Sjekkes mot framføring

Overlevende, veteraner, ambassadører,
kjære venner,

Om skogen kunne vitne, om trær kunne snakke, om marken under oss kunne skrike. . .

Under Den annen verdenskrig ble 74 jugoslaviske fanger skutt og drept her i Falstadskogen. De ble henrettet.

De kom fra forskjellige steder i det tidligere Jugoslavia, de var serbere, bosniere og kroater.

Et tungt, dystert og vanskelig kapittel i europeisk historie bringer oss sammen nå.

*****

Falstadleiren fungerte under Den annen verdenskrig som krigsfangeleir og leir for politiske fanger. Det var den nest største leiren i Norge.

Falstadskogen var rettersted for den tyske okkupasjonsmakten: et sterkt symbol på hva mennesker – og ikke minst hva et system – i ytterste ondskap er i stand til å gjøre mot andre.

Symbol på meningsløshet, på den dype ensomhet fangene må ha opplevd, symbol på den urett, de ugjerninger, begått mot fanger i krig. Vi minnes Nordahl Griegs strofe; ”Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er”.

De jugoslaviske krigsfangene i Norge gjennomgikk spesielt store lidelser. Men mange fikk også hjelp fra norske borgere – ikke minst her i nærheten, naboer – og det utviklet seg et nært vennskap mellom krigsfangene og nordmennene som hjalp dem.

Dette ga spiren til norsk-jugoslaviske vennskapssamband og vennskapsbyer. Mange av disse vennskapssambandene er aktive fremdeles. Det er knyttet nære og personlige bånd mellom mennesker i Norge og i landene på Vest-Balkan. Det er også nær kontakt mellom vennskapsbyene og jevnlige besøk mellom disse byene.

De nære båndene bidro også til å etablere et nært vennskap mellom Norge og Jugoslavia.

Dette er videreført med landene som nå utgjør Vest-Balkan. Den norske regjeringen legger stor vekt på det gode forholdet til disse landene – og historien gir her en helt egen dimensjon til det aktive humanitære engasjementet vi fortsatt har i denne regionen.

Fortsatt bærer Falstadskogen på hemmeligheter.

Vi vet ikke det eksakte tall på mennesker som måtte bøte med livet her. – Heller ikke i døden ble fangene behandlet med verdighet og gitt en merket grav.

Men det er mitt håp at vi ved denne minnesteinen kan bidra til å hedre 74 falne jugoslaver.

Og det hviler en egen verdighet over denne markeringen ved at Falstad og Falstadsenteret nå forbindes med kunnskap, forskning, innsikt og formidling – videreformidling – av det som var. Av det som ikke må skje igjen.

*****

Det er med stor ærbødighet jeg på vegne av den norske regjering avduker minnesteinen over de 74 jugoslavene som ble henrettet her i Falstadskogen.

Fred over deres minne.