Kontaktkonferansen

Tale av statsminister Erna Solberg på kontaktkonferansen med universitets- og høgskolesektoren på Sentralen i Oslo, 17. januar 2017.

Kjære alle sammen! Jeg er glad for å være her.

Et av hovedspørsmålene i dag er: Hvordan skape bedre kvalitet i høyere utdanning?

Et kvalitetsløft i høyere utdanning er avgjørende for å greie å håndtere omstillingen Norge er i.

Dere bidrar til et samfunn med mer og bedre kunnskap.

Og vi forventer at dere skal gjøre enda mer av det.

For å få til dette, er det en forutsetning å ta i bruk teknologiske nyvinninger.

Og finne nye, innovative måter å løse problemer på.

Produktivitetskommisjonen slår fast at konkurransekraften vår ligger i en arbeidsstyrke med:

  • Høy og relevant kompetanse
  • God omstillingsevne
  • Delta i teknologiutviklingen fremover

Jeg har møtt flere som har mistet jobbene sine i oljebransjen.

Mange er opptatt av at vi satser på å etablere nye arbeidsplasser lokalt.

De har selvsagt helt rett: Nye jobber må skapes.

Vi må mestre omstillingen til en økonomi der oljeaktiviteten ikke lenger er motoren for vekst.

Vi må jobbe med omstilling i praksis.

Som samfunn må vi gjøre omtrent det som virksomheter som Norwegian Pumps and Pipes gjør:

Ta teknologi fra petroleumssektoren og finne nye bruksområder innen helsesektoren – som et eksempel.

Jeg ønsker at dere bidrar med denne typen original tenkning.

For eksempel er hele bredden av realfag nødvendig for å forstå sammenhengen i klodens klima- og karbonkretsløp.

Omveltningene løfter også etiske, filosofiske, økonomiske og juridiske problemstillinger.

Vi trenger studenter med bevisstheten om at det ikke blir noen grønn konkurransekraft uten konkurransekraft.

Det ligger både utfordringer og muligheter i migrasjon og integrering.

Nøkkelen for god integrering er utdanning og arbeid.

Da flyktningestrømmen var på sitt høyeste i 2015, arrangerte dere akademisk dugnad.

Men en dugnad kan ikke vare i all evighet.

Vi må inkludere innvandrere i høyere utdanning og la dem bygge videre på utdanningen fra hjemlandet enda mer systematisk enn det som gjøres i dag.

Befolkningen blir eldre, og det fører til behov som må møtes gjennom:

Kunnskap og løsninger innen helsefag, teknologiske fag og samfunnsfag.

Studentene må samarbeide på tvers av profesjoner og samhandle med maskiner og roboter.

Skal vi opprettholde velferdsnivået må vi omstilling oss.

Vi må bruke kunnskap og ny teknologi for å jobbe enda smartere.

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus Curt Rice sa nylig til Aftenposten:

"Det handler mer om å få teknologi inn i alle andre utdanninger, enn å satse på teknologi isolert. En sykepleier i fremtiden vil være en blanding av sykepleier og ingeniør."

Teknologiske endringer, særlig digitalisering, gir muligheter, men også utfordringer.

Norge må henge med i denne utviklingen.

Vi må alle, og ikke minst dere, ta ansvar for å utvikle og ta i bruk teknologi.

Norge har forholdsvis få studenter innenfor IKT i internasjonalt perspektiv.

Samtidig vet vi at behovet for denne kompetansen vil øke frem mot 2030.

Hva kan dere gjøre med det?

Livslang læring skal om fra prat til praksis.

I et arbeidsliv i omstilling må de fleste av oss lære noe nytt hele tiden.

Mye av læringen skjer på arbeidsplassen, men mye må også skje i samarbeid med universiteter og høyskoler.

Høyere utdanning må bli enda mer tilgjengelig over hele landet, også for de som ikke skal flytte til en studieby eller studere på heltid.

God tilgang til høyere utdanning er viktig for sosial utjevning og for å motvirke ulikhet.

Digitalisering gir store muligheter å nå til flere.

Hvordan sikre at studentene vil være innovative, attraktive og produktive arbeidstakere som er med på å forme samfunnet også om 20 år?

Og ikke minst: Hvordan sikre studenter med den kritiske sans som trengs for å navigere i et stadig mer urolig farvann?

Vi må ha studenter som reflekterer rundt både etiske, juridiske og sikkerhetsmessige problemstillinger ved bruk av data og teknologi.

Eksempler kan være:

  • Kan noen hacke seg inn på pacemakeren min?
  • Kan stordata misbrukes og forsterke skjevheter i samfunnet?
  • Er det greit at algoritmene til Facebook avgjør hva jeg skal få lese?

Utdanning som forblir relevant i en verden i endring er svært viktig.

Derfor må vi tilby utdanning av høy kvalitet.

Arbeidsmarkedet vil preges av et høyere kompetansenivå og mindre rutinearbeid.

Det er behov for fagfolk som kan reflektere over etiske problemstillinger, løse problemer på en kreativ måte og tenke kritisk.

Vi trenger personer som kan håndtere kompleks og tvetydig informasjon og samarbeide på tvers av geografiske, faglige og kulturelle grenser.

Når jeg snakker med næringslivsledere, er det nettopp evnen til kreativ problemløsning og kritisk tenkning de etterspør – i tillegg til solid fagkunnskap.

Altså den kompetansen dere dyrker frem.

Forskning og høyere utdanning er ett av de viktigste satsingsområdene for denne regjeringen.

Kvalitetsmeldingen er siste del av en tretrinnsrakett.

1.) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning:

Tar for seg de langsiktige prioriteringene og lanserte opptrappingsplaner for hvordan vi skal investere mer i blant annet stipendiater og utstyr.

Vi har fulgt opp i hvert budsjett

2.) Sammen med dere har vi gjnnomført strukturreformen:

Nå er en lang rekket fagmiljøer kommet sammen.

Og vi bruker ressursene på en mer målrettet måte.

For en uke siden var jeg i Sogndal på markeringen av Høgskulen på Vestlandet.

Der har tre lærerutdanningsmiljøer nå kommet sammen for å tilby masterutdanning for lærere for første gang.

Målet er at summen blir større enn delene hver for seg – ved at man i fellesskap bygger videre på styrkene til de enkelte:

  • Det glimrende samarbeidet med kommunen og fylkeskommunen i Sogn og Fjordane
  • Det svært brede fagtilbudet i Bergen
  • De stolte tradisjonene for praktiske og estetiske fag på Stord/Haugesund

Alt ligger nå til rette for et kvalitetsløft.

Aristoteles sa: «Kvalitet er ikke en handling, det er en vane.»

Min ambisjon for meldingen er at den skal legge rammene for at kvalitet i undervisningen blir en vane for alle universiteter og høyskoler.

At evnene og engasjementet deres settes i system og blir en del av det kollektive ansvaret.

At det å bli en fremragende underviser like godt kan være drømmen til en ung stipendiat, som det å bli en fremragende forsker.

Tusen takk for meg!