Historisk arkiv

Statsminister Jens Stoltenberg

Redegjørelse om norsk oppfølging av FNs sikkerhetsrådsresolusjoner 1970 og 1973

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

Stortinget, 29. mars 2011

President,

Norge deltar i militære operasjoner for å håndheve FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973 om våpenembargo, flyforbudssone og beskyttelse av sivile i Libya.

Våre F16-fly har vært på vingene siden torsdag og omlag 120 kvinner og menn fra Forsvaret er utplassert på Kreta for å understøtte operasjonen.

De sanksjoner som er vedtatt mot Libya i FNs sikkerhetsråd er gjennomført i norsk lov. EU arbeider med ytterligere styrking av sanksjonsregimet.
Vi har bidratt med 50 millioner kroner til å avhjelpe den dramatiske humanitære situasjonen som følge av den store flyktningstrømmen, og vi vurderer fortløpende ytterligere tiltak.

I dag er utenriksministeren i London for å drøfte de politiske utfordringene i forbindelse med Libya-krisen og sikre en politisk overbygning mellom de landene som deltar i den brede koalisjonen.

President,

Norge deltar med andre ord i gjennomføringen av alle deler av de resolusjoner FNs sikkerhetsråd har vedtatt når det gjelder krisen i Libya;

Politisk, humanitært, økonomisk og militært.

Vårt engasjement bygger opp under en lang linje i norsk utenrikspolitikk; nemlig støtten til en FN-ledet verdensorden der bruk av makt er regulert av FN-pakten og vedtak i FNs sikkerhetsråd.

Formålet med bruken av makt er tydelig uttrykt i sikkerhetsrådets vedtak;

Det handler om beskyttelse av sivile.

Resolusjonen åpner for bruk av ”alle nødvendige midler” for å beskytte sivilbefolkningen.

For første gang viser sikkerhetsrådet til prinsippet om ”ansvaret for å beskytte” i forbindelse med bruk av makt.

Det er ikke et lands indre anliggender når det skjer så massive overgrep mot sivilbefolkningen. 

Vedtaket er derfor historisk.

Samtidig er det viktig å understreke:

Gadaffi-regimets omfattende væpnede overgrep mot det libyske folk og den åpne konflikten mellom regimet og opposisjonen, har stilt verdenssamfunnet overfor en svært krevende oppgave;

Hvordan lykkes med å beskytte sivile og samtidig bidra til en politisk og fredelig løsning?

Resolusjonen utelukker bruk av utenlandske okkupasjonstyrker på libysk territorium. Med dette ene forbeholdet, legitimerer vedtaket om Libya et svært bredt sett av virkemidler.

Men selv disse vide fullmaktene gir ingen garanti for en snarlig løsning.

Vi må være klar over at dette kan bli en langvarig og krevende operasjon.

Bruken av militær makt leder i seg selv ikke til en politisk løsning på de sammensatte konfliktene i Libya.

Ja, en militær intervensjon kan i seg selv gjøre slike konflikter dypere.

Det må derfor være en meget høy terskel for bruk av militær makt i internasjonale relasjoner.

President,

I tilfellet Libya sto verdenssamfunnet overfor flere langt fra perfekte handlingsalternativer.

Det klart dårligste av alle alternativer ville være ikke å handle.

Sikkerhetsrådet hadde omfattende informasjon om at en akutt nødssituasjon for Libyas sivilbefolkning var under utvikling.

Verden var vitne til en autoritær hersker som møtte fredelige protester med skarpe skudd og tungt skyts.

Situasjonen utviklet seg i retning av en borgerkrig. Oberst Gadaffi sa klart i fra om at hans hensikt var å knuse opposisjonen og at det ikke ville bli vist nåde.

Regimets overlegne militærmakt hadde nådd frem til forstedene av Libyas nest største by Benghazi, som nå var blitt opprørets hovedbase.

Sikkerhetsrådets vedtak og den resolutte anvendelse av militær makt hindret trolig massive overgrep mot sivile.

President,

Norge berømmer FNs sikkerhetsråd for å ha tatt ansvar.

Det er gledelig at rådet er i stand til å fatte et så omfattende vedtak uten at noen av vetomaktene går i mot, og uten at noen av rådets medlemmer stemmer nei.

I en tid der det stilles spørsmål ved FN-institusjonenes effektivitet og evne til å ta vanskelige beslutninger, er det meget positivt at FN viste handlekraft i Libya.
 
Det bekrefter FNs helt sentrale rolle i å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.

Norge advarte mot å tro at en flyforbudssone i seg selv ville løse de libyske konfliktene.

Vi arbeidet for samlende løsninger som ville kombinere bruk av militær makt med klare føringer for å finne en politisk og humanitær løsning på konflikten.

Våre hovedmål ble godt ivaretatt i sikkerhetsrådets resolusjon. Derfor ga Norge umiddelbar støtte til resolusjonen sent om kvelden den 17. mars.

To dager senere, under toppmøtet i Paris med bred deltakelse av engasjerte stater og organisasjoner, varslet jeg at Norge var rede til å bidra til gjennomføringen av militære operasjoner for å beskytte sivile.

Stemningen på møtet i Paris var preget av at det handlet om timer.
Dersom Gadaffis styrker hadde lykkes i å rykke inn i Benghazi, var det lite man kunne oppnå med luftmakt.

Angrepet på Benghazi måtte stoppes mens det ennå var tid.

Konsekvensene av ikke å handle kunne blitt katastrofale for sivilbefolkningen.

Etter toppmøtet i Paris, har Norge deltatt i drøftingene i den indre kretsen av stater som står for gjennomføringen av resolusjonen.

Norge skal være til å kjenne igjen når FN påtar seg krevende oppgaver; vi deltar og tar vår del av ansvaret.


President,

Norske fly opererer i disse dager ut fra samme base som jagerfly fra Qatar.

Den tydelige støtten fra land i den arabiske og afrikanske verden var avgjørende for vedtaket i FNs sikkerhetsråd.

Den arabiske liga ga i meget klare ordelag uttrykk for at den ønsket internasjonalt engasjement og innføring av en flyforbudssone.

De tre afrikanske landene i sikkerhetsrådet stemte alle for resolusjonen.

Koalisjonen av stater som støtter gjennomføringen, har vokst seg bredere og inkluderer nå en rekke land fra regionen.
 
Koalisjonen er altså bred.

Den militære kommandoen som skal sikre gjennomføringen av de militære operasjonene må på sin side være spiss, tydelig, avklart og kompetent til å samordne et så komplisert oppdrag.

De forutsetningene vi har stilt til kommando- og kontrollordninger for norsk militær deltakelse er vel ivaretatt. Vi har full kontroll med bruk av norske styrker.

Norsk lov og folkerettslige forpliktelser legges til grunn for norske styrkers operasjoner og vårt personell er underlagt norsk jurisdiksjon.

Våre kampfly inngår i første omgang i den USA-ledete operasjon Odyssey Dawn.

Etter NATOs vedtak søndag kveld vil norske kampfly i morgen bli underlagt NATOs etablerte og velprøvde kommandostruktur.

NATO vil dermed ha hovedansvaret for alle delene av de militære operasjonene for å gjennomføre sikkerhetsrådets vedtak.

I politisk forstand forblir koalisjonen like bred som tidligere.

NATOs innsats vil inngå i et bredt internasjonalt samarbeid for å følge opp alle sider ved sikkerhetsrådets vedtak.

President,

Det er viktig for den militære operasjonen at den nyter bred støtte blant Libyas naboer.

Fra norsk side har vi brukt vårt nettverk i Midtøsten og Afrika til løpende kontakt med Den arabiske liga, Den afrikanske union og med landene i regionen.

Møtene i London i dag er viktige for å drøfte den aktuelle situasjonen på bakken, videre oppfølging av vedtaket i FNs sikkerhetsråd og mulige politiske løsninger.

Det er også viktig å få på plass en politisk overbygning for å ivareta en samlet oppfølging og koordinering av det internasjonale engasjementet i Libya.

Det knytter seg utvilsomt følsomhet til bruk av militær makt fra vestlige stater i et arabisk land.

Den sterke folkelige reaksjonen mot Irak-invasjonen er fortsatt levende i den arabiske verden.

Den koalisjonen som har tatt ansvar for å gjennomføre sikkerhetsrådets resolusjon 1973, er langt bredere og har i dag god støtte i regionen.

Vi merker oss at operasjonene blir hilst velkommen blant folk i den arabiske verden.

Det er forståelig ettersom resolusjonens formål er å bidra til å beskytte sivile mot en brutal diktators fremferd - –

og det i en historisk tid der befolkningen i land etter land i regionen reiser seg mot eneveldige ledere og krever respekt for demokrati og universelle menneskerettigheter.

Dette er bakgrunnsteppet for dagens dramatikk i Libya;

Bølgen av folkelig oppstand og endringer som skyller gjennom den arabiske verden.

I Tunisia og Egypt gikk autoritære ledere av i møte med folkelige oppstander.

Hæren valgte å ta parti med folket. Landene har begynt på den krevende veien mot demokrati, rettsstat og menneskerettigheter – og vi skal gjøre det vi kan for å støtte dem.

I andre land i regionen slås folkelige protester ned med brutal vold, som i Syria og Bahrain.

I Jemen svinner støtten om en president som har sittet med all makt gjennom flere tiår.

I Saudi Arabia og flere andre arabiske land tar stadig flere til orde for politiske og sosiale reformer.

Vi fordømmer voldsbruk og krever at det finnes fredelige løsninger gjennom politisk dialog og demokratiske reformer.

Vi har ikke sett slutten på det dramaet som nå utspiller seg i den arabiske verden.

Når historien skal skrives, er det vårt håp at hendelsene i 2011 vil stå frem som den arabiske verdens parallell til Europas dramatiske omveltninger i 1989.

President,

Sikkerhetsrådet har i sin resolusjon 1970 enstemmig bedt Den internasjonale straffedomstol om å innlede etterforskning i Libya for mulige forbrytelser mot menneskeheten i lys av regimets overgrep.

Straffedomstolen har begynt sitt innledende arbeid, og skal rapportere tilbake til sikkerhetsrådet innen utgangen av april.

Store deler av det internasjonale samfunn sier at oberst Gadaffi, som bruker militær makt mot sitt folk, har mistet sin legitimitet som leder, og at han bør tre tilbake.

Norge deler dette syn.


President,

Den humanitære situasjonen i Libya er meget alvorlig.

Med fortsatt væpnet konflikt og borgerkrigstilstander, risikerer vi ytterligere forverring.

Her har det internasjonale samfunn et ansvar ettersom målet for vårt engasjement nettopp er å beskytte sivile.

Internasjonale hjelpeorganisasjoner har fortsatt ikke tilgang i myndighetskontrollerte deler av landet, noe som gjør det svært vanskelig å nå fram til mennesker som trenger hjelp.

Å nekte slik adgang er dertil et grovt brudd på humanitærretten.

Det er også utfordringer i områder som kontrolleres av opprørerne, og de pågående kamphandlingene har gjort det enda vanskeligere å nå fram til mennesker i nød.

Nærmere 400 000 mennesker – de fleste tredjelandsborgere - har flyktet fra Libya.

Flere enn 75 000 mennesker er allerede hjulpet tilbake til sine hjemland.

Vi må regne med at flyktningestrømmen ut av Libya fortsetter så lenge kamphandlingene pågår.

Norges bidrag på 50 millioner kroner går til nødlidende i grenseområdene, til evakuering av tredjelandsborgere, til medisinsk nødhjelp og annen humanitær bistand.

Norge arbeider for at tiltak på det humanitære område må prioriteres høyere, og det haster. Det gjelder humanitær tilgang, respekt for humanitære prinsipper og mobilisering av politisk og økonomisk støtte til nødvendig humanitær innsats.

Jeg er glad for at EU har engasjert seg sterkt nettopp på det humanitære området. Dette er også viktig for å holde koalisjonen samlet.

Humanitære mål står helt sentralt i sikkerhetsrådets vedtak og var viktige for oppslutningen om resolusjonen.  Det er et krav at begge parter i den væpnete konflikten fullt ut respekterer humanitærretten og menneskerettighetene.

Som så ofte i konflikt og krisesituasjoner rammes kvinner og barn uforholdsmessig sterkt.

Kaotiske situasjoner med mennesker på flukt gjør kvinner spesielt sårbare, blant annet for systematiske seksuelle overgrep.

Det er svært viktig at vi i den humanitære innsatsen ivaretar kvinner og barns særlige behov.


President,

Vi må nå i økende grad rette oppmerksomheten mot de politiske prosessene.

Den afrikanske union hadde dette høyt på sin dagsorden under møtene i Addis Abeba i forrige uke, der blant andre Norge deltok.

Norge støtter unionens arbeid for en politisk prosess som respekterer det libyske folks forhåpninger om demokrati samt holder Libya samlet.

Den arabiske liga engasjerer seg også. Det er etter norsk syn avgjørende at disse regionale organisasjonene og Libyas naboer tar et ledende ansvar.

Det internasjonale samfunn må arbeide for at våpenhvile kan innføres, at militære styrker kan trekkes tilbake, at det åpnes opp for humanitære hjelpeorganisasjoner – og at det innledes en politisk prosess for forsoning og omfattende reformer.

Det er libyerne selv som har ansvaret for den politiske utviklingen i landet.

Politiske løsninger for Libya må være forankret i Libya.

Libya er et samfunn av stammer og regionale motsetninger. Men de ulike delene av det libyske samfunnet har det til felles at de skal finne sin fremtid innenfor rammene av Libya.

En forhandlingsprosess må ha dette som perspektiv. Den må derfor være inkluderende.

Jo lengre krigshandlinger pågår, jo dårligere er utsiktene for varig stabilitet og fred. 

En langvarig borgerkrigstilstand eller en utvikling i retning av statssammenbrudd vil være svært negativt for sivilbefolkningen. Det vil skape ustabilitet som vil være farlig for den nord-afrikanske regionen og Libyas naboer.

Nettopp for å hindre dette, bør de regionale organisasjonene i Libyas nærhet spille ledende roller i de neste etappene.

Resten av oss må vise respekt for og støtte opp om disse regionale prosessene og ikke forsøke å overstyre dem. Samtidig må vi sikre at alle aktører tar utgangspunkt i sikkerhetsrådets vedtak.

President,

I Libya har militær makt fått tale de siste ukene.
De internasjonale styrkene har lykkes med å håndheve våpenembargoen og flyforbudssonen.

Vi har svekket regimets militære evne betydelig.

Vi har lykkes med å forhindre angrep på sivilbefolkningen.

Menneskeliv er reddet.

Det viser at det var riktig å iverksette de militære tiltakene og at at det var riktig av Norge å bidra. 

Men usikkerheten om hva framtiden vil bringe er stor.

Det pågår fortsatt kamphandlinger og den militære situasjonen er uavklart. 

Sivilbefolkningen er fortsatt utsatt.

Derfor er vårt oppdrag ennå ikke fullført.

 

President,

La meg avslutte med å uttrykke vår felles anerkjennelse for det oppdrag våre kvinner og menn i uniform nå har påtatt seg. De er godt trent, har moderne utstyr og er godt samkjørte med våre allierte.

Det står stor respekt av den måten Forsvaret møtte utfordringen på. Det viser at vi har lykkes med omstillingen til et innsatsforsvar, med evne til raskt å organisere og flytte personell og utstyr til å møte nye og krevende oppgaver.

Jeg vil berømme det mot og det ansvar våre militære viser i disse dager.

De som i dag deltar i innsatsen for å beskytte sivilbefolkningen i Libya slutter seg til de mer enn 500 som i dag gjennomfører sitt krevende oppdrag i Afghanistan og i andre internasjonale operasjoner der Norge er med.

Vi er stolte over soldatenes innsats. De skal vite at de har vår fulle støtte.

Til toppen