Norge nominerer to nye steder til Unescos verdensarvliste

"Rjukan-Notodden industriarv" og "Vikingarv" blir nominert til Unescos liste over verdens kultur- og naturarv. Det har regjeringen besluttet.

- De to områdene er gode eksempler på kulturminner fra tidligere perioder i norsk historie. Industriarven på Rjukan-Notodden kan fortelle oss historien fra et storslagent industrieventyr, mens vikingarven viser eksempler fra en "mytisk" periode i norsk historie, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Rjukan-Notodden industriarv
Industribyene Rjukan og Notodden er resultat av et industrieventyr i norsk historie. I internasjonal sammenheng er de fremragende eksempler på industrireising og hurtig endring av næringsstrukturer. Byene er vitnesbyrd på den samfunnsomveltningen som fant sted i den vestlige verden ved inngangen til 1900-tallet. Norges natur, som er rik på fossefall, var et konkurransefortrinn i arbeidet med å etablere den nye kraftkrevende industrien. Det å reise verdens største kraftstasjoner i avsidesliggende områder, var i seg selv en stor bragd. Utbyggingen av industri for hittil ukjente produkter var resultatet av vitenskaplige prestasjoner og entreprenørskap av internasjonale dimensjoner.

- At vi nå sender en søknad, understreker at industriarven er en viktig del av historien om Norge. Fossekraften bidro til å skape et moderne samfunn, fastslår Sundtoft.

Avgrensingene av nominasjonen følger vannets løp fra reguleringsmagasinet ved/i Møsvatn på Hardangervidda helt ned til Heddalsvatnet (93 km). Nominasjonen består av fire ulike komponenter som til sammen utgjør en helhet. Disse er:

  • Hydroelektrisk kraftproduksjon: Vannets løp/kraftproduksjonsanlegg
  • Fabrikkene/kulturarven fra salpeterproduksjonen ("miraklet" å fange luft for å lage kunstgjødsel)
  • Rjukan Hydro-by og Notoddens bydeler reist av Hydro
  • Hele løpet for Tinnosbanen og Rjukanbanen, inkludert kaianlegg og to ferger

Saken fortsetter under bildet.

Kraftstasjon Tinfos II, Notodden
Kraftstasjon Tinfos II, Notodden (Foto: Per Berntsen)

Vikingarv
"Vikingarv" eller på engelsk kalt" Viking Age Sites in Northern Europe", består av kulturminner fra vikingtida på Island, i Danmark, Tyskland og Latvia, i tillegg til i Norge. Vikingtida er en viktig overgangsperiode i Nord-Europa. Den markerer overgangenfra politisk ustabile småhøvdingdømmer til statsdannelser.

- Mange forbinder Norge med vikingtiden. Samtidig er denne delen av historien vår tett sammenvevd med utviklingen i europeisk historie. Denne verdensarvnominasjonen er et godt eksempel på nettopp dette, sier Sundtoft.

Komponentene i nominasjonen er valgt ut fra områder der viktige historiske begivenheter fant sted. Komponentene i serienominasjonen illustrerer overgangstida og endringene innen økonomi, samfunn og religion. I nominasjonen finner vi blant annet Islands viktigste ting, Thingvellir, festningsvollene til byen Danevirke i Tyskland, runesteinen som kong Harald Blåtann lot riste på Jylland og fortet Grobina i Latvia.

Den norske delen av nominasjonen består av skipsgravene i Vestfold (Borrehaugene i Horten, Oseberghaugen i Tønsberg og Gokstadhaugen i Sandefjord) og kvernsteinsbrudd i Hyllestad i Sogn og Fjordane. Skipsgravene i Vestfold er den fremste representanten for sjøfarten og for lokale høvdingdømmer. Kvernsteinsbruddene i Hyllestad er fremragende eksempler på en omfattende produksjon av varer og for handel, et kjennetegn ved vikingtidas økonomiske grunnlag for en økende kontakt med omverdenen.

Borrehaugene er et gravfelt med 51 gravhauger innenfor Borreparken. Haugene varierer i størrelse, men domineres av syv store hauger. Haugene er i god stand, og de blir forvaltet av fylkeskommunen og lokale interesseorganisasjoner. Kvernsteinsbruddene i Hyllestad vitner en omfattende produksjon og utskiping av kvernstein i vikingtida. Nominasjonen omfatter kvernsteinsbruddene på gårdene Rønset, Myklebust og Sæsol. Størsteparten av kvernsteinsbruddene ligger utenfor de tettere bosetningsområdene, og er derfor relativt uberørte.

Når det gjelder vikingarven, ble nominasjonsarbeidet initiert av Island, som også koordinerer det. I tråd med dette vil Island sende inn nominasjonsdokumentene på vegne av Norge og de andre de involverte landene. Begge nominasjonene blir om kort tid sendt over til Unesco. Deretter vil internasjonale fagmiljøer vurdere dokumentene før det blir bestemt om områdene kan aksepteres for innskriving på verdensarvlista. Dette vil tidligst kunne skje sommeren 2015.

Gravhaugene i Borre i Vestfold
Gravhaugene i Borre i Vestfold er en del av "Vikingarv"-nominasjonen (Foto: Are Kjersheim)