Norge tjener stort på delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogram

Norsk forskning og næringsliv har hentet hjem 9,1 milliarder kroner fra Brüssel. En ny evalueringsrapport viser at det lønner seg for Norge å delta, selv om kontingenten vi betaler, er høy.

– Det pågående koronautbruddet viser at vi mer enn noen gang trenger internasjonalt forskningssamarbeid. Vi klarer ikke å løse de store og internasjonale samfunnsutfordringene alene. Derfor er det positivt at vi får stadig mer ut av å delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Til sammen har norske deltakere fra forskning, offentlig sektor, helseforetak og næringsliv vært med i nesten 1300 prosjekter, og deltatt i prosjekter med til sammen 126 land.

I 2018 bikket Norge ambisjonen om at norske forskningsinstitusjoner, bedrifter, helseforetak og offentlige virksomheter skal få minst 2 prosent av de utlyste pengene fra Horisont 2020. Nå vil Asheim heve ambisjonsnivået. De norske aktørene får mer igjen av deltakelsen enn rene inntekter til sine prosjekter.

Snart skal regjeringen og Stortinget avgjøre om Norge skal være med videre i det neste og enda større EU-rammeprogrammet, Horisont Europa. Horisont Europa starter opp i 2021 og EU-kommisjonen har foreslått et budsjett på mer enn 970 milliarder kroner (94 milliarder euro). Dette er en betydelig økning fra forrige rammeprogram. Prislappen for norsk deltagelse kan komme opp i 25 milliarder kroner.

Ny rapport anbefaler deltakelse

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Samfunnsøkonomisk Analyse evaluert (SØA) effektene av deltakelsen i EUs 7. rammeprogram og Horisont 2020.

- Jeg er sikker på at Norge er tjent med å delta i Horisont Europa for fullt. Det sier også den nye evalueringsrapporten. Når vi deltar får vi tilgang på kunnskap, markeder, nettverk, infrastruktur og muligheter for å samarbeide med de beste forskerne og innovatørene både i og utenfor Europa som vi ellers ikke ville ha så lett tilgang til, sier Asheim.

Konklusjonen i rapporten er at:

  • Deltakelsen bidrar til at Norge når alle de fire sentrale målsetningene i regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU. Deltakelsen bidrar til økt kvalitet i norsk forskning, øker innovasjons- og konkurranseevnen, bidrar til bærekraftig verdiskapning og utvikler Norges forsknings- og innovasjonssektor.
  • Norske aktører får tilgang på mer kunnskap, flere internasjonale forskernettverk og internasjonale markeder gjennom rammeprogrammet enn om pengene i stedet hadde blitt kanalisert til Forskningsrådet.

I tillegg har SØA gjort kost-nytte-analyser for å svare på om Norge har økonomisk og samfunnsmessig nytte av å delta i rammeprogrammene og av fremtidig deltakelse i Horisont Europa. Konklusjonen er at:

  • Effektene ved å delta i Horisont Europa oppveier kostnadene, dersom man også tar hensyn til effekter som ikke lar seg prissette. SØA sammenligner effekten av å delta i rammeprogrammene med effekten av å delta i nasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer
  • Norge vil ikke få like stort utbytte ved å kanalisere midler som brukes på deltakelse i EU-programmene nasjonalt.
  • SØA anbefaler derfor deltakelse i Horisont Europa.

Les sammendrag av rapporten her

Last ned hele rapporten

  • Europakommisjonen har forpliktet 72,6 mrd. euro til Horisont 2020. Omlag 72 prosent av budsjettet er til nå fordelt.
  • Norges deltakelse i Horisont 2020 er basert på EØS-avtalen og gir norske deltakere samme rettigheter og plikter som deltakere fra EU-medlemsland.
  • Norsk næringsliv, offentlig sektor, helseforetak og forskningsinstitusjoner har hittil mottatt 9,1 mrd. kroner fra Horisont 2020, fordelt på 1297 prosjekter.
  • Norske aktører henter flest midler utlysninger innenfor «Store samfunnsutfordringer» (505,5 millioner euro), deretter «Fremragende forskning» (245,8 millioner euro) og til slutt «Industrielt lederskap» (215,6 millioner euro).
  • EUs samlede finansiering til prosjektene er hittil på 66 mrd. kroner.
  • Ved siste måling (november 2019) var den samlede returandelen på 2,22 prosent. Returandelen er prosentandelen av utlyste midler som tilfaller de ulike landene, og er et mål på norsk deltakelse og våre miljøers konkurransedyktighet i forhold til andre land som deltar.
  • Fra syvende rammeprogram (2007-2014) og hittil i Horisont 2020 har Norge hatt den tredje største økningen i returandel blant samtlige EU- og assosierte land. Kun Spania og Belgia har hatt en sterkere utvikling. Dette vitner om at Norge opplever økende suksess og gjennomslag i programmet.
  • Den norske suksessraten for deltakelser i programmet er på 15,4 %. Norges suksessrate ligger 3,4 prosentpoeng over snittet for alle deltakende land.

  • Europakommisjonen ser på Horisont Europa som et politisk virkemiddel for å gjennomføre unionens politikk og løse europeiske og globale samfunnsutfordringer gjennom fremragende forskning og innovasjon.
  • Horisont Europa skal, i større grad enn tidligere, bidra til at samfunnet tar forskning og innovasjon i bruk. Programmet skal i større grad enn tidligere bryte ned barrierer mellom ulike disipliner, og støtte samspillet mellom ulike aktører på tvers av sektorer.
  • Europakommisjonen har foreslått et budsjett på 94,1 mrd. euro. EUs langtidsbudsjett og bevilgningen til rammeprogrammet er ikke vedtatt EU-systemet ennå.
  • Foreløpig er norske kontingentutgifter for Horisont Europa anslått til om lag 25 mrd. Kroner, men dette er usikre anslag, så lenge det endelige budsjettet ikke er vedtatt.
  • Horisont Europa består av tre pilarer og en tverrgående del:
    • Fremragende forskning
    • Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv
    • Innovativt Europa
    • Bredere deltakelse og styrking av Det europeiske forskningsområdet (ERA)