Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klimaløsning på overtid

Klimamøtet i Katowice i Polen ble over et døgn på overtid enig om felles regler for hvordan landene skal gjennomføre Parisavtalen. Enigheten betyr at verden er et viktig skritt nærmere målet om å begrense jordas oppvarming ned mot 1,5 grader.

- Jeg er godt fornøyd. Avtalen er avgjørende for at vi skal klare å unngå at oppvarmingen av jorda kommer over 1,5 grader. Norge har spilt en aktiv rolle for å få dette til, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Mer enn 190 land har meldt inn mål om å kutte utslipp for at vi sammen kan nå Parisavtalens mål. Med avtalen i Katowice har Parisavtalen fått et regelverk som forteller hvordan disse målene skal forstås, måles, rapporteres og etterleves.

Elvestuen har ledet sentrale diskusjoner om regler for utslippsreduksjoner under forhandlingene. Han har gjort dette sammen med sin kollega fra Singapore, miljøminister Masagos Zulkifli. Dette bidro til å sikre at alle land, både industri- og utviklingsland, skal bidra under Parisavtalen. Det var ikke klart før sluttforhandlingene startet. Reglene sikrer at landene gjør hva de har lovet og rapporterer om det. Dette er avgjørende for at vi får en gjensidig tillit mellom landene som har sluttet seg til avtalen.

- Det har vært vanskelige diskusjoner. 1,5-graders rapporten fra FNs klimapanel viser hvor alvorlig situasjonen er og at det haster. At verden nå er nødt til raskt å redusere utslippene, har til slutt vært med på å få til enighet om den nye avtalen, sier Elvestuen.

- Avtalen er et viktig skritt mot å målet i Parisavtalen om å redusere klimagassutslipp. Men det er ikke nok. Verden styrer mot en oppvarming på over tre grader. Derfor må verdens land komme med nye og sterkere målsetninger i 2020. Over 40 land har allerede lovet å øke sine ambisjoner når nye skal sendes inn i 2020. Det inkluderer også Norge som skal legge fram nye mål for 2030 til neste år, sier Elvestuen.  

Flere viktige stridsspørsmål ble ryddet av veien de siste timene under forhandlingene i Polen. Noen store utviklingsland har presset på for et strengere sett med regler for industrilandene enn for utviklingslandene. Nå er det enighet om ett sett regler, men at kravene til de ulike landene kan variere utfra landenes forutsetninger.

En viktig del av enigheten ligger også i forutsigbare rammer for støtte til utviklingslandenes arbeid med utslippsreduksjoner og til klimatilpasning, som handler om å håndtere konsekvensene av klimaendringer. Dette er avgjørende for at fattige land kan ta del i Parisavtalen og bygge framtiden på fornybare energikilder som sol og vind, og samtidig sikre sine innbyggere mot havnivåstigning, orkaner og flommer som rammer de fattigste aller hardest.

­­- Vi har i mange år gitt betydelige summer til klimafinansiering i utviklingsland. Viktigst er den norske støtten til bevaring av regnskog og tropisk skog. Vi har bekreftet at vi vil fortsette støtten til skogbevaring i utviklingsland fram til 2030. Vi har også gjentatt vårt løfte om å doble bidraget til det grønne klimafondet. Areal og skog står for en tredel av verdens klimaløsning. Norge vil holde fast ved, og øke, norsk klimafinansiering, sier Elvestuen.

 

 

 

 

Til toppen