Opprettholder tiltakssonen i kommunereformen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

- Regjeringen har besluttet at de personrettede ordningene i tiltakssonen videreføres ved eventuelle sammenslåinger mellom kommuner innenfor og utenfor tiltakssonen, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Tiltakssonen omfatter hele Finnmark og syv kommuner i Nord-Troms. I dette området er det personrettede fordeler som nedskrivning av studielån, redusert el-avgift og lavere personskatt.

- Kommunereformen handler om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden. Det er viktig med forutsigbarhet rundt velferdsordninger i reformperioden, sier Sanner.

Avklaringen fra regjeringen betyr at innbyggerne i kommuner som i dag er innenfor tiltakssonen får beholde disse fordelene selv om kommunen slås sammen med en kommune utenfor tiltakssonen.

Dette kommer i tillegg til avklaringen om at områdene for differensiert arbeidsgiveravgift beholdes frem til neste helhetlige gjennomgang av ordningen i 2021.

- Tiltakene utgjør over en milliard kroner, og jeg er glad for at vi kan gi innbyggerne i Nord-Troms forutsigbarhet når de nå diskuterer fremtidig kommunestruktur, sier Sanner.

Det geografiske nedslagsfeltet for tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms vil altså gjelde som i dag også etter eventuelle sammenslåinger.

Om tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms

Tiltakssonen omfatter hele Finnmark og syv kommuner i Nord-Troms (Karlsøy, Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen).
Målet er å gjøre Finnmark og Nord-Troms mer attraktive for bosetting, næringsvirksomhet og arbeid, og at virkemidlene skal stimulere til positive utviklingstrekk.

Virkemidlene skal virke både rekrutterende og bostabiliserende. Virkemidlene i tiltakssonen består av nedskriving av studielån (115,6 millioner kroner), fritak for el-avgift (175 millioner kroner) og lettelser/reduksjon i personbeskatningen (721 millioner kroner). Samlet 1 011 600 000 kroner. Dette kommer tillegg til differensiert arbeidsgiveravgift som utgjør over 2 milliarder kroner. Alle tall er fra 2010.