Regjeringen signerte den første av fem nye bygdevekstavtaler – En merkedag

Januar 2024 lanserte regjeringen fem nye bygdevekstpiloter for utprøving av bygdevekstavtaler. Avtalen er et samarbeidsprosjekt mellom kommuner, fylkeskommune, staten og andre samarbeidspartnere. Partene har det siste året utformet innholdet i sine bygdevekstavtaler, og i forrige uke ble bygdevekstavtalene vedtatt i regjering.

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng markerte mandag 12. mai vedtaket med å signere den første av de fem nye bygdevekstavtaler på Rena i Innlandet.

– Signeringen av bygdevekstavtalen med piloten i Innlandet er en merkedag for arbeidet og utviklingen av norsk distriktspolitikk, sier Stenseng. Mange norske distriktskommuner står midt i en krevende omstilling. Bygdevekstavtalene gir pilotene et godt grunnlag for å jobbe sammen om å utvikle nye løsninger for distriktene. Dette er innovasjonsarbeid i praksis!

I Hurdalsplattformen ble bygdevekstavtaler lansert som regjeringens nye distriktssatsing, og skal bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling i de minst sentrale delene av Distrikts-Norge. Avtalene legger til rette for utviklingsarbeid, og samarbeidspartene skal bistå kommunene i arbeidet med å utvikle lokale tiltak for å utnytte lokale og regionale muligheter bedre.

Kommunene Engerdal, Trysil, Våler og Åmot utgjør sammen med staten og Innlandet fylkeskommune bygdevekstpiloten i Innlandet. Kommunene i piloten har utfordringer med rekruttering til helse- og omsorgssektoren samtidig som arbeidskraftsreserven er stor. De ønsker å bruke bygdevekstavtalen til å ta tak i disse utfordringene og se dem i sammenheng.

– Innlandspiloten har løftet frem utfordringer som vi vet at mange distriktskommuner vil kjenne seg igjen i. Jeg er sikker på at resultatene av dette arbeidet vil ha stor nytte også for andre, sier Stenseng.

Statens bidrag inn i avtalene er blant annet midler til konkrete tiltak og å bringe de riktige aktørene inn i arbeidet. Samarbeidet med andre aktører har så langt vært vesentlig for utviklingen av avtalene. Aktørene gir pilotene tilgang til kompetanse, nettverk og andre ressurser. Stenseng trekker særlig frem fylkeskommunens innsats.

– Innlandet fylkeskommune har vedtatt å gå inn som hovedpart i avtalen. Det er jeg svært glad for. Fylkeskommunen er svært viktig i arbeidet, og deltakelsen gir mulighet for å styrke innsatsen på områder der de og kommunene har felles interesser og bidrar til utvikling både lokalt og regionalt, sier Stenseng.

I ukene som kommer skal ytterligere fire bygdevekstavtaler signeres. De fire andre pilotene er Nord-Troms, Smøla og Aure, Solund og Fedje og Vest-Telemark. I avtalene skal det arbeides med flere relevante tema som digitalisering, forenklede planprosesser for små kommuner, utdanning og rekruttering, boligutvikling og næringsutvikling.

Når signeringen er gjennomført vil regjeringen ha inngått totalt ti bygdevekstavtaler med totalt 35 distriktskommuner og syv fylkeskommuner.