Historisk arkiv

Norske forskningsmiljø henter forsknings- og innovasjonsmidler fra EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Siden 2014 har norske forskere og næringsliv fått over 15 milliarder kroner til sine forskningsprosjekt fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Norske landbruks- og matforskningsmiljøer har sin del av æren for den norske suksessen.

Norske aktører gjør det svært bra i konkurransen om EUs forsknings- og innovasjonsmidler. Hittil har norsk næringsliv, offentlig sektor og forskningsinstitusjoner hentet hjem 15 milliarder kroner i form av prosjektmidler. Av disse gikk 1,4 milliarder kroner til forskning på matsikkerhet, bærekraftig jordbruk og skogbruk, marin, maritim og innlandsvann.  

- Jeg oppfordrer erfarne og ikke minst nye søkere til å utforske mulighetene i Horisont Europa. Ved å delta i internasjonalt samarbeid lærer forskere og bedrifter av hverandre og utvider nettverket sitt. Det betyr økt innovasjon og verdiskaping i norsk landbruk, sier Landbruks- og matminister Olaug Bollestad. 

- Det at norske landbruks- og matforskere og bedrifter henter så mye midler hjem viser at Norge har viktig og relevant kompetanse og holder et høyt internasjonalt nivå, sier Landbruks- og matminister Olaug Bollestad 

Landbruks- og matdminister Olaug V. Bollestad
Landbruks- og matdminister Olaug V. Bollestad. Foto: Torbjørn Tandberg

NIBIO bruker EU-forskning strategisk 

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er en av forskningsinstituttene som aktivt søker om og deltar i EU-finansierte forskningsprosjekt. De deltar i over 30 prosjekter og har hittil i Horisont 2020 fått innvilget nesten 120 millioner kroner til sitt forsknings- og innovasjonsarbeid. 

Forskningsdirektør i NIBIO, Per Stålnacke, sier at deltagelse i EU-prosjekter er en viktig strategisk prioritering i NIBIO. Det er prestisjefullt å delta i EU-prosjekt gitt at man først konkurrerer om midler i sylskarp konkurranse. 

Deltakelsen blir som et slags all-star team i et EM. Gevinsten for forskerne er å få samarbeide med de beste i Europa for å bidra til forskningsbasert kunnskapsløsning.  

De aller fleste prosjektene NIBIO deltar i vil ha resultater som kommer næringen til nytte Eksempelvis deltar NIBIO i prosjektet IPM Decisions, (IPM = integrert plantevern) som har som hovedmål å utvikle en digital plattform der bønder, landbruksrådgivere og forskere kan sjekke værdata, spredning av skadegjørere osv. Dette vil igjen føre til mer målrettet og mindre bruk av kjemiske plantevernmidler.  

NIBIO har lang fartstid i å koordinere EU-prosjekt. Som koordinator skal du sørge for en god og trygg ramme for alle partnere, med takhøyde og alt som hører med.   

- Koordinering er ofte en krevende jobb. Men, når dette fungerer, sitter man igjen med et godt nettverk av organisasjoner og enkeltpersoner som man skaper flere muligheter for samarbeid med, på tvers av både fagområder og landegrenser, sier Per Stålnacke. 

NIBIO har allerede rettet søkelys mot det nye rammeprogrammet - Horisont Europa - med ekstra støttetiltak i form av mer målrettet administrativ støtte, og et eget internt forum for HEU for de forskerne som ønsker å delta. Når forskere fra flere fagområder og flere land går sammen om å bidra med løsninger på utfordringene næring og samfunn står overfor, blir effekten av forskningen større. Å samarbeide med interessenter og aktører langs hele verdikjeden bidrar ytterligere til å sikre forskningens relevans.  

Norge deltar i Horisont Europa 

Stortinget har besluttet at Norge skal delta i Horisont Europa, EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon. Horisont Europa har et samlet budsjett på 95,5 milliarder euro og er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. EØS-avtalen gir norske aktører muligheten til å delta i på lik linje med deltakere fra EUs medlemsland.