Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Krever kvalifiserte tolker i nytt lovforslag

– God kommunikasjon er avgjørende for å gi personer med manglende norskkunnskap bedre rettssikkerhet, riktig helsebehandling og god oppfølging hos offentlige myndigheter. Når det er behov for tolk, er det viktig at tolken er kvalifisert. Nå foreslår vi en egen lov som skal regulere bruken av tolk, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

I dag finnes det ikke noen lov som samler bestemmelser om tolking i offentlig sektor. Bruk av tolk er nevnt i flere forskjellige lovverk, og reglene tolkes ulikt. I mange tilfeller er det ikke klart om det offentlige organet har plikt til å bruke tolk eller ikke.

60 -70 prosent av de som tar oppdrag som tolk i offentlig sektor har ikke tolkefaglige kvalifikasjoner. Dette fører til dårligere rettssikkerhet, feilbehandling og misforståelser. Særlig barnevernet og kommunehelsetjenesten peker seg ut som sektorer med høy bruk av ukvalifiserte tolker.

Krav til kvalifikasjoner

– Flere offentlige instanser melder om utfordringer ved bruk av tolk. I barnevernet er det eksempler på feiltolking i samtaler, brudd på taushetsplikt og at tolken er inhabil. Helsepersonell melder om foreldre som ikke får forklart hvorfor barnet deres døde på sykehuset, og utfordringer med å oversette hva pasienten sier. Disse eksemplene viser behov for å rydde opp og sikre økt bruk av kvalifisert tolk, sier Sanner.

– Loven skal sikre bedre rettssikkerhet, forsvarlig hjelp til de som ikke kan norsk og øke tilliten til norske myndigheter. Dette er særlig viktig for å sikre god integrering. Lovforslaget stiller krav til kvalifikasjoner, taushetsplikt og habilitet. Barn og familiemedlemmer skal ikke måtte være tolk, og vi vil kreve utvidet politiattest for tolker som tar oppdrag for blant annet politiet og domstolene, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande. 

Må utnytte kapasiteten

I tillegg til bedre oppfølging for personer med manglende norskkunnskaper, er det også mye å spare for samfunnet ved effektiv bruk av tolk. Vi vet også at vi ikke utnytter tolkenes kapasitet godt nok i dag.

I 2018 la Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) frem rapporten "Hvor mye jobber kvalifiserte tolker? En undersøkelse blant tolker i Nasjonalt tolkeregister". Når IMDi sammenligner hvor mye kvalifiserte tolker ønsker å jobbe, med hvor mye de faktisk jobber, finner de at bare litt over halvparten av deres kapasitet er utnyttet.

– Riktig og effektiv bruk av kvalifiserte tolker vil kunne gi kortere saksbehandlingstid, kortere liggetid på sykehus og flere riktige avgjørelser. Dette vil også kunne gi en økonomisk innsparing. For å møte behovet for tolker og utnytte kapasiteten bedre, oppfordrer vi til økt bruk av fjerntolking, det vil si tolking over telefon eller skjerm, sier Sanner.

Forslaget sendes nå på høring, med høringsfrist 7. juni 2019. 

Lovforslaget inneholder blant annet

  • Videreføring av forbudet mot bruk av barn som tolk i forvaltningsloven §11 e.
  • Bestemmelser om når offentlige organer skal bruke tolk
    • Offentlige organer skal etter forslaget bruke tolk når det følger av lov, eller når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Det vil være opp til organet å vurdere hvorvidt den konkrete situasjonen omfattes av en plikt til å bruke tolk. Vurderingen må blant annet gjøres på bakgrunn av sakens viktighet og karakter.
    • Offentlig organ som er i kontakt med personer som ikke kan norsk, bør vurdere å bruke tolk selv om det ikke foreligger en plikt.
  • Krav om å bruke kvalifisert tolk når det foreligger en plikt til å bruke tolk
  • En kvalifisert tolk er en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister, minimum kvalifikasjonskategori 5.
  • Bestemmelser om bruk av fjerntolking og retningslinjer for bestilling og bruk av tolk.
  • Krav om utvidet og uttømmende politiattest for tolker som tar oppdrag for politiet, påtalemyndigheten, domstolene, utlendingsforvaltningen, kriminalomsorgen eller gjenopptakelseskommisjonen.
  • Bestemmelser om tilsyn og pålegg.
  • Bestemmelser om god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet. Brudd på disse bestemmelsene kan medføre reaksjoner.

Kvalifiserte tolker

En kvalifisert tolk oppfyller kravene til oppføring i en av de fem kvalifikasjonskategoriene i Nasjonalt tolkeregister. Kategori 1 er den høyeste og kategori 5 er den laveste.

Kategori 1: Tolker med statsautorisasjon og tolkeutdanning (30 stp.)
Kategori 2: Tolker med statsautorisasjon
Kategori 3: Tolker med tolkeutdanning (30 stp.)
Kategori 4: Oversettere med grunnleggende opplæring
Kategori 5: Personer med bestått tospråklig test og grunnleggende opplæring

Kvalifisering til kategori 5 tar til sammen fire dager, hvorav en dag går til Tospråktesten og tre dager til kurs i tolkens ansvarsområde. Grunnemnet på 30 studiepoeng tas på deltid over ett år. Bachelorgrad i tolking tas på deltid over fire år. Tolker som består autorisasjonsprøven får bevilling som statsautorisert tolk.

Til toppen