Norges siste møte i verdensarvkomiteen

Norge har sittet i Unescos verdensarvkomité siden 2017, og i det siste møtet for perioden skal blant annet flere nye nominasjoner til verdensarvlisten vurderes. Unescos verdensarvliste inneholder den mest unike natur- og kulturarven vi har i verden.

Mellom 16. – 31. juli skal viktige spørsmål om verdensarvlisten behandles under det årlige møtet i Unescos verdensarvskomité.  Møtet skulle vært gjennomført i Fuzhou i Kina, men blir heldigitalt grunnet koranapandemien. Norge er medlem av komiteen sammen med 20 andre land, men dette er Norges siste møte i perioden 2017-2021.  

- Det er enorm prestisje knyttet til å bli oppført på Unescos liste over verdensarven, og i dag er det en overvekt av kulturarv fra vestlige land på lista. Det har derfor vært viktig for Norge å sikre at nye innskrivinger virkelig tilfredsstiller de strenge kravene en plass på listen krever. Norge har i komitéperioden bidratt aktivt til en reform av nominasjonsprosessen for å sikre nettopp dette. Dersom reformen vedtas på årets møte vil dette stå igjen som en viktig milepæl etter oss, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Som komitemedlem presenterer ikke Norge egne nominasjoner til verdensarvlisten. I periodens siste møte skal komiteen behandle 44 nominasjoner til nye verdensarvområder. Komiteen skal også vurdere en rekke tilstandsrapporter for eksisterende verdensarvområder, og vurdere en rekke utfordringer knyttet til sikring og forvaltning. Gjennom sine beslutninger kan komiteen pålegge medlemslandene detaljerte og til tider inngripende krav for å sikre at verdensarven blir tatt vare på verden over. 

For full oversikt over hvilke nye områder som er nominert til Unescos verdensarvliste, last ned Unescos pressepakke her.

Hvert år kan medlemslandene nominere nye områder som representerer "fremstående universell verdi" for innskriving på verdensarvlisten. Områdene som er nominert må bli vurdert som så viktige at de må bevares for kommende generasjoner. Norge har bidratt til å styrke prosessen som landene må følge for å komme med på listen. Målet er å i framtiden forhindre at komiteen og Unesco bruker mye ressurser på å følge opp områder skrevet inn på sviktende grunnlag.

I dag verdensarvlisten en overvekt av områder fra ressurssterke land, viktig naturarv er underrepresentert. Reformen skal derfor også bidra til en mer representativ og balansert liste fordelt på tema og geografi. Norge mener en reform av prosessen vil bidra til mer kunnskap i enkeltland, og til å sikre mer like muligheter for å fremme nominasjoner. Dersom reformen vedtas på årets møte vil det være av de viktigste og mest omfattende endringene noensinne i nominasjonssystemet.

Riksantikvar Hanna Kosonen Geiran leder Norges delegasjon til komiteen med fagdirektør Berit Lein i Miljødirektoratet som nesteleder. Delegasjonen består for øvrig av representanter for Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren, Miljødirektoratet og Norges faste delegasjon til Unesco. 

Verdensarvkonvensjonen

Verdensarvkonvensjonen er den viktigste internasjonale avtalen for sikring av kultur- og naturarv globalt, og er en av de store miljøavtalene. Konvensjonen skal blant annet bidra til bærekraftig utvikling og å sikre fred og sikkerhet. Konvensjonen forplikter medlemslandene til å identifisere, bevare, formidle og videreføre verdens mest unike kultur- og naturarv til framtidige generasjoner. Verdensarvlisten omfatter 1121 kultur- og naturområder. Norge har åtte områder oppført på listen.

Verdensarvkomiteen er en ekspertkomité og Norge jobber for fagbaserte beslutninger i tråd med konvensjonens retningslinjer og prinsipper.

Følgende land er sittende medlem av komiteen:

Australia, Bahrain, Bosnia and Herzegovina, Brasil, Kina, Egypt, Etiopia, Guatemala, Ungarn, Kirgisistan, Mali, Nigeria, Norge, Oman, Russland, Saint Kitts and Nevis, Saudi Arabia, Sør Afrika, Spania, Thailand, Uganda.

Norge har åtte steder på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv:

- Bryggen i Bergen (1979)
- Urnes stavkirke (1979)
- Røros bergstad og Circumferensen (1980 og utvidet i 2010)
- Bergkunsten i Alta (1985)
- Vegaøyan (2004)
- Struves meridianbue – fire norske punkter (2005)
- Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nerøyfjorden (2005)
- Rjukan-Notodden industriarv (2015) 

 

For mer: informasjon om verdensarvkomiteen se: https://whc.unesco.org/en/committee/  og verdensarvlisten UNESCO World Heritage Centre - World Heritage List