Ny lov for boligsameier trer i kraft 1. januar

Totalt finnes det ca. 63 000 eiendommer som er seksjonert i ca. 500 000 seksjoner. Siden eierseksjonsloven berører svært mange mennesker, er det viktig at loven er lett å finne frem i og at den har et forståelig språk.

- Ny oppbygging og klart språk gjør det enklere for mange tusener  beboere å finne ut hvilke rettigheter og plikter de har, sier Sanner.  

De viktigste endringene for de som bor i et boligsameie

Større sikkerhet for boligkjøpere

En viktig nyskapning i loven er en regel som reduserer risikoen for at forbrukere kjøper en bolig som ikke er godkjent for beboelse etter plan- og bygningsloven.

- Vi tetter nå et hull i lovverket som har ført til at det har vært mulig å kjøpe en bolig som er lovlig seksjonert, men som ikke er godkjent for beboelse, sier Sanner. 

Parkeringsplasser

Loven har fått en ny regel om at sameiet må ha vedtekter som sikrer at parkeringsplasser som er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne, faktisk gjøres tilgjengelige for personer med slikt behov. Boligsameiene har ett år på seg til å få på plass en bestemmelse om dette i vedtektene

Tydeligere regler om vedlikehold

Nye regler fordeler vedlikeholdsplikten mellom boligsameiet og seksjonseierne på en bedre og tydeligere måte enn dagens lov. Videre er det innført en ny regel om erstatningsansvar for seksjonseiere som bryter vedlikeholdsplikten.

Overgangsregler

Loven har overgangsregler for eierseksjoner som er etablert før 1. januar 2018. Blant annet  blir eldre avtaler og bestemmelser i vedtektene som er i strid med loven ugyldige ett år etter at loven har trådt i kraft.

De viktigste endringene for utbyggere og kommuner

Seksjoneringstidspunktet

Seksjoneringstidspunktet er flyttet fra igangsettingstillatelse til rammetillatelse

Dette gjør det mulig for en utbygger å skaffe finansiering til sitt byggeprosjekt på et tidligere tidspunkt enn dagens lov tillater, og skaper en større fleksibilitet i utbyggingsfasen.

Fleksible regler for parkering

Etter de nye reglene skal det være opp til utbygger å bestemme hvordan parkeringsplassene skal organiseres, fordeles og disponeres.

Saksbehandlingsfrist for kommunene

Loven stiller krav om effektivitet i saksbehandlingen ved at det er innført en frist på tolv uker for kommunens behandling av seksjoneringssaker. Den lovbestemte fristen vil skape større forutsigbarhet for søkeren samt bidra til at seksjoneringssaker blir raskt avgjort.

Ny veileder klar

Veilederen skal først og fremst være et hjelpemiddel for de som arbeider med seksjoneringssaker i kommunene, på Svalbard, hos fylkesmennene og hos Kartverket. Veilederen tar derfor hovedsakelig for seg lovens regler om hvordan eierseksjoner opprettes, samt vilkårene for seksjonering og reseksjonering. Vi håper imidlertid at også andre vil ha nytte av veilederen.

Veileder til eierseksjonslovens offentligrettslige regler

Ny forskrift til loven fra 1. januar

I forskriften fremgår det at søknad om seksjonering og reseksjonering skal settes frem på skjema som departementet fastsetter. Departementet har laget ett skjema for søknad om førstegangs seksjonering og skjema for søknad om reseksjonering. Skjemaene vil bli tilgjengelige i begge målformer og på samisk.

Se skjemaer og utfyllingsveiledninger

Én regel vil ikke tre i kraft før til sommeren 2018

Loven har en helt ny regel, § 9, som gir en sameier med bruksrett til bolig som ikke er seksjonert, rett til å kreve seksjonering. Uten seksjonering vil en slik bolig være vanskelig å pantsette, og dermed også vanskelig å selge. Forskriften til denne bestemmelsen vil ikke være klar til nyttår, og akkurat denne bestemmelsen vil derfor først tre i kraft 1. juli 2018.

Veien videre

Departementet arbeider med flere viktige saker:

• Begrense korttidsutleie? Under behandlingen av forslaget til ny lov ba Stortinget departementet om å komme tilbake med et forslag til regler som kan regulere adgangen til korttidsutleie i eierseksjonssameier. Dette er en problemstilling som nå utredes i departementet.
• Gi beboere i borettslag rett til å anlegge ladepunkt til elbil og ladbare hybrider? Ved behandlingen av eierseksjonsloven vedtok Stortinget en bestemmelse om at den enkelte seksjonseier har rett til å anlegge ladepunkt til elbil og ladbare hybrider. Departementet vurderer om det skal være en tilsvarende rett til å anlegge ladepunkt i borettslag.
• Lovendringer i forbindelse med hyblifisering? Begrepet «hyblifisering» er ikke entydig. Det kan noen ganger referere til at det i en boenhet settes opp vegger for å legge til rette for flere mindre soverom («hybler»). I andre tilfeller brukes begrepet «hyblifisering» når det bor for mange personer inne i en og samme boenhet. Stortinget mener at dette kan føre til bomiljøproblemer i eierseksjonssameier, og har derfor bedt regjeringen vurdere tydeligere regler eller tilføyelser, både i plan- og bygningsloven og i eierseksjonsloven.
• Bedre organisering av eiendom i større utbyggingsprosjekter: Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal tenke helhetlig rundt seksjonering av utbyggingsprosjekter som går over lang tid. Formålet er å legge til rette for effektiv og god eiendomsdannelse og hensiktsmessig forvaltning av eiendommen. Utvalget skal levere sin rapport før sommeren 2018. 
• Hindre omgåelse av forbudet mot å kjøpe mer enn to boligseksjoner: Erfaring viser at dette forbudet er lett å omgå. På en relativt enkel måte kan den som måtte ønske det, kjøpe flere enn to boligseksjoner i samme sameie ved å etablere ett eller flere selskaper. Et advokatfirma med god kompetanse på fagfeltet har derfor fått i oppdrag fra departementet å foreslå konkete lovendringer, for å unngå at reglene så lett kan omgås.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets pressetelefon: 22 24 25 00