Historisk arkiv

Nye forvaltningsplaner for havområdene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Regjeringen la i dag fram forvaltningsplanene for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Blant tiltakene er å flytte grensen for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørover til der det i gjennomsnitt finnes havis 15 prosent av dagene i april måned.

 

Polarlomvi
Koloni med polarlomvi. Det nordlige Barentshavet er det biologisk rikeste og mest produktive havområdet i Arktis. Klimaendringene gjør at iskantsonen og artene som finnes der, blir mer sårbare for ytre påvirkning. Foto: Norsk Polarinstitutt

Formålet med forvaltningsplanene for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak – er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk, og samtidig å opprettholde miljøverdiene i havområdene.

- Vi skal utnytte ressursene i havet samtidig som vi ivaretar hensynet til miljøet.  I den forvaltningsplanen vi legger frem i dag, tar vi vare på miljøet samtidig som vi legger til rette for fiskeri, skipsfart, petroleumsvirksomhet og andre viktige næringer. Planen legger grunnlaget for en helhetlig forvaltning av norske havområder og en fortsatt bærekraftig havøkonomi, sier statsminister Erna Solberg.

I Barentshavet har klimaendringene gitt seg utslag i en langtidstrend med økte havtemperaturer, minkende isdekke og store økologiske endringer, særlig i de nordligste delene.

- Det nordlige Barentshavet er det biologisk rikeste og mest produktive havområdet i Arktis. Klimaendringene gjør at iskantsonen og artene som finnes der, blir mer sårbare for ytre påvirkning som for eksempel oljeutslipp. Med en grense ved 15 prosent isfrekvens tar vi bedre vare på miljøet og reduserer risikoen for å skade sårbar natur, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Forvaltningsplanene legger til rette for langsiktig verdiskaping i de viktige marine næringene våre, og sikrer at vi tar godt vare på økosystemene som er grunnlaget for en bærekraftig havøkonomi.

– Vi har vært opptatt av å finne løsninger som gjør at verdifulle og sårbare naturområder, petroleumsvirksomhet og fremtidig verdiskaping kan leve sammen. Mens vi sikrer olje- og gassnæringen stabilitet og forutsigbarhet. Det har tidligere forvaltningsplaner vist er mulig, og det gjør vi også med denne planen. Vi skal leve av, og med, vår flotte natur på en bærekraftig måte, sier olje- og energiminister Tina Bru.

Dette er første gang forvaltningsplanene for de norske havområdene samles i én melding. Meldingen inngår i Regjeringens havsatsing som innebærer en aktiv politikk for havet, havforvaltning og havbasert næringsvirksomhet, nasjonalt og internasjonalt.

– KrF har vært tydelige på at en dynamisk definisjon av iskantsonen er uaktuell. Derfor er jeg glad for at regjeringen i dag legger frem en løsning som innebærer en tydelig ramme for iskantsonen, og at den trekkes sørover, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

Meldingen ser viktige næringer for norsk økonomi som fiskeri og havbruk, skipsfart og petroleumsvirksomhet i sammenheng med hensynet til miljøet og økosystemene i havet. Den ser også på forutsetningene for framtidige næringer som vindkraft til havs, utvinning av havbunnsmineraler, karbonlagring under havbunnen og produksjon av hydrogen.

Les stortingsmeldingen her.

Forvaltningsplanens iskant
Kart over forvaltningsplanens iskant i 2015 og 2020.