Siden Norgespris ble innført har det blitt hevdet at Norgespris øker strømbruken, senest i et innlegg i DN fra to masterstudenter og en førsteamanuensis ved NTNU. Det er ikke grunnlag for å slå fast at Norgespris har forårsaket en økning i strømbruken.

Arbeiderparti-regjeringen innførte Norgespris for at folk i Norge skal kunne ha trygghet for lommeboka, og kunne velge forutsigbare strømregninger i en tid med volatile og tidvis svært høye strømpriser.

Det er positivt at studentene har valgt å se nærmere på strømpriser og forbruk, og all kunnskap om dette er velkommen. Jeg er også helt enig i deres konklusjon om at vi må bygge ut både kraft og nett i høyere tempo fremover. Samtidig mener jeg det ikke er grunnlag for å konstatere at Norgespris har økt forbruket av strøm.

Det er nå over 1,6 millioner målepunkter med Norgespris i norske hus og hytter. Siste kvartal 2025 og første kvartal 2026 er det beregnet at norske strømkunder sparte totalt 11 milliarder kroner, sammenlignet med spotpris. Dette underbygger viktigheten av Norgespris.

Enkelte hevder at folk med Norgespris bruker mer strøm enn de uten Norgespris. Det er en meget forenklet påstand som mangler mange nyanser – og i flere tilfeller er bildet motsatt av det som hevdes. Påstandene om at Norgespris har økt forbruket i husholdningene har det til felles at de blander sammen to ting: nemlig variasjonen i forbruk og årsaken til variasjonen. I tillegg gjøres den feilen at en sammenlikner epler og pærer.

For det første, de fleste av oss, med eller uten Norgespris, bruker mer strøm når det er kaldt ute. Det er først og fremst været og temperaturene som påvirker vårt strømforbruk. Spørsmålet er derfor ikke om vi bruker mer strøm når det er kaldt - det gjør vi. Spørsmålet er om vi bruker mer strøm fordi vi har Norgespris. Og det finnes det ikke holdepunkter for å slå fast.

At folks strømforbruk etter innføringen av Norgespris i perioder har vært høyere enn i fjor, kan forklares med at vi har lagt bak oss en uvanlig kald vinter som krevde mer strøm. Både januar og februar i år var de kaldeste månedene på 16 år, med temperaturer 4,4 grader under normalen i januar og 3,1 grader under normalen i februar. Dermed var også strømforbruket – helt forutsigbart – høyere enn de samme månedene i fjor.

Sammenlikner vi derimot med vintermånedene i 2021, som var sist vi var i nærheten av tilsvarende kulde, ser vi at forbruket i husholdningene i Sør-Norge faktisk var litt lavere i 2026. Dette til tross for at 2026 var kaldere og at vi i dag er langt flere husholdninger enn den gang. Ser vi på måneder med mildere vær, som desember 2025, hadde husholdningene i Sør-Norge det laveste strømforbruket på seks år.

For det andre, om man går nærmere inn i tallene for husholdninger med og uten Norgespris, ser vi i flere tilfeller at de med Norgespris har et lavere strømforbruk enn folk uten Norgespris. Ser man på gjennomsnittsforbruket til husholdninger i Sør-Norge med årlig forbruk over 16 000 kWh - dag for dag siden ordningen ble innført - finner man at husholdninger med Norgespris har et lavere gjennomsnittsforbruk enn husholdningene uten Norgespris. For fritidsboliger er bildet enda tydeligere. Der har det gjennomsnittlige daglige strømforbruket i den samme forbruksgruppen vært lavest hos de med Norgespris i alle prisområder og i alle måneder siden ordningen ble innført.

For det tredje ser vi forskjeller på strømbruken i de ulike forbruksgruppene med og uten Norgespris når det er kaldt og når det er mildt. Vi ser også forskjeller innad i og mellom prisområdene. Dette tyder på at det i stor grad er egenskapene ved de ulike husholdningene, nemlig antall personer, boligareal og tilgang på andre energikilder, som påvirker folks strømforbruk.

For det fjerde bruker nordmenn jevnt over mindre strøm enn før. I 2025 ble det 23 900 flere husholdningsmålepunkter og 2 600 flere fritidsboligmålepunkter i Norge. Samme år kom det 156 400 flere elbiler på norske veier, og Norgespris trådte i kraft. Likevel gikk folks strømforbruk i 2025 samlet sett ned fra 2024.

Så langt er det derfor ikke grunnlag for å konkludere om den eventuelle virkningen Norgespris har på strømforbruket til nordmenn. Vi har nemlig ingenting som tyder på at folk med Norgespris bruker mer strøm enn de trenger, heller ikke blant dem med størst behov for strøm. Når det er sagt kan vi ikke ha som utgangspunkt at forbruket i husholdningene må forbli uendret, fordi vi har innført Norgespris og strømstønad. Vi blir stadig flere husholdninger i dette landet, og både gjennomsnittlig boligstørrelse og andelen elbiler øker.

Det er likevel verdt å minne om at Norgespris ikke innebærer gratis strøm. Utgiftene for den enkelte husholdning kan fortsatt bli høye i perioder hvor strømbruken er høy, for eksempel i begynnelsen av 2026. Det lønner seg derfor å gjøre energieffektiviseringstiltak og å ikke bruke mer strøm enn man trenger. Norgespris har videre et forbrukstak og dekker ikke et «luksusforbruk» som i løpet av en måned overstiger 5 000 kWh hjemme eller 1 000 kWh på hytta.

Tallene fra den første tiden med Norgespris viser med andre ord at ordningen ikke kan sies å ha ført til sløsing med strøm. Derimot har Norgespris gitt folk forutsigbare strømregninger og mer trygghet for lommeboka, og prisene vi ser nå underbygger at Arbeiderpartiets innføring av Norgespris var både riktig og viktig.