Regjeringen la fram stortingsmelding om Norges innsats for fred og konfliktløsning

Stortingsmeldingen gjør rede for arbeidet med fred og konfliktløsning fra 1990-tallet fram til i dag. Den gir flere eksempler på hvordan Norge har bidratt i de om lag 40 prosessene vi har vært involvert i; hvordan vi jobber med statlige og ikke-statlige aktører, dilemmaer vi står ovenfor, lærdommer vi trekker på, og hvordan vi justerer den videre innsatsen i en tid med raske endringer. Meldingen omtaler også flere prosesser vi tidligere ikke har gått ut offentlig med informasjon om, som med ETA i Spania, og på Balkan. 

– Norge har de siste tretti årene utviklet en etterspurt kompetanse på fred og konfliktløsning. Fred og konfliktløsning er en integrert del av Norges utenrikspolitikk. Gjennom dette arbeidet har vi tett kontakt med sentrale land, organisasjoner og aktører over hele verden, og vi får kompetanse og kontakter som vi også har nytte også kan være viktige i andre sammenhenger, sier Eide. 

I stortingsmeldingen viser vi hvordan vi kan oppnå gode resultater med relativt små ressurser. Dette arbeidet gjør en forskjell både der det inngås fredsavtaler og der vi bidrar til skritt i riktig retning, for eksempel i form av redusert voldsnivå, våpenhviler eller økt humanitær tilgang.

• Les stortingsmeldingen

Hvor og hvordan er Norge engasjert?

Siden tidlig på 1990-tallet har skiftende regjeringer vært involvert i freds- og konfliktdiplomati. Norge har, formelt eller uformelt, bidratt som tilrettelegger for omfattende fredsavtaler i Colombia, Nepal og Guatemala, samt en rekke våpenhviler og humanitære avtaler verden over.  

Vi har også arbeidet målrettet med konflikter som påvirker Europa mer direkte, fra Palestina-spørsmålet og Afghanistan, til Iran, Jemen, Syria og Afrikas horn. Russlands krig mot Ukraina representerer en direkte trussel mot Ukrainas suverenitet og europeisk sikkerhet. I Europa må vi gjøre vårt ytterste for å møte denne trusselen. Dette inkluderer også å trekke på Norges brede erfaring for å støtte Ukraina i deres forberedelser til forhandlinger. 

– Arbeidet med å forhindre og stanse kriger og bidra til varige politiske løsninger er krevende. Fredsdiplomati og dialog koster imidlertid veldig lite sammenliknet med de enorme menneskelige og økonomiske kostnadene av krig, sier utenriksminister Eide. 

Norges tilnærming kjennetegnes av at vi i utgangspunktet er villige til å snakke med alle parter, også der det er grunnleggende uenighet i sentrale spørsmål. For Norge er det alltid viktig å fremme inkludering av kvinner og minoriteter, og å arbeide for løsninger i tråd med folkeretten og menneskerettighetene. Erfaring tilsier at dette gir bedre forutsetninger for varig fred. Andre kjennetegn er diskresjon, fleksibilitet og viljen til å jobbe langsiktig med konflikter, noe som krever bred politisk støtte på tvers av skiftende regjeringer. 

Norges arbeid for fred og konfliktløsning bygger på samarbeid med en lang rekke aktører. Innsatsen er ofte del av en internasjonal arbeidsdeling og forankret hos nære allierte, deriblant EU, Storbritannia, USA, nøkkelland i andre regioner, samt FN og sivilsamfunnet. Norges nasjonale sikkerhetsstrategi, som ble lansert i mai i år, vektlegger betydningen av Norges prinsipielle forsvar for folkeretten og arbeid for å redusere krig og konflikt. Innsatsen for fred og konfliktløsning er en vesentlig del av dette. 

– Det diplomatiske arbeidet for fred og konfliktløsning er et av Norges viktigste bidrag til en tryggere og mer stabil verden. Det er også sammenvevd med vår øvrige utenrikspolitiske innsats for å trygge nasjonal sikkerhet og velferd, og arbeidet for å finne felles løsninger på globale utfordringer, sier Eide.