Ny kompetansepolitisk agenda for Europa

Europakommisjonen har lagt frem forslag til en ny kompetansepolitisk agenda for Europa. Den skal sikre at innbyggerne utvikler en god og sammensatt kompetanse, med mål om å øke sysselsetting, konkurransedyktighet og vekst i Europa.

Europakommisjonen viser i den nye agendaen til at Europas velferd, konkurransekraft og innovasjonsevne avhenger av en arbeidsstyrke med god og riktig kompetanse. Den europeiske arbeidsstyrken står i dag overfor mange utfordringer. 70 millioner europeere mangler grunnleggende skrive- og leseferdigheter, og enda flere har dårlige numeriske og digitale ferdigheter. Dette gjør dem sårbare for arbeidsledighet og sosial ekskludering.

Mange opplever også at de ikke får utnyttet sin kompetanse i arbeidslivet. Samtidig rapporterer mange arbeidsgiverne at de har vansker med å finne personer med den kompetansen de trenger for å vokse og være innovativ

Europakommisjonens forslag til tiltak

Den nye kompetansepolitiske agendaen som ble lagt frem 10. juni, svarer på disse utfordringene ved å stake ut en ny kurs på områder hvor tiltak på EU-nivå kan gi best effekt. Den søker å bygge en felles forpliktelse for reformer på en rekke felt, og er bygget rundt tre arbeidsområder: bedre kvaliteten og relevansen i opplæringstilbudene, å gjøre kompetanse og kvalifikasjoner mer synlige og sammenlignbare, og å bedre kunnskap om arbeidsmarkedets behov og mer informerte karrierevalg.

Kvalitet og relevans i opplæringstilbudene

På europeisk nivå har man lykkes godt med å bedre deltakelse i skolen, og frafallet fra videregående skole har falt markant over de senere årene. I økende grad legges det nå vekt på kvalitet og relevans i opplæring. Det er fortsatt for mange som forlater utdanningssystemet uten å være tilstrekkelig kvalifisert for arbeidslivet. Kompetanseutvikling er en livslang prosess, både gjennom formell og uformell læring. Utover konkret yrkesrett utdanning, etterspør arbeidsgivere i større grad overførbare ferdigheter som evne til å jobbe i team, kreativ tenking og problemløsing. Tverrgående kompetanse er i økende grad etterspurt.

Gjøre kompetanse og kvalifikasjoner mer synlige og sammenlignbare

Ulikheter mellom utdanningssystemene i EU gjør det vanskelig å vurdere hva en person med kvalifikasjoner fra et annet land faktisk kan. Kvalifikasjoner som er tilegnet utenfor de formelle utdanningsinstitusjonene er vanskelig å favne. Den uformelle læringen er særlig viktig å favne for de med lavere formell utdanning. Manglende forståelse og anerkjennelse for ens kvalifikasjoner kan være til hinder for geografisk mobilitet.

Bedre kunnskap om arbeidsmarkedets behov og mer informerte karrierevalg

Beslutningstakere og utdanningsinstitusjoner trenger kunnskap om hva slags kompetanse som vil bli etterspurt i fremtiden for å gjøre de riktige valg av reformer, undervisningstilbud og investeringer. Men, det raskt skiftende arbeidsmarkedet gjør det vanskelig å innhente god informasjon. Lokale og regionale arbeidsmarkeder kan i tillegg ha særegenheter som gjør at utviklingen her skiller seg fra de mer overordnede trendene.

Arbeidet fremover

I den nye agendaen presenterer Kommisjonen 10 tiltak som de ønsker at skal bli gjennomført de neste to årene. Les mer om de 10 tiltakene på Europakommisjonens sider.

Kompetansepolitisk agenda (Skills agenda) er også temaet under arbeids-, sosial- og kompetansekommisær Marianne Thyssens besøk til Bergen i 29.-30. juni. Hun skal der delta på Skills Summit, en konferanse arrangert av OECD, som har arbeidet med kompetansepolitikk lenge.

Kommisjonen vil fremover, i samarbeid med OECD, bidra til å utvikle og gjennomføre nasjonale kompetansepolitiske strategier og handlingsplaner. En av de viktigste målsettingene med den nye kompetansepolitiske strategien for Europa er å øke oppmerksomheten på politisk nivå om den kritiske viktigheten av kompetanse for arbeidsmarkedet og vekstmuligheter i Europa.