Fylkesnytt fra Trøndelag 2/2026

Fra potet til korn – mer trøndersk mat i offentlige måltid

I Trøndelag produserer vi mye god mat. Men hvordan får vi mer av denne maten inn i offentlige kjøkken? Gjennom satsingen Mer trøndersk mat i offentlige måltid jobber vi for å øke bruken av trønderske råvarer og skape nye muligheter for landbruket og matnæringa.

Vi tar én råvare av gangen. I fjor var det poteten. I år er det kornet som står i sentrum.

For vi dyrker mye korn i Trøndelag, men det meste går til dyrefôr. Vi har muligheter for både å produsere og bruke mer matkorn.

Korn på menyen under Økouka

Under årets Økouke satte kantinene på Statens hus i Trondheim og Steinkjer søkelys på økologisk mat og korn. Vi fra landbruks- og reindriftsavdelinga delte ut heftet Korn fra Trøndelag – fra jord til offentlige bord (lenke til heftet) for å gi kunnskap og inspirasjon til å bruke mer lokalt, økologisk korn.

I høst har vi også startet arbeidet med en ny handlingsplan for økologisk jordbruk i Trøndelag. Sammen med aktører fra hele verdikjeden ser vi på hvordan vi kan øke både produksjonen og etterspørselen etter økologisk mat.

Kornfest under Trøndersk Matfestival

Kornet sto også sentralt under Trøndersk Matfestival. Gjennom Kornfest fikk publikum bli bedre kjent med trøndersk korn og hvordan det kan brukes i maten.

Her ble også Kornbaren presentert – en buffet der korn kombineres med meieriprodukter, frukt, grønt, bær, frø og nøtter. Kornbaren prøves nå ut på flere skoler i Trøndelag.

Felles innsats

Grønt kompetansesenter Mære–Skjetlein leder satsingen Mer trøndersk mat i offentlige måltid, i samarbeid med blant andre Matvalget, Trondheim kommune, Trøndelag bondelag, Ørland flystasjon og Statsforvalteren. Gjennom konkrete tiltak og piloter kobler vi produsenter, foredlere, innkjøpere og kjøkken. Målet er å gjøre det enklere å velge lokale råvarer og samtidig bidra til lokal verdiskaping, folkehelse og matsikkerhet.

Kontaktperson: Liv Gystad, e-post: liv.gystad@statsforvalteren.no

Nytt fra reindriftsforvaltningen i Trøndelag

Landbruks- og reindriftsavdelingen i Trøndelag har ansvaret for forvaltning av tamrein sør for Nordland. Tamreinlaga i Sør-Norge hører dermed inn under vårt ansvarsområde.

Et av disse er Lom Tamreinlag som nylig feiret sitt 100 års-jubilieum.

Direktørsamling for reindrift på besøk til Vågå, Lom og Rørosområdet

I år var det Statsforvalteren i Trøndelag sin tur til å arrangere direktørsamling for Landbruksdirektoratet, og Statsforvalteren i Nordland og Statsforvalteren Troms og Finnmark for fagområdet reindrift. Turen gikk til Vågå, Lom og Røros; områder der Statsforvalteren i Trøndelag har forvaltningsansvar for reindrift. Det ble tre lærerike dager i midten av september med fokus på reindrift, arealforvaltning og utfordringer knyttet til mulige framtidige beitearealer.

Et av høydepunktene var besøket hos 100- årsjubilanten, Lom Tamreinlag, der vi fikk se deres nye slakterianlegg i drift under årets hovedslakting. Vertskapet ga en grundig orientering om hvordan virksomheten drives. De fortalte om, med særlig vekt på organiseringen av beitebruken, leie av arealer og betydningen av faste gjetere som følger dyrene gjennom hele året. Kristian Kjæstad i Lom Tamreinlag fortalte blant annet at de ikke benyttet barmarkskjøring. Han fortalte også om hvordan slakteuttaket styres gjennom bevisste avls- og produksjonsstrategier.

På reisen gjennom Fjellregionen besøkte vi også området som er foreslått som mulig erstatningsbeite for Fosen reinbeitedistrikt. Vi hadde møte med ett av medlemmene av i Sameksistensutvalget, Erling Aas Eng, som ga oss en orientering om beiteressursene og de utfordringene og mulighetene som følger av en eventuell framtidig bruk av området.

Samlingen inkluderte også et besøk hos Stensaas Reinsdyrslakteri på Røros, der vi fikk omvisning og en presentasjon av bedriften av daglig leder Johanne Stensaas. Hun ga ett innblikk i hvordan slakteriet drives, markedssituasjonen for reinsdyrkjøtt og hvilke krav som stilles til kvalitet, logistikk og videreforedling. 

Samlingen ble avsluttet med besøk hos Arealtjenesten i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), hvor vi fikk orientering av seniorrådgiver Marit Østby Nilsen. Hun fortalte om deres arbeid med arealsaker og interessekonflikter knyttet til reindriften. Innlegget ga verdifull innsikt i hvordan tjenesten arbeider for å ivareta reindriftas interesser i møte med andre samfunnsinteresser, og hvordan de vurderer dagens situasjon og utviklingstrekk framover.

Lom Tamreinlag feier 100 år

Lom Tamreinlag feirer i år 100 år etter oppstarten i 1926. Gjennom året har jubileet blitt markert med arrangementer, foredrag, musikkinnslag, bildevisninger og aktiviteter for både barn og voksne ved Norsk fjellsenter i Lom.

Feiringen har løftet fram både historien til laget og den viktige rollen tamreindrifta har hatt for bygda gjennom generasjoner. Samtidig har publikum fått innblikk i hverdagen til reingjeterne og hvordan driften gjennomføres i dag.

Det går fortsatt godt med Lom Tamreinlag. Laget har en vinterflokk på om lag 2 400 dyr, produserer rundt 50 000 kilo reinskjøtt årlig og er den største kjøttprodusenten i Lom. Med solide tradisjoner, flere ansatte og sterk forankring i lokalsamfunnet står laget godt rustet til å føre tamreindrifta videre inn i de neste hundre årene.

Kontaktperson: Landbruks- og reindriftsdirektør i Trøndelag Audhild Synnøve Slapgård, e-post: Audhild.Synnove.Slapgard@statsforvalteren.no

Faglig påfyll og gode diskusjoner på skogsamling på Oppdal

Skogsatsing Trøndelags årlige skogsamling ble i år avholdt på Oppdal. Samlinga bød på to innholdsrike dager med faglig påfyll, erfaringsutveksling og sosialt samvær. Programmet omfattet både aktuelle tema innen skogforvaltning og en befaring i felt.  Det var deltakere fra kommunene, fylkeskommunen, tømmerkjøpere, skogselskapet, samt andre offentlige etater og forskningsinstitusjoner.

Første dag besto av faglige innlegg om blant annet oppfølging av foryngelseskontrollen, status for tilskudd til skogkultur, veg og drift, rekrutteringsarbeid i skognæringa, samt Oppdal kommunes erfaringer med opprydding etter vindfallskader.

Befaringen gikk til Granholtet i Rennebu og diskusjonen rundt foryngelse fortsatte. Vi så blant annet på markberedte felt og på naturlig foryngelse på furumark, i tillegg fikk vi se tynningsfelt og områder med store vindfallskader. Dyktige fagfolk og svært gode guider i Ståle Solem og Else Morken gjorde befaringen både lærerik og interessant, og bidro til mange faglige refleksjoner underveis.

Dag to startet med karttema, deltakerne fikk høre om prosjektet TVIRK (tilgjengelige virkesressurser i Trøndelag), samt om Kartverkets arbeid med skogsveger. Videre orienterte SINTEF om en fersk rapport de nettopp har gitt ut som sier noe om verdiskapinga fra skogbruket i fylket.  Samlinga ble avsluttet med en workshop om hvordan ny skogstrategi for Trøndelag skal bli og lunsj.

Samlinga ga deltakerne verdifull innsikt i aktuelle prosesser og framtidige satsinger for skognæringa i fylket.

Kontaktperson: Rune Saursaunet, E-post: rune.saursaunet@statsforvalteren.no

Bli med UT i Nærøysund!

I juni arrangerte Statsforvalteren Utvikling- og tilskuddssamling for kommunal landbruksforvaltning i Trøndelag! UT-samlinga ble holdt i Nærøysund, og med stor hjelp fra landbrukskontoret i Nærøysund kommune. Temaene for samlinga var – som navnet tilsier, utviklingsoppgaver og tilskuddsforvaltning, og med søkelys på praktiske eksempler og gode diskusjoner.

Vi møttes i Kolvereid, og reiste samlet med buss derfra med stopp på flere gårder. Vi fikk se ulike eksempler på tradisjonell landbruksdrift med tilleggsnæringer, slik som servering og salg av jaktopplevelser. Vi så nærmere på arealer som mottar RMP-tilskudd, og diskuterte hvordan man kan skjøtte arealer på en god måte. Vi diskuterte også beiting og håndtering av husdyrgjødsel.

Landbrukskontoret i Nærøysund gjorde en kjempejobb med å sette sammen et godt program som viste mangfoldet i kommunen, og som også pekte på noen utfordringer i landbruksforvaltningen. Vi fikk mange gode diskusjoner underveis.

Vi planlegger også en samling i Trondheim til våren der vi blant annet skal se nærmere på bynært landbruk og lokalmat i offentlige innkjøp.

Kontaktperson: Ingrid Reiersen, e-post: ingrid.reiersen@statsforvalteren.no

Ørland flystasjon – der viktige samfunnsinteresser møtes

11. september var vi som jobber med plansaker hos Statsforvalteren i Trøndelag på befaring i Ørland kommune. Første stopp var Ørland flystasjon - Norges kampflybase, der vi fikk orientering. Reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon ble vedtatt i 2015, og kampflybasen har gått gjennom en storstilt modernisering og utbygging de siste årene. Flystasjonen er viktig for nasjonal sikkerhet og for Nato, og er jevnlig vertskap for store internasjonale og norske øvinger.

Ørland kommune er i gang med å revidere kommuneplanens arealdel, og Forsvarsbygg har meldt inn behov for store utvidelser av Ørland flystasjon mot vest. Utvidelsen ser ut til å dreie seg om ca. 1300 daa dyrket mark, hovedsakelig fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Også fra tidligere inngår svært store arealer med dyrkamark på flystasjonens areal. Jorda leies av gårdbrukere og Forsvaret legger opp til mulig leie også i nytt område. Men jordbruk på flystasjonens restarealer har vist seg å være utfordrende, med betydelige restriksjoner på driften og streng adgangskontroll.

Etter besøket på flystasjonen, kjørte vi rundt kampflybasen i buss og fikk orientering fra Ørland kommune. Blant annet kjørte vi på en del av fylkesveien på vestsiden av flystasjonen som vil måtte stenges med innmeldt utvidelse. Her blir det behov for en fornuftig løsning for adkomst slik at landbruksarealene kan driftes. Erfaringer med den nye flytypen F-35 og ønske om større fleksibilitet gir behov for endret flymønster. Nytt flymønster gjør at grensene for rød og gul støysone flytter seg østover og nye områder havner innenfor sonene, bl.a. må en gård innløses.

Vi hos Statsforvalteren vil trolig måtte ta stilling til en særdeles utfordrende jordvernsak når kommuneplanens arealdel kommer på høring i 2027. Jordvernet har blitt kraftig innskjerpet og i større grad koblet til samfunnssikkerhet og beredskap. Samtidig har behovet for et styrket forsvar økt betraktelig. Selv om forsvar er en viktig samfunnsinteresse blir det viktig for oss å få nærmere redegjørelse om hvor stor utvidelse som er strengt nødvendig og hvordan det bedre kan legges til rette for drift av jordbruksarealene på flystasjonens areal. Det vil uansett være krevende å basere langsiktige investeringer i melk- eller kjøttproduksjon på jordbruksarealer som ligger innenfor et militært område og er underlagt særlige restriksjoner. Eventuell drift av arealer innenfor basen må snarere anses som et supplement enn som en reell erstatning for jordbruksarealer som tas ut av ordinær landbruksdrift. Vi vil derfor også ha behov for redegjørelse om hvordan aktive bønder skal sikres arealer utenfor flystasjonens gjerder for å drive videre, dersom de mister dagens arealgrunnlag.

 

Kontaktperson: Laila Marie Sorte, e-post: laila.sorte@statsforvalteren.no

Handlingsplan for meir matkorn i Trøndelag

Det er eit nasjonalt mål om å auke sjølvforsyningsgraden frå dagens 40 prosent til 50 prosent innan 2030. For å nå dette målet må produksjon av norsk matkorn opp. Trøndelag er ein viktig matregion, og produserte om lag 15 % av norsk korn i 2023. Storparten av dette blir brukt til kraftfôr.

“Handlingsplan for meir matkorn i Trøndelag” set mål for matkornproduksjon i fylket. Planen viser mogelegheiter og utfordringar og foreslå tiltak for å nå måla. Handlingsplanen går inn på situasjonen i dag og korleis verdikjeda og marknaden fungerer.

Landbruksforum i Trøndelag, som består av partnarskapet i landbruket, har gjeve oppdraget om å utarbeide Handlingsplanen. Den er forankra i Regional delplan landbruk for Trøndelag (Trøndelag fylkeskommune, 2025).

Storparten av kornet i Trøndelag er bygg, ein kornart som er godt tilpassa klimaet og sesongvariasjonane i fylket vårt. Det blir og dyrka noko havre og kveite i Trøndelag.

Planen peikar på utfordringane for Trøndelag. I tillegg til klima og det trønderske vêret, ligg det ei utfordring i dagens mattaks- og lagerinfrastruktur som i stor grad er tilpassa fôrkorn. Det er og behov for meir kapasitet til tørking, lagring og sortering av ulike matkornkvalitetar.

For å auke produksjonen av matkorn, må det og vere ein etterspurnad etter matkorn. Offentleg sektor kan spele ei viktig rolle i å etterspørje trøndersk korn til sine måltid. Gjennom innkjøp til skular, barnehagar, sjukehus og kantiner, skaper ein eit større markand for regionale råvarer. Det styrker verdiskapinga lokalt og aukar kunnskapen om matkorn og matkultur.

Fleire handverksbakeri, gardsmøller og lokalmatprodusentar har teke teke i bruk lokalt korn. Nye produkt og bruksområde kan auke etterspurnaden etter bygg, havre og andre kornslag. Trøndersk havre held ofte matkvalitet og kan fungere som ein viktig beredskapsressurs ved svake avlingar på Austlandet.

Det er viktig å styrke samarbeid mellom aktørane i verdikjeda og byggje kompetanse om matkorn i alle ledd. Vi har gjennom arbeidet med Handlingsplan matkorn sett ein retning for å få meir produksjon og bruk av trøndersk matkorn. Planen legg til rette for samhandling og organisering av arbeidet, og peiker på konkrete tiltak. Eit konkret tiltak er at det blir etablert eit trøndersk matkornpartnarskap.

Kontaktpersonar: Anders Mona, e-post: anders.mona@statsforvalteren.no, Ingrid Reiersen, e-post: ingrid.reiersen@statsforvalteren.no og Marit Nestande, e-post: marit.nestande@statsforvalteren.no

LIVE-podcast fra Framtidsfredag – Mat i krise og krig

Framtidsfredag er et årlig arrangement med mange foredrag i forbindelse med Steinkjerfestivalen, og skal være Trøndelags viktigste møteplass for framtidsdialog om samfunnsutvikling både nasjonalt og regionalt.

I år ble det arrangert en serie LIVE-podcaster med landbruksrelaterte tema under overskrifta “Mat i krise og krig”. Anders Mona, fylkesagronom hos Statsforvalteren i Trøndelag deltok på podcasten “Når regnet blir for mye – og tørken for lang”. Sammen med leder i Trøndelag Bondelag Anette Brede diskuterer de hvilken virkning klimaendringene har fått og vil få for Trøndelag, hvilke tiltak bøndene bør gjøre og generell beredskap innen landbruket.

• Du kan høre hele podcasten her.

Kontaktperson: Anders Mona, e-post: anders.mona@statsforvalteren.no

Resiliens på tvers, for økt mat og forsyningssikkerhet

Statsforvalteren i Trøndelag deltar i prosjektet “Resiliens på tvers”, et interregprosjekt om mat- og forsyningssikkerhet på tvers av riksgrensa mellom Norge og Sverige. Vi samarbeider med Sintef samfunn og Husholningsselskapet i Jämtland om ledelse av prosjektet. Kommunenes rolle i matberedskapsarbeidet er tema for arbeidspakken som Statsforvalteren har ansvaret for.

Det er arrangert fysiske og digitale samlinger for kommunene i både Jämtlands län, og i Trøndelag fylke. Det er også gjort kartlegging av status for kommunenes arbeid med mat- og forsyningssikkerhet, og det vil bli gjennomført en beregning av dagens forsyningsbalanse på kaloribasis, der vi ser på forbruket i forhold til produksjonen i den enkelte kommune og region.

Et viktig mål i prosjektet er at kommunene skal styrke sitt arbeid med planer og strategier for økt beredskap, og at mat og forsyningssikkerhet skal være en viktig og integrert del av dette.

Satsinga vil også bli kobla til arbeidet med å styrke sammenhengen mellom lokal matproduksjon og lokalt forbruk, der bærekraftig offentlig innkjøp av mat er et viktig virkemiddel. Sentralt i beredskapsarbeidet er at vi skal ha en beredskap som kan opprettholde samfunnsfunksjonene over tid. Matproduksjon og matforsyning er kritiske samfunnsfunksjoner som må opprettholdes og fungere over tid når krisen måtte ramme oss.

Satsinga passer godt inn i arbeidet med å følge opp Statsforvalterens oppdrag med å styrke beredskapen innen matproduksjon og forsyningssikkerhet.

Kontaktperson: Anstein Lyngstad, e-post: anstein.lyngstad@statsforvalteren.no

Våt og kald vekstsesong i Trøndelag

Trøndelag har i år opplevd en spesielt fuktig og kjølig vekstsesong, gjennomsnittstemperaturen i sommer har ligget 2-3 °C under normal.  Alle sommermånedene var kjølige, og det var også mange regnværsdager. Juli hadde 28 og august hadde 20 dager med regn. September ble ikke stort bedre, med vekslende vær, fortsatt mange dager med regn, og lite sammenhengende sol. Veksten har vært bra, men vanskelige innhøstingsforhold har satt sitt preg på sesongen. Mange grasprodusenter opplever reduserte avlinger, og spesielt redusert kvalitet som følge av dette. En del har også hatt utfordringer med å få spredd all husdyrgjødsla innen fristen.

Mye av kornet ble seint modent og hadde høgt vassinnhold da det ble høsta, men mange steder ble avlingene likevel gode. For en del kornprodusenter blir det imidlertid produksjonssvikt som følge av for mye regn, legde og dårlige høsteforhold.

For potet og grønnsaker har veksten vært bra, og mange har fått gode avlinger. Men også her har innhøstingsforholda vært utfordrende. For dem som har seine potetsorter som er satt på tung jord, ble situasjonen vanskelig.  Bærprodusentene har opplevd en del overvintringsskade etter den kalde og snøfattige vinteren, og en sommer med lite sol har heller ikke vært gunstig for frukt- og honning- produksjonen.

Ved starten av oktober var det ca. 200 produsenter som hadde meldt at de forventer produksjonssvikt grunnet klima. Statsforvalteren regner med at dette tallet vil øke en del utover høsten.

Den kjølige sommeren har også hatt innvirkning på beitesesongen, spesielt for utmarksbeitinga.  Lammevektene har vært noe lavere enn vanlig i år og en del saubønder har utsatt sine slaktetidspunkt for å kunne øke slaktevektene noe utover høsten.

Kontaktperson: Anstein Lyngstad, e-post: anstein.lyngstad@statsforvalteren.no

Stor etterspørsel etter midler til tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

De siste årene har det blitt gjennomført mange gode prosjekt ved hjelp av tilskudd til spesielle miljøtiltak (SMIL). Disse midlene skal gå til prosjekter som gjør en innsats for å ta vare på kulturlandskapet eller kulturminner i jordbruket, eller prosjekter som bidrar til å redusere forurensing fra jordbruket. For å kunne motta tilskuddet skal miljøinnsatsen være utover det som forventes gjennom vanlig jordbruksdrift, altså utover det som er lovpålagt, eller det som følger av vanlig vedlikehold. Midlene har gått både til tiltak i kulturlandskapet og hydrotekniske tiltak, men etterspørsel etter midler til hydrotekniske tiltak har vært klart størst. I snitt har mellom 60 og 80 prosent av midlene gått til hydrotekniske tiltak de siste fem årene. Kulturlandskapstiltak kan være å restaurere en steingard eller en høyløe, eller å restaurere et areal som har vært ute av drift for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Eksempler på hydrotekniske tiltak kan være å sikre en bekk mot erosjon ved for eksempel steinsetting, eller å reparere en samlekum som ikke lenger er dimensjonert for nåtidens nedbørsmengder.

De to siste vekstsesongene har vært preget av mye nedbør, og det har kommet fram at en god del hydrotekniske anlegg nå er modne for oppgradering. Tildelte midler til fylket har økt de siste årene, og det er i 2026 innvilget over 40 millioner kroner til gode og viktige miljøtiltak i jordbruket! Vi ser ulike tendenser i ulike regioner i fylket. I kornområdene prioriterer mange kommuner hydrotekniske tiltak høyt, mens kulturlandskapstiltak ofte er høyt prioritert i gras- og fjellområder. Det er bra at kommunene prioriterer det som er viktig hos dem, og at midlene kan bidra til å løse ulike utfordringer i de forskjellige regionene. Vi gleder oss over at aktiviteten er høy!

Det er svært positivt at midlene går til så mange forskjellige og viktige miljøprosjekt i jordbruket. Stor søknadsmasse i forhold til midler gjør imidlertid at både statsforvalter og kommune må gjøre strenge prioriteringer. Dette viste seg særlig i siste søknadsomgang i september hvor søknadsmassen var mange ganger større enn resterende tilgjengelige midler. Idet vi går inn i november er det på tide for kommunene å søke om tildeling av neste års midler. Vi forventer fortsatt høy aktivitet over hele fylket fremover.

Kontaktperson: Ingrid Reiersen, e-post: ingrid.reiersen@statsforvalteren.no

Konsesjonslovens regler om priskontroll på landbrukseiendom

I Trøndelag har vi på relativt kort tid sett flere større landbrukseiendommer til salgs med priser som umiddelbart kan synes å være lite forenlig med konsesjonslovens krav til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.

Høye priser på landbrukseiendom kan bidra til at man ikke når de landbrukspolitiske målsettingene om rekruttering av ungdom inn i landbruksnæringen, langsiktig og god ressursforvaltning og inntektsmuligheter som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket.

Vurdering av avtalt kjøpesum opp mot kravet om en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling er en del av konsesjonsvurderingen, og konsesjon kan avslås dersom avtalt kjøpesum er for høy i forhold til akseptabel konsesjonspris.

På bakgrunn av vår kontakt med kommunene ser vi at det kan være krevende å forvalte den priskontrollen som ligger i § 9a i konsesjonsloven. Færre og færre kommuner har fagpersoner med kompetanse på verdivurdering av fast eiendom. Dette kan over tid øke risikoen for at konsesjonslovens målsetting om å holde prisene på landbrukseiendom på et akseptabelt nivå ikke oppnås.

Statsforvalteren har over tid tilbudt kommunene flere kurs i verdsetting etter prinsippene som følger av konsesjonsloven. Likevel er priskontroll et stadig tilbakevendende tema når vi spør kommunene om hva de ønsker av kompetansehevende tiltak.

Statsforvalteren har få klagesaker etter konsesjonsloven der priskontroll er et tema. Vi erfarer at en del kommuner kan ha høy terskel for å avslå konsesjon på bakgrunn av en kjøpesum som kjøper og selger har blitt enige om. Vår opplevelse er likevel at kommunene er opptatt av at priskontrollen skal virke etter sin hensikt. Uten en viss grunnkompetanse i verdsetting av fast eiendom, er det imidlertid krevende å sette kunnskap ervervet gjennom sporadisk kursing ut i praktisk verdivurdering. 

Dette temaet er blitt ytterligere komplisert etter at en eier har fått rett til å kreve bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndighetene om hvor høy pris som kan godtas, jf. § 9a andre ledd. Vi er kjent med at kommuner som selv hverken har kapasitet eller kompetanse til å foreta verdsetting av eiendom har kjøpt kompetanse fra en takstmann for å få gitt en slik forhåndsuttalelse. Denne utviklingen er bekymringsfull med tanke på et allerede presset kommunalt apparat. Statsforvalteren i Trøndelag har derfor støttet forslaget om at denne regelen tas bort.

Kontaktperson: Trine Gevingås, e-post: trine.gevingas@statsforvalteren.no

KDD har avgjort innsigelser til kommuneplanens arealdel 2022-2034 for Trondheim kommune

Hvordan gikk det så med jordvernet?

Statsforvalteren hadde innsigelse til næringsbebyggelse på Rotvoll-trekanten/Øvre Rotvoll. Statsforvalteren mener at arealet som ikke trengs til bussdepot og andre offentlige utbyggingsbehov må videreføres som LNFR-formål. Kommunal- og distriktsdepartementet godkjente imidlertid at det som ikke trengs til nytt bussdepot og andre nærmere definerte samfunnsnyttige funksjoner brukes til næringsformål.

Fylkeskommunen hadde innsigelse til at Presthusjordet ble avsatt til LNFR i stedet for utbyggingsformål med mulighet for bussdepot. Siden Presthusjordet ikke lenger er aktuelt som fremtidig bussdepot, godkjente KDD kommunens vedtak om å tilbakeføre området til LNFR-formål.

Stasforvalteren hadde innsigelse til næringsbebyggelse på Øvre Rotvoll sør. Statsforvalteren mener at arealet må tilbakeføres fra bolig til LNFR-formål i lys av den innskjerpete nasjonale jordvernpolitikken. KDD var enig i dette da forslaget er i strid med den nasjonale jordvernstrategien, og samfunnsnytten av foreslått omdisponering ikke er så stor at dyrka mark bør tillates bygd ned. Området settes av til LNFR-formål.

Statsforvalteren hadde innsigelse til et mindre næringsareal på dyrkajord i Bratsbergvegen 139. Statsforvalteren mener at omdisponeringen medfører en bit-for-bit-nedbygging av et sammenhengende jordbruksareal. KDD mente omdisponeringen av dyrket mark og virkningene for landsbrukshensyn er svært begrenset, og godkjente næringsarealet.

Alt i alt kan en vel i si at det både kunne gått bedre og verre for jordvernet. Uansett vil vedtaket trolig bety store røde tall på omdisponeringsstatistikken for Trondheim kommune og Trøndelag de nærmeste årene.

• Les hele saken

Kontaktperson: Laila Marie Sorte, e-post: laila.sorte@statsforvalteren.no