljøet bekymrer oss og det er naturlig at vi deler erfaringene vi har med pantesystemet, med våre kollegaer i Russland. Samtidig utveksler vi erfaringer om kildesortering mellom våre to naboland.

8. klassinger i Vadsø planter skog.
8. klassinger i Vadsø planter skog. Foto: Nedzad Zdralovic

Finnmark og Nord-Norge har vært sterkt angrepet av bjørkemålere - lauvmakk som har drept og skadet store arealer. Elevene på Vadsø ungdomsskole vil gjøre noe med dette. De er klar over hvor viktig er skogen for klimaet og økosystemet vårt. I begynnelsen av oktober 2020 hadde elevene ved Vadsø ungdomsskole plantet nye 2.000 trær-samme antall som de plantet i 2019.

I høst har Vadsø ungdomsskole hatt mobilt Newtonrom til disposisjon i skolegården. Newtonrom er et velkjent konsept i flere større byer, og er kort fortalt et spennende innredet og teknologisk velutstyrt undervisningslokale med søkelys på praktisk undervisning i naturfag, matematikk og teknologi. Newtonrommet skal brukes aktivt prosjektet. Det er planlagt ZOOM-møte fra Newtonrom med våre kolleger i Arkhangelsk og Moskva.

Raggovidda vindpark skal produsere kraft til hydrogproduksjon i Berlevåg.
Raggovidda vindpark skal produsere kraft til hydrogproduksjon i Berlevåg. Foto: Varanger Kraft/Bjarne Riesto

Prosjektet er også involvert i hydrogenproduksjon basert på vindkraft fra Raggovidda-Berlevåg. Siden hydrogen er en energibærer, kan det brukes til å lagre energi i perioder der det blåser mye, men ikke er plass på nettet. Det EU-støttede prosjektet HAEOULUS skal utvikle og prøve ut ny teknologi for hydrogenproduksjon basert på vindkraft. Det etableres nå et forsøksanlegg for produksjon av hydrogen i gassform i Berlevåg, som skal være i drift våren 2021. Alle deltakere i prosjektet skal ha mulighet til å besøke anlegget. Fylkeskommunen i Troms og Finnmark og Varanger Kraft-Hydrogen, deltar og informerer om tekniske løsninger og muligheter med grønt hydrogen, produsert på lokale fornybare vindressurser.

Prosjektet Klima og miljø i Arktis 2019-2022, drives av Fylkesmannen i Troms og Finnmark med støtte fra Barentssekretariatet.

For mer informasjon om prosjektet, kontakt overingeniør Nedzad Zdralovic hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Skogbrukselever på yrkespraksis i Troms

Emil Jarholm og Ole-Einar Neraas er to av 10 elever på Vg2 Skogbruk ved Mosjøen vgs avd. Marka. De har vokst opp med skog og skogbruk og fått interessen for skogbruk inn på den måten. Begge har som mål å bli lærlinger i skogsmaskinførerfaget etter videregående og jakter på lærlingeplass allerede nå. I uke 44 hadde de yrkespraksis hos Innlandet skogtjenester AS i Bardu.

Emil Jarholm (t.v.) og Ole-Einar Neraas.
Emil Jarholm (t.v.) og Ole-Einar Neraas. Foto: Trude Hagen Hansen

Daglig leder Tore Håkstad beskriver aktiviteten i bedrifta med 4-5 ansatte som «Urbant skogbruk». De tar på seg linjerydding, trefelling, stubbefresing og vegkantrydding. Elevene fikk delta på linjerydding med manuell hogst. Jarholm og Neraas er fornøyd med oppholdet, men sier at de ønsker seg mer praksis med maskinell tømmerhogst i barskog enn manuelt arbeid i lauvskogen.  Mosjøen vgs har skogsmaskinsimulator de kan øve seg på, men det er verdifullt å få kjøre virkelige maskiner.

Den siste dagen i praksisuka hadde skogmester i Målselv, Asle Lifjell, lagt opp ei befaring til to andre entreprenørfirma i området som driver maskinelt. Det satte ungdommene stor pris på. Terje Hilmarsen biobrensel og Kirkesdalen skogsdrift blei besøkt. Begge bedriftene tar inn ungdom i arbeid. Hos Hilmarsen er lokale maskinkjørere i full sving med hogst og framkjøring av lauvskog til energiformål. Kirkesdalen skogsdrift har avtale med en lærling som de håper å få på plass etter nyttår.  Jarholm og Neraas forteller at det ikke er så enkelt å få seg lærlingeplass. Forrige skoleår bisto skolen elevene med å finne lærlingeplasser og de håper det vil fortsette. Av de 10 elevene på Vg2 Skogbruk ønsker rundt halvparten lærlingeplass i skogmaskinførerfaget. Den andre halvparten vil satse på anleggsmaskinførerfaget.

I maskinen til Kirkesdalen skogsdrift.
I maskinen til Kirkesdalen skogsdrift. Foto: Trude Hagen Hansen

Vi ser det som gledelig at ungdom i landsdelen ønsker å utdanne seg innafor skogbruk, og at det er entreprenører som vil rekruttere ungdom. Det er behov for skolert arbeidskraft og tilbudet ved Mosjøen vgs er den eineste muligheta for å ta skogbruksutdanning i Nord-Norge. Dessverre er dette utdanningstilbudet trua av nedlegging. Vi håper Nordland fylkeskommune ser verdien av og behovet for å opprettholde Vg2 Skogbruk slik at nye kull med skogbrukselever kommer til i framtida.