Fyrste spadetaket på utviding av Q-meieriene, Klepp

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale tok det fyrste spadetaket på utbygginga av Q-meiriene sitt anlegg på Klepp, Rogaland.

 Det er ei viktig avgjerd for landet når Q-meieriene nå har bestemt seg for å byggje ut, seier Jon Georg Dale. – Norske forbrukarar ønskjer mangfald og høve til å velje mellom produkt frå fleire produsentar. Dette har Q-meieria medverka til gjennom 20 år og har m.a. gitt den norske forbrukaren fleire nye yoghurt-typer, seier Dale som strekar under at Q-meieriene si produktutvikling er basert på norsk mjølk.

– Vi har sett ein stor auke i produktutvalet også innan ost, men mangfaldet her baserar seg i stor grad på import. Q gir mangfald basert på norske råvarer. Derfor er satsinga deira viktig i nasjonal målestokk. Det er bra for norske mjølkebønder at det er konkurranse om mjølka dei leverer. Det styrkar konkurransekrafta til norsk mjølk i møte med importvarer, seier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. 

6300 rutemeter og 200 millioner

Nybygget til Q-meieriene vil bli på inntil 6300 kvadratmeter og er kostnadsrekna til kring 200 millioner kroner. Anlegget skal etter planen takast i bruk ved årsskiftet 2019/2020. Q har i dag kring 20 prosent av den norske marknaden for drikkemjølk og 10 prosent på yoghurt. Målet er å auke til 30 prosent av både mjølke- og yoghurt-marknaden. 

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale tek det første symbolske spadetaket medan Q-sjef Bent Myrdahl, til venstre, og Terje Halleland tek av for det jærske veret.
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale tek det første symbolske spadetaket medan Q-sjef Bent Myrdahl, til venstre, og Terje Halleland tek av for det jærske veret. Foto: Tore Myrstad

 

Konkurranse i melkesektoren

  • Tidligere var meierisektoren i Norge helt dominert av meierisamvirket (Norske meierier, nå: Tine) 
  • De siste 20 årene har det vært et politisk mål å få mer konkurranse i sektoren. 
  • Prisutjevningsordningen for melk er en av reguleringene i meierisektoren. Den har blant annet tre konkurransefremmende tiltak:
    1. Differensierte avgifter og tilskudd som gir Tines konkurrenter 27 øre lavere melkepris.
    2. Distribusjonstilskudd for flytende produkter.
    3. Særskilt kapitalgodtgjøring for melk fra egne produsenter. 
  • Flere uavhengige aktører har de siste årene etablert seg i bransjen. De største er Q-meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet. 
  • Den 1. juni la Landbruksdirektoratet fram en rapport som evaluerer de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk. Konklusjonene er at det har blitt mer konkurranse i meierimarkedet, og at nye aktører har styrket og stabilisert sin situasjon. Antall yoghurt og osteprodukter har økt betydelig. Det samme har antall lokalprodusenter i ostemarkedet. Departementet vurderer for tiden oppfølgingen av Landbruksdirektoratets rapport. 
  • I Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling heter det: Regjeringen er opptatt av at konkurransen i meierisektoren skal fungere godt. Konkurransen i melkemarkedet må videreutvikles til beste for forbrukerne. Regjeringen følger konkurransen i melkemarkedet tett og vil evaluere og foreslå endringer i de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk. Regjeringen mener utover dette det er særskilt behov for å vurdere situasjonen for uavhengige meierier med egne leverandører. 
  • I brev av 3. april 2017 fastsatte Landbruks- og matdepartementet at satsen for spesiell kapitalgodtgjørelse i prisutjevningsordningen skal beregnes som et gjennomsnitt av Tine Industriers utbetaling de tre foregående år med et tillegg på 5 øre.
Q-spade.
Q-spade. Foto: Tore Myrstad