Koronakrisen: Dyrekjøpt lærdom

Informasjon om koronasituasjonen endrer seg raskt og kan derfor være utdatert. 

Sjekk temasiden Koronasituasjonen for siste nytt fra regjeringen, eller Helsenorge.no for oversikt over råd og regler om koronaviruset.

FN har bestemt at 27. desember skal være verdens internasjonale dag for pandemi-forebygging.  - Koronakrisen har lært oss mye. Først og fremst at internasjonalt samarbeid er helt nødvendig for å stanse pandemier, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

Det er gått nesten et år siden verden ble kastet ut i en krise ingen hadde vært vitne til siden spanskesyken. Over 1,7 millioner mennesker har så langt mistet livet, og over 77 millioner mennesker er smittet av covid-19.

- Denne pandemien har vært en vekker for alle land i verden. Først og fremst har den avdekket hvor viktig velfungerende helsesystemer er. Samtidig har vi sett hvor avgjørende det er at vi finner globale løsninger raskt, slik at ikke noen land blir hengende etter. Koronaviruset lar seg ikke stanse av noen grenser, sier Ulstein.

At vi knapt ett år etter virus-utbruddet har flere lovende vaksiner mot covid-19, skyldes internasjonalt samarbeid og at vi kunne ta i bruk ny teknologi. For Norge og andre land uten egen vaksine-produksjon, har det globale samarbeidet vært helt avgjørende.

- Koronapandemien har vist at verden ikke har gode nok ordninger for beredskap og respons. Vi må sikre at flere land styrker systemene for å kunne forebygge, oppdage og håndtere nye sykdomsutbrudd, sier Ulstein.

Det er det internasjonale helsereglementet (IHR) som i dag er det viktigste rammeverket for å sikre at utbrudd oppdages og håndteres. Koronapandemien har vist at det er behov for å forbedre dette. Ulstein mener også at Verdens helseorganisasjon (WHO) må styrkes slik at den lettere kan ta ledelsen hvis vi opplever slike pandemier igjen.

- Dessuten må vi se på om WHO skal få et utvidet mandat, slik at de kan gjennomføre uavhengige vurderinger av landenes beredskap ved utbrudd og epidemier. Dette er helt avgjørende for at vi skal unngå nye pandemier, slik som den vi står i akkurat nå.

Norge var tidlig aktiv for å sikre at koordineringsmekanismen ACT-Accelerator, også kjent som den globale pandemidugnaden, ble startet opp for å sikre raskere utvikling og utrulling av tester, vaksiner og behandling. I dag er Norge leder av denne dugnaden, sammen med Sør-Afrika.

- Vårt budskap har hele tiden vært at det er solidarisk og økonomisk smart å sikre at alle får tilgang til tester, medisiner og vaksiner mot covid-19.  Å tenke globalt og å investere i en global pandemidugnad er det viktigste makroøkonomiske tiltaket for å få verdensøkonomien raskest mulig på fote.

- Det gjenstår fortsatt mye arbeid og finansiering, men vi ser også lyspunkter. Årets mest gledelige julenyhet var at kongressen i USA vedtok en krisepakke som inkluderte fire milliarder dollar (omtrent 40 milliarder kroner) til den globale pandemidugnaden vi er i lederskapet for. Det kan bidra til at flere land følger etter nå på nyåret. 

Norge vil også ta en aktiv rolle i de internasjonale diskusjonene i etterkant av pandemien for å sikre mer forpliktende systemer for koordinering og finansiering av beredskapen.

- Selv om alle håper vi slipper å oppleve dette igjen, må vi gjøre alt det vi kan for å være bedre forberedt. Mange mennesker i fattige land er dobbelt rammet av denne pandemien, mye fordi vi som ledere handlet for sent og for lite koordinert. Det må ikke skje igjen. Nå er tiden for å få på plass et system som både er raskere og mer treffsikkert, sier Ulstein.