2025 var et rekordår for norsk skogbruk. Det ble utført ungskogpleie på 357 000 dekar nasjonalt, som er det høyeste siden tidlig 2000 tallet. Det ble hogd 13,47 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål. Det er en økning på 960 000 kubikkmeter fra 2024.

Den høye aktiviteten i skogen, bidrar til at etterspørselen etter frø også øker. Frøsalget av furu økte i 2025 med nær 86 prosent, mens frøsalget av gran fikk en oppgang på nær 10 prosent.

– Uten sikker og stabil tilgang på frø av god kvalitet, som egner seg for de klimatiske forholdene der det skal vokse opp, vil vi ikke lykkes med foryngelsesarbeidet. Skogen som forynges i dag skal vokse i en tid der klimaet kommer til å endre seg mer og raskere. Dette stiller store krav til tilpasning av skogforvaltningen, og ikke minst til tilpasning av det frø- og plantematerialet som skal benyttes, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen besøker skogfrøverket på Hamar.
Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen besøker skogfrøverket på Hamar som har ansvar for å forsyne hele landet med skogfrø av god kvalitet. Foto: Tord Kristian Skancke

Robuste og vekstkraftige planter

Gjennom foredlingsarbeidet i frøplantasjene spiller skogfrøverket en viktig rolle i å sikre at skogbruket har tilgang på plantemateriale som er tilpasset klimaet de skal vokse i. Det utvikles frø som gir mer robuste og vekstkraftige planter som både bidrar til arealaffektiv produksjon av kvalitetstømmer og økt opptak av karbon. Høy genetisk variasjon i materialet gjør skogen mer robust for klimaendringer.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen besøker Skogfrøverket på Hamar som har ansvar for å forsyne hele landet med skogfrø av god kvalitet.
Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen besøker Skogfrøverket på Hamar som har ansvar for å forsyne hele landet med skogfrø av god kvalitet. Foto: Tord Kristian Skancke

Økte bevilgninger

Skogfrøverket mottar 20 millioner kroner i tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet i 2026. Bevilgningen er økt med 3 millioner kroner siden i fjor, for å styrke arbeidet med å følge opp foredlingsstrategien og klimatiltakene. Dette innebærer både en videreføring av foredlingsarbeidet for gran og en økt innsats for foredling av furu og lauvtrær som eik, bjørk, svartor og andre nye treslag som blir aktuelle med moderate til kraftige klimaendringer.