Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Nybø vil vite om de rekordmange med doktorgrad lykkes på arbeidsmarkedet

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Siden 2014 har regjeringen og stortingsflertallet bevilget penger til nesten 1000 rekrutteringsstillinger, som skal gi flere med doktorgrad. Men forbereder PhD-utdanningen kandidatene godt nok på arbeidslivet, slik at vi for eksempel får flere doktorgrader i næringslivet? Det skal NIFU nå undersøke på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

I 2018 ble det avlagt 1564 doktorgrader i Norge, det høyeste antallet noensinne. Samtidig som omfanget av antallet doktorgradskandidater er nesten tredoblet siden år 2000, har utdanningen gått fra å være en forskeropplæring til også å forsyne både offentlig og privat arbeidsliv med ekspertkompetanse.

FoU-innsatsen i Norge har de siste årene økt til over 2 prosent av BNP, og den offentlige forskningsinnsatsen har ligget over 1 prosent. Skal vi nå OECD-målet på 3 prosent må veksten komme i næringslivet. To tredjedeler av PhD-kandidatene tar jobb utenfor akademia, og næringslivet melder om et økende behov flere med doktorgrad.

- Skal vi klare å utvikle et kunnskapsintensivt næringsliv for fremtiden og fornye offentlig sektor, trenger vi eksperter med doktorgrad. Derfor har regjeringen og stortingsflertallet bevilget penger til om lag 1000 rekrutteringsstillinger de siste fem årene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Nå ønsker hun å finne ut mer om hvordan det går med doktorene på arbeidsmarkedet.

- Opplever de selv at PhD- utdanningen har forberedt dem godt nok på arbeidslivet? I motsetning til masterkandidatene vet vi lite om hvordan det går med dem etter disputasen. Derfor har Kunnskapsdepartementet gitt NIFU i oppdrag å undersøke dette, sier Nybø.

Viktig kunnskapsgrunnlag

Nybø forteller at målet med undersøkelsen er å få et bedre kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle PhD-utdanningene. Blant annet arbeider Kunnskapsdepartementet med en stortingsmelding om arbeidsrelevansen i høyere utdanning, som også vil inkludere doktorgradsutdanning. Denne undersøkelsen vil utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for meldingen.

Rune Reiling ved NIFU skal lede arbeidet med PhD-undersøkelsen. Han forteller at vi gjennom gode registerdata fra NIFU og SSB vet en del om hvor personer med doktorgrad jobber.

- Samtidig gir ikke slik statistikk noen informasjon om de doktorgradsutdannedes egne erfaringer og oppfatninger, og i hvilken grad de har nytte av forskerkompetansen sin i arbeidslivet. Derfor er denne undersøkelsen interessant, ikke bare forskningspolitisk, men også som et supplement til det arbeidet vi allerede gjør på NIFU, sier Reiling.

Trenger vi en fast PhD-undersøkelse?

Mens Norge siden 1972 har samlet inn systematisk informasjon om hvordan det går med de masterutdannede på arbeidsmarkedet, finnes ikke tilsvarende undersøkelser for de med PhD, kun enkeltstående registerdata- og spørreundersøkelser. Derfor er en del av oppdraget å vurdere om behovet for en arbeidsmarkedsundersøkelse for doktorgradskandidater på permanent basis.

Ved hjelp av en e-postundersøkelse skal NIFU spørre tre årskull med doktorgradsutdannede om deres situasjon på arbeidsmarkedet og hvordan de selv vurderer kvalitet og relevans av PhD-utdanningen. NIFU skal levere sin sluttrapport til Kunnskapsdepartementet innen 1. juli 2020.

Mer om undersøkelsen:

  • Utvalg: Ved hjelp av en e-postundersøkelse skal NIFU spørre tre årskull med doktorgradsutdannede om deres situasjon på arbeidsmarkedet og hvordan de selv vurderer kvalitet og relevans av PhD-utdanningen. NIFU foreslår å inkludere doktorgradsutdannede 4, 5 og 6 år etter endt disputas. For en undersøkelse som gjennomføres høsten 2019, er det doktorer som disputerte for ph.d-graden i 2013, 2014 og 2015 som vil omfattes, i alt 4325 personer.
  • Kjønn og statsborgerskap: Den sterke veksten i antall kvinner og personer med utenlandsk statsborgerskap blant doktorgradsutdannede i Norge gjør at kjønn og statsborgerskap er en viktig del av undersøkelsen. Kvinner og menn er svært ulikt fordelt på fagområde, stillingsnivå og sektor (European Commission 2019), noe som kan ha betydning for deres arbeidsmarkedstilpasning og doktorgradens relevans.
  • Inkluderer doktorgradsutdannede som jobber i utlandet: En betydelig andel av doktorgradsutdannede i Norge har utenlandsk statsborgerskap. Omtrent halvparten søker seg ut av Norge etter endt avhandling (Olsen 2013). NIFU vil inkludere doktorgradsutdannede som jobber utenlands i denne undersøkelsen.
  • Bygger på kandidatundersøkelsen: I undersøkelsen vil NIFU bygge på sine erfaringer fra kandidatundersøkelsen for mastergradskandidater (Støren og Nesje 2018).
  • Bred undersøkelse. I undersøkelsen vil NIFU kartlegger en rekke faktorer som kan påvirke overgangen til arbeidslivet, slik som alder, kjønn, fagområde, hovedfinansieringskilde og tidspunkt for oppstart. Undersøkelsen vil også kartlegge hvordan ulike deler av arbeidslivet synes å bruke kompetansen til de med doktorgrad