Innlegg på Kirkeneskonferansen 2015

Kirkenes, 4. februar 2015

- I dag er Kirkeneskonferansen en viktig møteplass for utenrikspolitikk og nordområdepolitikk. Det bør den fortsette å være. Ikke minst i disse dager, hvor vi møter en ny virkelighet og nye utfordringer fra vår nabo i øst, Russland, sa utenriksminister Børge Brende i sitt innlegg på Kirkenes-konferansen.

Kjære guvernør, ambassadører, fylkesordførere, ordførere,
kjære forsamling

  • Det politiske verdenskartet er i endring. Verden ser i økende grad østover og sørover.
    Men også nordover.
  • Her i nord ser vi konsekvensene av klimaendringene særlig tydelig.
    Havet blir varmere.
    Isen trekker seg tilbake. 
  • Her i nord ser vi nye muligheter for handel og transport.
    For gruvedrift og oljeutvinning.
    For forskning og utdanning.
    Derfor øker den internasjonale interessen for nordområdene. 
  • Norge står sentralt i denne utviklingen.
  • Vi ønsker å gripe de mulighetene som et mer tilgjengelig Arktis byr på. Det samme ønsker de andre arktiske statene.
    Vi må gjøre dette på en ansvarlig måte.
    Og vi må gjøre det i nært samarbeid med hverandre. 
  • Grunnmuren må være solid:
    - Respekt for folkeretten
    -  Ansvarlig ressursforvaltning
    -  og internasjonalt samarbeid.
    Dette er avgjørende for en fredelig og bærekraftig utvikling i nord. 
  • Sverige og Finland er blant våre nærmeste samarbeidspartnere. Enda tettere samarbeid med dem vil gi mer bærekraftig vekst.
  • Det er også budskapet i den nye rapporten «Vekst fra nord», som ble lagt frem på Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø nylig. Rapporten løfter frem flere områder der de nordiske landene kan vokse sammen. LNG og fornybare ressurser er ett av dem. Grønnere gruvedrift et annet. Også innen turisme og løsninger for is og kaldt klima er det potensial for vekst.
  • Men veksten vil ikke komme av seg selv. Hindringer må fjernes. Byråkrati må forenkles. Lovverk og regelverk må koordineres. Og vi må se nærmere på standarder for utdanning og kvalifikasjoner.
  • Sammen med mine kollegaer vil vi nå vurdere hvordan vi tar anbefalingene i denne rapporten videre.
  • Jeg inviterer dere alle til å komme med konstruktive innspill.

*

  • Det er en glede å være tilbake i Kirkenes. Dette er et utenrikspolitisk laboratorium.
  • Kirkenes har ikke minst vært viktig for utviklingen av Norges forhold til Russland i mer enn 20 år.
  • Da muligheten bød seg etter Sovjetunionens sammenbrudd, ble Kirkenes Barentssamarbeidets fødeby. Kirkenes ble sete for Barentssekretariatet og sentrum for utviklingen av folk-til-folk-samarbeidet med Russland.
  • I dag er Kirkenes-konferansen en viktig møteplass for utenrikspolitikk og nordområdepolitikk. Det bør den fortsette å være. Ikke minst i disse dager, hvor vi møter en ny virkelighet og nye utfordringer fra vår nabo i øst, Russland.
  • Jeg kommer til forholdet til Russland, men la meg først si noen ord om alt som går bra her i nord.

*

  • Nord-Norge har god økonomisk vekst. Ja, Nord-Norge vokser mer enn resten av landet. Ifølge konjunkturbarometeret for Nord-Norge, er vekstprognosene for BNP på tre prosent for i år og neste år. Prognosene for hele landet er på to prosent.
  • Samtidig er det et stort potensial for større verdiskaping her. Ikke bare innen petroleumsindustri og sjømatnæringen. Men også innen maritim sektor, romvirksomhet, mineralnæringen og reiseliv.
  • La meg ta noen eksempler.
  • Det meste av Norges lønnsomme mineralverdier, anslått til 1.400 milliarder kroner, ligger i nord.
  • Nord-Norge står for omtrent 30 prosent av sjømatnæringens nasjonale verdiskaping og har siden 2004 hatt en årlig vekst på over 20 prosent. Dette er opplagt to sektorer det må satses på.
  • Det ventes kraftig vekst i nordnorsk eksport også de neste årene: Seks-syv prosent årlig frem mot 2016. Det er grunn til å forvente at prisene på både sjømat og metaller vil stige på sikt.
  • Alt dette har selvsagt også betydning for sysselsettingen, som er forventet å vokse med to prosent frem til 2016.
  • Dette er oppløftende tall.
  • Det overordnede bildet er altså positivt. Men det er betydelige lokale variasjoner i nord. Handelen over grensen har gått ned. I det siste har prisen på malm og olje gått sterkt ned. Det bidrar til usikkerhet.
  • Den usikkerheten kjenner dere til. Men dere kjenner også til mulighetene. Det er dere – som med kunnskap, pågangsmot og gjennomføringskraft – kan skape en robust landsdel fremover – også i fortsettelsen.
  • Regjeringen skal legge til rette for dette.
  • Bevilgningen til nordområdetiltak over statsbudsjettet for 2015 er på nærmere 2,7 milliarder kroner. Det er en økning på nesten 350 millioner kroner fra 2014.
  • Det viktigste er imidlertid ikke tallene, men hvordan vi bruker pengene. Vi prioriterer fem områder:
  • internasjonalt samarbeid,
  • næringsliv,
  • kunnskap,
  • infrastruktur og miljøvern,
  • og sikkerhet og beredskap.
  • Vårt mål er å omgjøre kunnskap og ressurser til arbeidsplasser og verdiskaping.
  • Utenriksdepartementet har satt av 150 millioner kroner gjennom Innovasjon Norge til næringslivsprosjekter i nordområdene. Det gjelder for femårsperioden fra 2014 til 2019. Denne støtten ser vi resultater av her i Finnmark allerede i dag.
  • Norterminal har fått støtte til å tilby skip-til-skip-oljeomlasting i Bøkfjorden (som vi nesten kan se herfra). Dette kan legge til rette for nye industri- og logistikkprosjekter, noe som igjen kan skape nye arbeidsplasser og næringsutvikling.
  • Et annet eksempel er støtten til investeringsselskapet Forny Invest. De har fått støtte fra Innovasjon Norge for å gjennomføre en forstudie for etablering av et gründernettverk og inkubatormiljø her i Sør-Varanger. Dette er spennende. Og de som våger å satse nytt, skal ikke stå alene.
  • Regjeringen ønsker økt verdiskaping i mineralnæringen, innen olje og gass og leverandørindustrien. Utlysningen av 23. konsesjonsrunde viser dette. For første gang siden 1994 gis det tilgang til nye letemuligheter etter olje og gass i Barentshavet sørøst.
  • Regjeringen vil også videreføre mineralkartleggingen og kunnskapsinnhentingen om sjødeponi av avfall fra gruvevirksomhet.
  • Havet og dets ressurser har alltid vært grunnlaget for bosetting og bærekraftig næring i store deler av Norge. Slik skal det fortsette å være. Sjømatindustrien er viktig, og blir stadig viktigere, for Norge.
  • Til tross for det russiske importforbudet, ble det i 2014 eksportert norsk sjømatfor rekordhøye 68,8 milliarder kroner. Det er en økning på 12 prosent fra 2013.
  • Regjeringen ser nå på hva som er nødvendig for å sikre sjømatnæringen fortsatt konkurransekraft og stabile rammevilkår. Den spektakulære naturen i nord er et stort konkurransefortrinn for reiselivsnæringen.
  • Og turismen i Nord-Norge vokser. Fra 2013 til 2014 økte cruisetrafikken med ti prosent. I fjor økte antallet hotellovernattinger i Nord-Norge med ti prosent. Dette har mye å si for lokal sysselsetting.
  • Regjeringen vil bidra til gode og forutsigbare rammer for reiselivsnæringen ved å samle ressursene i større turistselskaper.
  • Disse eksemplene viser hvordan regjeringen legger til rette for å realisere mulighetene i nord.

*

  • Så til forholdet til Russland. Det er noe som opptar meg daglig. Og jeg vet at det er svært viktig for dere her i grenseregionen.
  • Vi må møte de nye utfordringene fra Russland sammen. Vi har det samme målet – vi ønsker oss et best mulig og mest mulig normalt forhold til vår nabo i øst.
  • Vi vet at viljen til samarbeid er til stede her i nord på den andre siden av grensen. Det at guvernøren i Murmansk, Marina Kovtun,  deltar her i dag, er et tydelig bevis på det. Det verdsetter vi.
  • Som naboer og arktiske kyststater har Norge og Russland mange felles interesser.
  • Gjennom flere tiår har vi samarbeidet om forsvarlig fiskeriforvaltning, økt sikkerhet til sjøs, bedre atomsikkerhet og forvaltning av miljøet og naturressurser.
  • Siden tidlig på 1990-tallet har folk i Finnmark og russere møttes daglig. På butikken, på skolen, i arbeidslivet og næringslivet.
  • Bånd er blitt knyttet. Tillit har vokst fram. Fra folk til folk. Innen utdanning, forskning og kultur. Blant urfolk og i sivilsamfunnet.
  • Barentssekretariatet er blitt en viktig ressurs for alle som ønsker å samarbeide med Russland i nord.
  • Vi har nå inngått en ny tre-årig avtale med Barentssekretariatet. Og vi har økt bevilgningen til litt over 140 millioner kroner over tre år.
  • Barents Spektakel er et grensesprengende eksempel på hva vi kan få til, når vi spiller på lag med hverandre.
  • Men vi kan ikke lukke øynene for at vi nå ser en annen utvikling i Russland enn den vi så på 90-tallet.
  • Vi står overfor en alvorlig situasjon i Europa. For første gang siden andre verdenskrig har et land tatt en bit av et annet land i Europa, i strid med folkeretten, som er vårt førstelinjeforsvar.
  • Det Russland vi har grense til bare noen kilometer herfra, er også det Russland som bruker militær makt mot sitt nabofolk i Ukraina. Norge kan ikke akseptere en slik politikk. Vi må ta avstand fra Russlands handlinger.
  • Å forsvare folkerettens prinsipp om at rett skal gå foran makt er grunnleggende viktig, ikke minst i et nordområdeperspektiv.
  • Vi står overfor et Russland som nekter sitt eget sivile samfunn å operere fritt. Som nekter dem å samarbeide med organisasjoner blant annet her i Norge. Flere av dere her i salen har fått erfare dette.
  • Alene kan ikke Norge gjøre mye som merkes. Det vi kan gjøre, er å stå sammen med nærstående land – de landene som deler våre demokratiske verdier og er villige til å forsvare dem.
  • Derfor må vi stå sammen om de restriktive tiltakene mot Russland selv om det svir også for oss selv.
  • Måten vi har valgt å reagere på står likevel ikke i motsetning til ønsket om å videreføre et godt og praktisk samarbeid med Russland.
  • Vi ønsker å bevare folk-til-folk-samarbeidet.
  • Vi ønsker å videreføre næringssatsingen, innenfor de begrensninger som settes av de restriktive tiltakene.
  • Vi fortsetter å utstede visum, legge til rette for grensepasseringer, arbeidstillatelser, grenseboerbevis og grensehandelen.
  • Det er også viktig å minne om at nordområdene fortsatt er en samarbeidsregion. En region kjennetegnet av fredelig, veletablert og velfungerende internasjonalt samkvem, som Arktisk råd og Barentssamarbeidet.
  • Lav spenning, respekt for folkeretten og samarbeid er viktige rammer for utvikling i nord. Det tjener oss alle.
  • Norge står rede til å gjenopprette normale forbindelser med Russland dersom russiske myndigheter legger om kursen, respekterer folkeretten, overholder Minsk-avtalene og bidrar til tillitsbygging. Men heller ikke før.
  • Jeg mener vi har funnet en riktig balanse i vårt tilsvar.

*

  • Til slutt vil jeg benytte anledningen til å berømme lokale aktører. Dere som hver dag legger ned en iherdig innsats for å realisere vår felles ambisjon. Nemlig å utvikle Nord-Norge til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner.
  • Det gjør vi best i et kreativt samspill mellom tradisjonelle næringer, kunnskap og moderne teknologi – og mellom fremsynte, engasjerte mennesker.