Vil stanse utslipp av kvikksølv

Norge og mer enn 80 land er blitt enige om veien videre for å stanse utslipp og bruk av en av verdens farligste miljøgifter, kvikksølv, på et internasjonalt ministermøte i Genève denne uken.

Ministermøtet er det første etter at den såkalte Mimimatakonvensjonen trådte i kraft i august i år. Konvensjonen skal føre til en verdensomspennende reduksjon, og etter hvert stans i bruk og utslipp, av kvikksølv.

Norge har sammen med Sveits vært en pådriver for konvensjonen, som omfatter hele livssyklusen til kvikksølv, fra uttak av kvikksølv i gruver, industriproduksjon og utslipp, til bruk av kvikksølv i produkter og prosesser, avfallsbehandling, lagring og håndtering av forurenset grunn.

– Minamatakonvensjonen er et viktig fremskritt for hele verden. Selv om Norge allerede overholder forpliktelsene i avtalen, vil den vil få stor betydning også for oss. Det er fordi kvikksølv blir transportert til Norge både gjennom luft og havstrømmer fra andre land. Kvikksølv er et miljøproblem som vi ikke kan løse med nasjonale tiltak alene, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

I Genève har klima- og miljøministeren diskutert med andre land hvordan verden skal arbeide videre for redusere bruk og utslipp av det farlige kvikksølvet.

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til. Mennesker kan blant annet få i seg miljøgiften gjennom å spise forurenset fisk og skalldyr eller gjennom å puste inn kvikksølvdamp. Selv i lave konsentrasjoner kan kvikksølv forårsake alvorlige skader på nerve-, fordøyelses- og immunsystemet, lunger, nyrer, hud og øyne. Det kan også utgjøre en trussel for utvikling av fostre.

Globalt er Kina er av de største kildene til utslipp. Landet står for 30-40 prosent av verdens totale utslipp til luft, og et av få land som utvinner kvikksølv.

I Norge har kvikksølvutslippene blitt sterkt redusert de siste 20-30 årene. Mens de samlede utslippene til luft, vann og jord var omlag seks tonn i 1985, var de omlag 0,6 tonn i 2015.

Reduksjonene skyldes først og fremst mindre utslipp fra norsk olje- og gassvirksomhet og metallurgisk industri, i tillegg til regulering av kvikksølv i produkter.

I 2015 var nedfallet av langtransportert kvikksølv omtrent like stort som kvikksølvutslippene fra norsk industri og olje- og gassvirksomhet til sammen. Det er altså fortsatt er en stor jobb å gjøre internasjonalt.

– I Norge har vi oppnådd store reduksjoner i de nasjonale utslippene de siste årene, og vi har et generelt forbud mot kvikksølv i produkter. Målet er å stanse bruk og menneskeskapte utslipp av kvikksølv, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Minamatakonvensjonen og kvikksølv

Minamatakonvensjonen

  • Minamatakonvensjonen ble fremforhandlet i 2013, og den trådte i kraft i august i år. Konvensjonen gir bindende regler for å beskytte helse og miljø globalt mot utslipp av kvikksølv.
  • Avtalen regulerer tilførsel av kvikksølv fra gruvevirksomhet og andre kilder, bruk av kvikksølv i produkter og prosesser og utslipp til luft og vann.
  • Konvensjonen har et eget kapittel om bruk av kvikksølv i småskala gullgraving, som sammen med utslipp fra kullkraftverk, er den største kilden til kvikksølvutslipp på globalt nivå.
  • Avtalen regulerer også lagring av kvikksølv og håndtering av avfall.
  • Avtalen vil også bidra til å støtte arbeid i utviklingsland for å redusere kvikksølvutslipp gjennom teknisk assistanse og kapasitetsbygging, og det er også et punkt om økonomiske støtteordninger i avtalen.

Kvikksølv

  • Grunnstoff (flytende metall ved romtemperatur)
  • Sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale i naturen
  • Kan omdannes til giftig metylkvikksølv
  • Hoper seg opp i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden
  • Eksponering kan gi alvorlig skade på nerve-, fordøyelses- og immunsystemet, i tillegg til lunger, nyrer, hud og øyne

(Kilde: Miljøstatus.no)