Historisk arkiv

Statsminister Jens Stoltenberg

Middagstale for Kazakhstans president Nursultan Nazarbajev

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Statsministerens kontor

Akershus slott, Oslo, 3. april 2001

Statsminister Jens Stoltenberg

Middagstale for H.E. Republikken Kazakhstans president

Akershus Slott, 3. april 2001

Herr president, eksellenser, mine damer og herrer,

700 år tilbake grunnla kong Håkon V Akershus slott til beskyttelse av Oslo by. Norge var et stort rike som strakte seg langt vest i havet, med norsk rett og nordisk språk utbredt over store geografiske områder.

700 år tilbake regjerte mongolene Deres land, president, dette verdens mest fremgangsrike erobringsfolk – dyktige, men grusomme.

I dag er Norge et mindre rike enn på 1300-tallet. Men samkvemmet med utlandet er globalt. I dag er Kazakhstan en selvstendig republikk, med avansert industri og internasjonale forbindelser.

Det er et privilegium å ønske velkommen Nursultan Nazarbajev, Kazakhstans president siden uavhengigheten for ti år siden. Vi har sett fram til besøket med forventning.

Jeg besøkte Kazakhstan som nærings- og energiminister i 1993. Det var i sannhet et spennende og lærerikt besøk i en gammel nasjon, men i en ung stat. Besøket hadde som fokus et nøkkelvekstområde for vårt samarbeid – petroleumsvirksomheten.

Men Kazakhstan kjente jeg godt til fra tidligere. Skøytebanen Medeo i Almaty, det tidligere Alma-Ata, er sagnomsust i Norge. Der gikk skøyteløpere fortere enn noe annet sted. Stadig nye, uslåelige rekorder ble satt der. To av våre egne skøyteløpere med verdensrekorder fra Medeo er her i kveld - Sten Stensen og Jan Egil Storholt.

Tilstede er Kazakhstans største skiløper Vladimir Smirnov, en kjent og kjær idrettsmann hos oss. Da han vant 5-mila under OL på Lillehammer, ropte publikum "Smirre er vår". Smirnov har gjort Kazakhstan særlig kjent i Norge. I en TV-serie tok han med seg kjente norske skiløpere hjem til sitt land. De - og vi - fikk innblikk i kazakhstansk gjestfrihet.

Smirnovs konkurrent og venn Bjørn Dæhlie er også med i kveld. Duellene mellom Dæhlie og Smirnov har vært mange. Sammen har de vist hvordan idretten kan knytte bånd mellom nasjonene.

President,

Våre land er varierte, vakre, og krevende. Klimaforholdene er tøffe, geografien utforder. Vi lever av våre naturressurser. Deres land, president, har kjent på kroppen miljøødeleggelsene fra sovjettiden. Den dramatiske økningen av jordbruksarealet fra 1950-årene ga flere landbruksvarer, men også jorderosjon og forringelser. Aralsjøen er truet av uttørking.

De mangeårige atomprøvesprengningene i Semipalatinsk har satt sitt preg på store naturområder, og på den nye kazakhstanske republikkens politikk. Vi hilser velkommen at Deres land, president, har stengt feltet. Dette er viktig for landets befolkning og økologi. Dette er viktig for internasjonalt nedrustningsarbeid.

Vi respekterer og gir honnør til Kazakhstans konstruktive politikk knyttet til nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen. De, herr president, har vist internajonalt lederskap.

Mye har skjedd siden jeg besøkte Deres land for åtte år siden. Republikken Kazakhstan har utviklet nasjonale institusjoner og symboler. Samtidig er landet flerkulturelt, preget av sin nyere historie. Det er like mange russere som kazakhere. Mer enn hver tjuende borger er ukrainer; det er tatarer og uzbekere. Alle disse føler seg i økende grad som én nasjon.

Kazakhstans økonomiske fremgang er betydelig. Et godt økonomisk grunnlag er en forutsetning for velstand og økende sosial trygghet. Og det er en forutsetning for demokrati og for utvikling av velfungerende offentlig og privat virksomhet.

Siden den mongolske gylne horde har Kazakhstan levd med å være krysningspunkt mellom ulike kulturer, språk og religioner. Kazakhstan grenser til stormaktene Russland og Folkerepublikken Kina, og mot den muslimske verden i sør. I geografisk nærhet herjer konflikter. Desto viktigere er kazakhstansk nasjonal stabilitet. Desto viktigere er utvikling av nasjonale institusjoner. Desto viktigere er landets stødige utenrikspolitiske linje.

Norge feirer om fire år sitt hundreårsjubileum som selvstendig nasjon.

Vår velstand er hentet fra naturressursene og handel med omverdenen. Vi har aldri hatt luksusen å være oss selv nok. Trelasthandel, skipsfart, fiskeri, petroleum har bygget vårt samfunn sten på sten. Særlig har inntektene fra olje og gass forandret Norge. Kazakhstans situasjon på dette området i dag minner om vår egen for en generasjon siden. Da kom internasjonale oljeselskaper til oss. De ville operere på vår kontinentalsokkel.

Vi fikk privilegiet av kompetansen og teknologien disse selskapene brakte med seg. Men dét var resultatet av norske regjeringers bevisste politikk. Vi stilte krav til kompetanseoverføring. Vi utformet regelverk for skatter og avgifter, sikkerhet og miljø. Vi bygget vår egen olje- og gassindustri som har opparbeidet seg en ledende posisjon internasjonalt.

Norge ser fram til utvidet samarbeid med Kazakhstan. Vi ser fram til å kunne dele kompetansen vi måtte ha, med kazakhstanske partnere. Vi ser fram til å kunne dele erfaringer fra vårt petroleumsfond for forstandig forvaltning av store, men ikke varige inntekter fra olje og gass.

Norsk næringsliv satser på økt engasjement i Kazakhstan. Statoil har lenge vært etablert med eget kontor i Almaty og vil fortsette satsingen i Kazakhstan. Andre norske energiselskaper arbeider i det rike kaspiske området - også selskaper som har spesialisert seg på seismiske undersøkelser av havbunnen og transport av olje og gass.

Det er gode forutsetninger for å utvikle samarbeidet på områder som fiskeeksport, telekommunikasjon og landbruksmaskiner.

Derfor - for å manifestere vårt økte samkvem politisk og økonomisk - har vi i dag, president, underskrevet en felleserklæring for fremtidig samarbeid.

Derfor sitter i kveld rundt bordet nordmenn og kazakhere som er engasjert i å fremme samkvemmet. De har bidratt til å gjøre dette besøket mulig, og de har bidratt til dets betydning.

Herr president,

Jeg vil utbringe en skål for forbindelsene mellom våre to land, for Republikken Kazakhstans president og det kazakhstanske folks vekst og velstand.