Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ny lov om integrering: Koronakrisen stiller nye krav til integreringspolitikken

Nye tall fra SSB viser at registrerte helt ledige innvandrere økte fra 5,5 prosent i februar i år til 17,7 prosent i mars, Regjeringen la i dag frem den nye integreringsloven, som skal sikre at innvandrere kommer raskere i jobb og utdanning. – Dette er den største endringen i integreringspolitikken på nesten 20 år. Covid-19 har spesielt rammet deler av innvandrerbefolkningen hardt og vi må sørge for at dette ikke får langvarige, negative konsekvenser for dem det gjelder. Det kommer en tid etter korona, derfor må vi sørge for at det fortsatt er jobber å gå til, og de som har mistet jobben nå må komme raskt inn i varmen igjen, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

I tillegg til at mange nyankomne flyktninger og innvandrere har lav formell kompetanse og liten yrkeserfaring, har mange også begrenset kunnskap om det norske samfunnet og for begrensede norskkunnskaper. Dette har blitt særlig tydelig nå under det pågående utbruddet av Covid-19. Regjeringen ønsker at utdanning, kvalifisering og kompetanse skal være grunnlaget i integreringspolitikken.

Av koronasmittede med kjent fødeland er 25 prosent født utenfor Norge. Tidligere i april lå bydel Gamle Oslo øverst på smittestatistikken for korona i hovedstaden. Det er også store forskjeller på oppmøte i barnehagene i storbyer som Oslo nå. I bydel Stovner møtte 23 prosent av barna opp da barnehagene gradvis åpnet opp denne uken, mens det i bydeler som Ullern var 78 prosent oppmøte.


- Vi har ikke vært gode nok til å nå ut med informasjon til hele befolkningen. Nå jobber vi sammen med helsemyndighetene og frivillige organisasjoner på innvandrerfeltet for å få ut god og riktig informasjon på ulike språk. Flere organisasjoner driver også oppsøkende virksomhet. Jeg vil oppfordre alle foreldre som har friske barn som ikke er i risikogruppen til å sende barna i barnehagen og til skolen, sier Melby.

Språk er nøkkelen til god integrering

Den nye loven skal stille tydeligere krav til den enkelte flyktning, og til kommunene som har ansvaret for å gi nyankomne flyktninger den norskopplæringen og utdanning eller kvalifiseringen de trenger.

- Å beherske norsk så godt at språkproblemer ikke står i veien når en søker jobb eller skal delta i samfunnet på lik linje med alle andre, er viktig. Språk er nøkkelen til god integrering. Derfor foreslår regjeringen å erstatte kravet om et visst antall timer norskopplæring, med et krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk, sier Melby.

Det foreslås også å innføre et krav om at de som underviser i norsk etter integreringsloven skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Den pedagogiske kompetansen skal tilsvare 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk.

- Koronakrisen har bekreftet at det å bo i Norge og ikke forstå språket, kan by på store utfordringer. Med de nye kravene til norskopplæring og til kvaliteten på undervisningen, er jeg trygg på at deltakere i fremtidens introduksjonsprogram vil få bedre norskopplæring. Det er viktig at alle som bor i Norge har like muligheter til å lykkes, og at de er kapable til å delta og bidra i samfunnet, sier Guri Melby.

Anslagsvis 3 500 lærere underviser i norsk etter dagens introduksjonslov. Om lag 53 prosent av disse vil trenge kompetanseheving når kravet om faget norsk som andrespråk innføres.

Den nye integreringsloven

  • Innføre krav om at alle innvandrere med rett og plikt til introduksjonsprogram får kompetansekartlegging og karriereveiledning. Det skal være en plikt for den enkelte å gjennomføre kompetansekartlegging og karriereveiledning.
  • Fylkeskommunen får ansvar for å sørge for tilbud om karriereveiledning.
  • Ungdom under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring skal primært inn i det ordinære utdanningsløpet (vanlig videregående opplæring) som del av sitt introduksjonsprogram.
  • Kravet om å ha gjennomført et visst antall timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap erstattes med et krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk.