Redaksjonell synsing om Forsvaret

Dette innlegget fra statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet ble sendt til Avisa Nordland hvor det sto på trykk 23. juli.

I en kommentar 20. juli bedriver redaktøren harselering over Forsvarets evne til å planlegge. Påstandene er så grove og tendensiøse at de ikke kan stå uimotsagt. Det er mange av påstandene som fortjener en kommentar, blant annet henvisningen til at utbyggingen av Ørland blir dyrere, uten at det nevnes at kostnadsbildet for Bodø også ville ha endret seg, men jeg holder meg til spørsmålet om Andøya og Evenes.

Det er tydelig at redaktøren ikke har fått med seg hovedpoengene bak Regjeringens forslag om å legge ned Andøya flystasjon og samle MPA og F-35 kampfly på Evenes. Grunnen er at våre sikkerhetspolitiske omgivelser har endret seg og vi må samle og beskytte basene slik at de faktisk kan benyttes hvis det blir krise eller krig. Det er ikke noe poeng å investere milliarder i nye fly hvis en motstander kan sette basen ut av spill før flyene i det hele tatt kommer på vingene. 

Basene må derfor beskyttes av luftvern og vi må plassere luftvernet der det gir mest effekt. Luftvern på Evenes vil, i tillegg til å beskytte basen, også beskytte Ramsund orlogsstasjon, det allierte mottaksområdet i Ofoten og fremrykningsaksen nordover. Luftvern på Andøy vil ikke ha den samme effekten. Det er derfor tungtveiende fagmilitære grunner for å samle aktiviteten på Evenes. 

Det er også tungtveiende forsvarsøkonomiske grunner til at basen bør legges til Evenes heller enn til Andøya. Forsvaret må, i likhet med andre, forholde seg til regler for støy når det skal bygges baser og anlegges rullebaner. Det betyr at nærmere 250 hus på Andøya må innløses hvis man skulle legge en felles base for F-35 og MPA dit. På grunn av vindforholdene på Andøya ville også tverrvindbanen måtte forlenges ut i havet. Begge disse elementene er svært kostbare.

Spørsmålet om basene på Andøya og Evenes har blitt svært grundig utredet. Det fremgår også av analysene som er tilgjengelige på våre nettsider. At noen likevel er uenig i konklusjonen og kjemper for sine interesser må vi akseptere.