Nye regler om utilregnelige lovbrytere trer i kraft 1. oktober

I juni 2019 endret Stortinget reglene om utilregnelighet og senket terskelen for å dømme noen til tvungent psykisk helsevern. I dag besluttet regjeringen at reglene skal tre i kraft 1. oktober.

– Vi må verne lokalsamfunnet mot farlige personer selv om de ikke skal sitte i fengsel. Fra 1. oktober senkes terskelen for å dømme noen til tvungen psykisk helsevern, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (h). 

Personer som regnes som utilregnelige skal ikke straffes. Lovendringen vil gjelde utilregnelige som har begått eller forsøkt å begå mindre alvorlige lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet, som for eksempel mindre alvorlige voldsforbrytelser.  

– Vi må fange opp de som faller mellom to stoler, da sørger vi for at personer som utgjøre en fare for samfunnet ikke får gå fri, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (h).  

Med de nye reglene er det hvilken fare personen representerer for samfunnet som er avgjørende for om personen kan bli dømt til tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg, ikke hvor alvorlig lovbrudd personen har begått.  

Endrer psykosebegrepet i strafferetten 

Rettssaken etter 22. juli-terroren avdekket svakheter ved straffelovens regler om utilregnelighet, og skapte diskusjon om rettspsykiaternes rolle. 

Lovendringen, som trer i kraft 1. oktober, skal gi større treffsikkerhet ved identifisering av lovbrytere som var utilregnelige på gjerningstidspunktet og som derfor ikke kan straffes. Hvor syk tiltale var på handlingstidspunktet blir avgjørende, ikke diagnosen. Sentralt er tiltaltes funksjonsevne og virkelighetsforståelse. 

I dag følger det av straffeloven at en lovbryter som var «psykotisk» på handlingstidspunktet ikke kan straffes, dette erstattes med «sterkt avvikende sinnstilstand». Bakgrunnen er at det har vist seg å være vanskelig å skille mellom det medisinske og det juridiske psykosebegrepet. Mange som har en psykosediagnose er ikke utilregnelige i straffelovens forstand. Det nye uttrykket omfatter både personer med alvorlige psykiske lidelser og personer med andre lidelser som alvorlig demens og autisme. 

Endringen skal gjøre det tydelig at det er retten, ikke de sakkyndige, som skal avgjøre om en person er strafferettslig tilregnelig. Lovendringen vil også øke kvaliteten i arbeidet som gjøres av rettspsykiatriske sakkyndige. Blant annet skjerpes habilitets- og kompetansekravene til de sakkyndige.