Norge støtter nytt regnskoginitiativ i Sentral-Afrika

Norge lover inntil 400 millioner kroner per år i perioden 2016-2020, til tiltak for å bevare verdens nest største regnskog.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft deltok i natt norsk tid på lanseringen av et nytt regnskoginitiativ for Sentral-Afrika, i marginene av FNs generalforsamling i New York.

Sentral-Afrikas regnskog, kalt Kongo-bassenget, dekker et areal på nesten 2 millioner kvadratkilometer - mer enn fem ganger Norges størrelse. Nattens signering av felleserklæringen om Central African Forest Initiative (CAFI) er første gang en så stor gruppe givere, skogland og internasjonale organisasjoner kommer sammen for å bremse ødeleggelsene av verdens nest største regnskogområde.

- Menneskeheten trenger regnskogen. Mange millioner fattige mennesker lever av regnskogen i Sentral-Afrika. Og vi trenger verdens regnskoger for å bremse de globale klimaendringene. I følge estimater fra Verdensbanken lagrer regnskogen i Sentral-Afrika alene like mye karbon som 2000 år med norske klimagassutslipp, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Regnskogen i den demokratiske republikken Kongo
Regnskog i den demokratiske republikken Kongo Foto: snoballfilm.no

Central African Forest Initiative (CAFI) vil i tillegg til Norge bestå av en rekke giverland, skogland i Sentral-Afrika, flere FN-institusjoner og Verdensbanken. Gjennom Norges klima- og skogsatsing skal Norge bidra med opp til 400 millioner NOK per år til CAFI, i perioden 2016-2020. Pengene skal brukes til å støtte investeringsplaner for å begrense avskoging og skogforringelse i regionen. Avskogingen i Kongo-bassenget er fortsatt relativt lav sammenliknet med Sør-Amerika og Sørøst-Asia, men nyere studier fra World Resources Institute tyder på at avskogingen i regionen øker.

I følge FNs siste rapport om tilstanden i verdens skoger ødelegges nå over 5600 kvadratkilometer regnskog hvert år i Kongobassenget. Det er fem ganger så mye som størrelsen på Jotunheimen nasjonalpark, og tilsvarer over en halv million fotballbaner.

- Utviklingen de siste årene viser at det internasjonale samfunnet må iverksette tiltak nå for å bidra til å bevare verdens nest største regnskog. Norge er rede til å ta vår del av dette internasjonale ansvaret. Jeg vil være åpen om at dette ikke blir en enkel oppgave. Det er store utfordringer i regionen, men denne regnskogen er for viktig for fremtidige generasjoner til at vi kan la være å engasjere oss, sier Sundtoft.

Avskoging av verdens tropiske skoger medfører store klimagassutslipp hvert år. Utbredt fattigdom, befolkningsvekst, trekullproduksjon, småskala svedjejordbruk og en rekke investorer som vurderer regionen, er blant årsakene til at avskogingen i Sentral-Afrika øker og ligger an til å øke de neste årene. Derfor haster det med tiltak.

Trekullproduksjon i Kamerun
Produksjon av trekull er en viktig årsak til avskoging i Sentral-Afrika. Foto: CIFOR

- Det er ikke mulig å bevare denne regnskogen hvis det ikke lykkes å bekjempe fattigdommen og forbedre styresett i regionen. Vi må klare å kombinere økonomisk vekst og redusert avskoging, og det er nettopp dette CAFI skal bidra til, sier Sundtoft.

 

Fakta om regnskogen i sentral-Afrika:

  • Regnskogen i Sentral-Afrika er verdens nest-største og dekker et areal på om lag 2 millioner km2.
  • Over 60 av regnskogen finnes i Den demokratiske republikken Kongo. Resten fordeler seg på Gabon, Republikken Kongo, Kamerun, Den sentral-afrikanske republikken og Ekvatorial-Guinea.
  • Avskogingen i Sentral-Afrika er økende, og med stor vekst i folketallet, et stort jordbrukspotensiale og en rekke investorer som vurderer regionen, haster det med tiltak mot avskoging i disse landene.
  • Avskoging skaper ikke bare problemer for miljøet, men også for lokalsamfunn. 120 millioner mennesker bor i regionen, og rundt halvparten av dem får deler av sitt levebrød fra disse skogene i form av mat, medisiner, dekke og bygningsmateriale.
  • Kongobassenget har også stor betydning for vannforsyning og landbruk i store deler av Afrika sør for Sahara.

Fakta om Central African Forest Initiative:

  • CAFI er et nytt regionalt flergiverinitiativ som har som målsetting å støtte nasjonale investeringsplaner for bevaring av skog i Kongo-bassenget i Sentral-Afrika.
  • Alle land som slutter seg til felleserklæringen om CAFI under lanseringen 29.september i New York er med i CAFI. Initiativet inkluderer en regional fondsmekanisme forvaltet av FNs fondskontor MPTF (Multi-Partner Trust Fund Office).


Spørsmål og svar:

1. Hvordan kan Regjeringen si at den skal bruke så mye penger i et område med så mye korrupsjon og dårlig styresett? Er ikke risikoen for høy?

Det er risiko forbundet med å gi støtte i sentral-afrikanske land, slik det også er i mange andre land Norge gir bistand til. Denne risikoen skal minimeres ved at all støtte gis gjennom internasjonale organisasjoner som Norge har full tillit til.

Ved at flere land og multilaterale aktører som FN og Verdensbanken går sammen, slik som i CAFI, vil vi være bedre rustet til å gjennomføre innsatsen på en god og effektiv måte. Dette er særlig viktig for Norge som har begrenset tilstedeværelse i denne regionen. Midlene vil bli forvaltet forsvarlig av FN og gå til robuste partnerorganisasjoner med erfaring, tilstedeværelse og solid forvaltningskompetanse.  

Det er også risiko forbundet med å ikke engasjere seg for å ta vare på regnskogen i Sentral-Afrika. Dersom regnskogen i Kongobassenget forsvinner, vil det ha store konsekvenser for menneskene som er avhengig av den for sitt levebrød, det vil ha konsekvenser for regionale nedbørsmønstre, og for matproduksjon i Afrika sør for Sahara. Det ville også medføre svært store klimagassutslipp og vil kunne bidra til utryddelse av arter som kun finnes i disse regnskogområdene.

2. Skal norske penger gå direkte til landenes myndigheter?

Nei. Landenes myndigheter skal lage investeringsplaner for hvordan de skal adressere årsakene til avskoging. Pengene til å implementere disse investeringsplanene skal kanaliseres gjennom internasjonale organisasjoner som FN og Verdensbanken.

3. Hvordan skal pengene fordeles mellom de sentral-afrikanske skoglandene?

Beslutninger om støtte vil være basert på uavhengige faglige vurderinger av planene til land i regionen. Det er ikke knyttet geografiske føringer eller øremerkinger til den norske støtten til CAFI. Hvilke programmer som får tildelt støtte vil besluttes av CAFIs styre der også Norge vil være representert.

Styret i CAFI vil innvilge støtte først etter at investeringsplanene har vært gjenstand for uavhengig faglige vurderinger og nasjonale konsultasjoner, bl.a. med sivilsamfunnsorganisasjoner.

Ved at flere land og multilaterale aktører som FN og Verdensbanken går sammen, slik som i CAFI, vil vi være bedre rustet til å gjennomføre innsatsen på en god og effektiv måte. Dette er særlig viktig for Norge som har begrenset tilstedeværelse i denne regionen. Midlene vil bli forvaltet forsvarlig av FN og gå til robuste partnerorganisasjoner med erfaring, tilstedeværelse og solid forvaltningskompetanse.