Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Innlegg på seminar om ansvarlig næringsliv

* Sjekkes mot fremføring

 

Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen. Det er hyggelig å være her med dere, fysisk! 

**

I 1948 anerkjente for første gang 48 stater at alle mennesker har noen rettigheter som er ufravikelige.

Norge hadde allerede inkludert flere av disse rettighetene i Grunnloven fra 1814.

Noen år senere ratifiserte vi erklæringen om sivile og politiske rettigheter. Og vi var det første landet i verden til å ratifisere ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter i 1990.

Ingen kan være i tvil om at Norge setter menneskerettigheter høyt. Engasjementet for menneskerettigheter er en viktig del av hvem vi er, og hvordan verden ser oss.

Dette engasjementet tar vi med oss når vi nå skal inn i Sikkerhetsrådet, verdens viktigste beslutningsorgan

**

Men Norges internasjonale engasjement strekker seg til flere områder.

For å få i stand det velferdssamfunnet vi har i dag, har vi vært avhengige av internasjonal handel.

Handelsavtaler med over 29 land har gitt norsk næringsliv tilgang til viktige markeder, og gitt norske forbrukere tilgang til flere og billigere varer.

Og frihandel har ikke bare vært en gevinst for oss.

Land som før var fattige har fått tilgang til store investeringer fra utlandet, og norske bedrifter har skapt arbeidsplasser for tusenvis av mennesker verden over.

Samtidig vet vi at stadig billigere produkter og produksjon bidrar til å sette arbeidsforholdene i globale leverandørkjeder under press.

Vi vet at det begås menneskerettighetsbrudd, og vi vet at tusenvis av mennesker jobber under slaverilignende forhold, hver dag, verden over. Her må vi ta ansvar.

**

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, utgjør det internasjonale rammeverket for næringslivets menneskerettighetsansvar.

Regjeringen forventer at norske selskaper kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper.

I det ligger det en klar forventning om at alle bedrifter utfører aktsomhetsvurderinger for å unngå skade på mennesker, samfunn og miljø.

Regjeringen tydeliggjør blant annet disse forventningene i Eierskapsmeldingen, hvor vi gir klart utrykk for at de statseide selskapene skal være ledende i arbeidet med ansvarlig virksomhet og bærekraftig verdiskaping. Eierskapsmeldingen blir lest med argusøyne av alle de 73 selskapene der staten har eierandel.

Regjeringen skal også legge til rette for at norske bedrifter kan bidra i oppfølgingen av bærekraftsmålene.

Vi skal satse på grønne og bærekraftige løsninger.

Og skal blant annet bli best i verden på null- og lavutslippsløsninger til skipsfartsnæringen.

Vi skal også fortsette å jobbe for bærekraftig forvaltning av havressursene våre, og mot en mer sirkulær økonomi. 

For at vi skal klare dette er vi avhengige av tettere samarbeid mellom myndighetene, næringslivet, akademia og sivilsamfunnet.

Skal vi nå 2030-agendaen er det avgjørende at vi jobber sammen.

**

Alt dette er viktig for at mennesker skal få leve livene sine i verdighet og frihet.

Men det er også et viktig konkurransefortrinn.

Norsk næringsliv har et godt rykte verden over.

Og i tiden fremover vil stadig flere investorer, kunder og myndigheter være opptatt av at bedrifter driver forretning på en ansvarlig og bærekraftig måte.

Det vil være god forretning å ha en tydelig strategi for å hindre skade på mennesker, samfunn og miljø.

**

De to undersøkelsene som legges frem i dag gir verdifull informasjon om hvordan norske selskaper jobber med menneskerettigheter og aktsomhetsvurderinger.

Kontaktpunktet rapporterer at 45 prosent av selskapene i undersøkelsen trenger mer kunnskap for å kartlegge risiko knyttet til mennesker, samfunn og miljø. Det tallet er for høyt, og viser at vi har en vei å gå.

At kun 7 prosent av bedriftsledere med internasjonal virksomhet har satt seg inn i OECDs retningslinjer, er enda mer bekymringsverdig.

Det viser at regjeringen har en jobb å gjøre med å tydeliggjøre forventninger om ansvarlig næringsliv til norske bedrifter.

Men vi har også grunn til å være stolte av norsk næringsliv. Når Amnesty melder at et stort flertall av norske bedrifter har strategier på plass for å drive ansvarlig, er det positivt.

Norske bedrifter i utlandet jobber ikke bare for seg selv, de er viktige ambassadører for Norge, og skal opptre ansvarlig.

**

Noen vil kanskje si at regjeringen går for langt i å forvente at bedrifter også skal bidra til økonomiske, miljømessige og sosiale fremskritt verden over.

At bedrifter først og fremst skal drive god business, ikke opptre som menneskerettighetsorganisasjoner.

Men næringslivet er selv tjent med å drive ansvarlig.

Og som viktige samfunnsaktører må selskapene sikre at verdiskapingen ikke går på bekostning av menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljø.

**

Jeg vil avslutte med å takke Amnesty og Kontaktpunktet for arbeidet dere har gjort med disse rapportene. Undersøkelsene gir oss en god pekepinn på hva vi må bli bedre på, og danner et viktig grunnlag for vårt videre arbeid med ansvarlig næringsliv.

Jeg ønsker dere lykke til med møtet, og ser frem til å fortsette det gode samarbeidet med dere, for å sikre et ansvarlig og bærekraftig næringsliv.

Takk for oppmerksomheten.

***

Til toppen