Kvotekjøp under ny klimaavtale i Paris

Akkurat nå fremforhandles det en ny klimaavtale i Paris. Avtalen vil gjelde for perioden etter 2020. Alle land ha forpliktelser etter den nye avtalen. I dagens avtale har utviklingsland ikke forpliktelser på linje med det for eksempel Norge har under dagens Kyotoprotokoll

Norge arbeider for å få inn felles regelverk for å måle og gjøre opp utslippsforpliktelsene, og at de gjelder for alle land. Norge ønsker at en ny klimaavtale skal omfatte flest mulig klimagasser og ta hensyn til opptak i skog samt karbonnegative løsninger. Samtidig må vi sikre lavutslippsutvikling i alle andre sektorer. For å ha en bred tilnærming i arbeidet med å nå lavutslippssamfunnet ønsker Norge å få inn et mål om klimanøytralitet i 2050 som en del av den nye avtalen.

For å nå togradersmålet, er solide kutt i klimagassutslipp og redusert avskoging helt avgjørende. Fleksibel gjennomføring ved for eksempel kvotehandel mellom land kan heve ambisjonsnivået. Derfor støtter Norge slike løsninger, dette har vi gjort i lang tid. Både denne og forrige regjeringen mener derfor at markedsmekanismer kan være en finansieringskilde også for skogtiltak. Så lenge klima- og skogsatsingen finansieres med bistandsmidler vil ikke utslippsreduksjonene det betales for brukes til å oppfylle Norges utslippsforpliktelser. Norge ønsker ikke å skape et kvotemarked av REDD+ i dag.