Historisk arkiv

Innvandrerungdom sliter mer med å få læreplass

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Det var kun 58 prosent av innvandrerungdom som søkte om læreplass som fikk det i 2016 og 2017. Blant øvrig ungdom var det hele 75 prosent. Det viser en ny analyse fra Utdanningsdirektoratet. – Det er mye som går bedre med yrkesfagene. Flere tar yrkesutdanning og stadig flere får læreplass. Samtidig sliter yrkesfagelever med innvandrerbakgrunn oftere med å komme ut i lærebedrifter. Jeg vil at flere skal få muligheten til å fullføre med fagbrev, fordi det er nøkkelen til arbeidslivet og til å bli godt integrert, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

I dag publiserte Utdanningsdirektoratet en ny analyse der de ser på hvordan det gikk med de som søkte om læreplass i 2016 og 2017. Analysen viser at ungdom med innvandrerbakgrunn sliter mer enn øvrig ungdom med å få læreplass:

  • Blant ungdom som har innvandret til Norge fikk 57,9 prosent læreplass
  • Blant norskfødt ungdom med to utenlandsfødte foreldre fikk 58,3 prosent læreplass
  • Blant ungdom i øvrig befolkning fikk 74,6 prosent læreplass

 Tar grep i områdesatsing

Analysen viser at innvandrerungdommen som søker om læreplass i snitt har høyere fravær og lavere karakterer enn øvrige ungdom, og de har i større grad foreldre med kun grunnskoleutdanning. Utdanningsdirektoratet mener imidlertid at det er for tidlig å konkludere med at dette er hele forklaringen på hvorfor innvandrerungdom sliter mer med å få læreplass, og vil undersøke temaet nærmere i et eget statistikknotat i 2019.

Regjeringen varsler grep i sin områdesatsing til Oslo Sør.

– Det er alvorlig at innvandrerungdom har større problemer med å få læreplass Jeg merker meg også at ungdom født i Norge sliter like mye som de som har innvandret. I den nye områdesatsingen til Oslo Sør legger vi vekt på å styrke arbeidet med gjennomføring i videregående skole. Det gir rom for nye grep som kan gi flere innvandrerungdom læreplasser. Vi må også se nærmere på Utdanningsdirektoratets undersøkelser når disse er klare, sier Sanner.

Innvandrergutter sliter mer enn jentene

Innvandrerbakgrunn ser ut til å ha en noe sterkere betydning for gutter som søker læreplass enn for jenter. For eksempel får nær 70 prosent av jenter med innvandrerbakgrunn læreplass, mens omlag 55 prosent av gutter med innvandrerbakgrunn fikk læreplass.

Karakterer teller, men ikke foreldrenes utdanningsnivå

Når analysen ser på alle yrkesfagelever som har søkt om lærekontrakt, finner den at svake karakterer og høyt fravær reduserer sjansen for å få læreplass. Den samme analysen viser også at foreldres utdanningsbakgrunn har liten betydning for om elever får lærlingekontrakt eller ikke.

– Vårt mål er at alle elever skal ha mulighet til å lykkes i skolen uavhengig av foreldrenes utdanningsnivå. Det er derfor godt å se at elevene har de samme mulighetene når de går på yrkesfag, uavhengig av om foreldrene har lang utdanning eller ikke, sier Sanner.

Yrkesfag er blitt mer populært

I 2017 var det nesten 29 000 søkere til læreplass. Det er det høyeste antallet søkere siden 2011 og rekordmange av disse – 72 prosent – fikk læreplass. Omtrent halvparten av søkerne til videregående opplæring velger et yrkesfaglig utdanningsprogram. Under halvparten av disse ender imidlertid opp med yrkeskompetanse.

– For noen uker siden kom foreløpige tall som tyder på at antall lærekontrakter kommer til å øke for tredje år på rad. Dette er gode nyheter, men det er imidlertid store forskjeller mellom fylker og fag når det gjelder andelen som får læreplass. Derfor er yrkesfag en av de viktigste utdanningssatsingene til regjeringen, og vi jobber blant annet med å fornye yrkesfagene slik at elevene få tidligere spesialisering og får lære mer om fagene de skal jobbe om faget de skal jobbe med, sier Sanner.

Fra høsten 2020 kommer den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Flere elever skal få spesialisering fra start. Antallet utdanningsprogram utvides fra 8 til 10. Fellesfagene skal fornyes og gi en sterkere yrkesretting av fellesfagene, slik at de er i tråd med det ungdommen møter i arbeidshverdagen.

Les Utdanningsdirektoratets analyse Utdanningsspeilet 2018

Fakta om yrkesfag

  • I 2017 var det nesten 29 000 søkere til læreplass. Om lag 8000 av disse sto uten læreplass ved utgangen av 2017. 5500 av disse hadde ungdomsrett.  
  • Ungdommen som har innvandret eller som har foreldre som har innvandret utgjorde 4398 av til sammen 35 441 søkere.
  • Nærmere 40 prosent av de som ikke fikk læreplass innen 31. desember 2017 er likevel i gang med fagopplæring i løpet av skoleåret 2017-18, enten fordi de får læreplass senere, er lærekandidater eller går i fagopplæring i skole.
  • 1 av 5 søkere som ikke fikk læreplass har Udir ikke informasjon om hva gjør.

Fakta om regjeringens satsinger på yrkesfag

  • Ny struktur for yrkesfaglige utdanninger: Fra 2020 vil elevene få tidligere spesialisering.
  • Fornyer fellesfagene i videregående opplæring, og styrker med dette yrkesrettingen av fellesfag som matematikk og norsk.
  • Et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen.
  • Fortsetter satsing på etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere gjennom Yrkesfaglærerløftet. Hospiteringsordning og lektor 2-ordning for yrkesfag videreføres.
  • Yrkesfagelever får rett til påbygg etter ferdig fagbrev. Det gjør veien fra yrkesfag til høyere utdanning enklere for de som ønsker dette.
  • Lærlingtilskuddet har blitt økt syv ganger med totalt 21 000 kroner per lærekontrakt. Det gjør det lettere for bedrifter å ta inn lærlinger.
  • Skjerpet krav om bruk av lærlinger ved offentlige anbud og ny strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter.
  • Gjort det mulig å bytte fra studieforberedende linjer til yrkesfag uten å gå et år om igjen.
  • Regjeringen styrket yrkesfag og fagskolene med over 70 millioner kroner i 2018. Det kommer på toppen av om lag 600 millioner i yrkesfagløft mellom 2013 - 2017.
  • I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å forsterke satsingen på yrkesfag med 30 millioner kroner. Det skal blant annet gå til å styrke yrkesfaglærernes kompetanse og til å løfte faget yrkesfaglig fordypning.