Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen.

Kjære venner.

Takk til Musti for musikken.

A warm welcome to our distinguished international guests.

We are proud and excited to have you with us here in Oslo.

Equality concerns all of us. Everyone has the right to be who they are.

Love whom they want, free of fear.

Norway stands with you in your efforts to ensure societies where everyone can live freely.

Safely.

As equals.

We hope you enjoy your stay in Oslo and feel the warmth of our Pride community.

And I hope you’ll excuse me for holding the rest of the speech in Norwegian.

--- 

Noen sammentreff føles mer bestemt enn andre.

Jeg ble utnevnt til kultur- og likestillingsminister på datoen for Stonewall-opptøyene.

Noen kvelder glemmer du aldri.

Mitt første oppdrag som statsråd var den samme kvelden.

Og det var her. På regjeringens pride-mottakelse.

Jeg har fortalt om det før.

Det gnistrende lyset fra lysekronene. Det gnistrende lyset fra dere. 

Men viktigst: Varmen som var i dette rommet. Varmen fra dere.

Fra et stort fellesskap av trygghet.

Det sitter så hardt i meg.

Jeg vender tilbake til det ofte. Og jeg lover å ta det med meg i år også, parade blir det, men jeg håper dere tilgir meg for at den i år gås i New York på selve Stonewall dagen.

--- 

Jeg vet at boblene er i glassene.

At en festtale står på programmet.

At jeg burde holde meg til ord som kjærlighet og lys. Retten til å elske hvem man vil.

Være den man er.

Men i kveld vil denne festtalen ha en annen form. En annen tone.

For nok en gang har vi lagt bak oss en juni med oppklipte og stjålne flagg.

Nedsagde flaggstenger.

En gressbrann av hetsende kommentarer på sosiale medier. 

Det har vi sett før, men noe er også annerledes i år.

Noe er endret.

Det flyter en annen strømning gjennom dette året.

Det er et mørkere dyp.

Et lite mindretall roper høyt; de få som utgir seg for å snakke for de mange.

Fremgangen i positive holdninger til skeive har flatet ut. Og hva nordmenn tenker om transpersoner, er mye mer polarisert.

Og i sum så gjør dette at det for mange oppleves mer utrygt å være seg selv og leve livet sitt slik man vil, og slik man fortjener.

Stemmer stilnes, hender slippes, kjærlighet skjules – fordi kostnaden blir for høy.

Det dette året har vist oss med all tydelighet er at likestilling, respekt og mangfold – pride – ikke er en avsluttet kamp.

At det ikke handler om glitter, men om liv.

Kampen for å kunne være seg selv, og elske den man vil – uten frykt og uten hets.

Og jeg kan love dere: Arbeiderparti-regjeringen gir oss aldri i den kampen.

--- 

Mange av dere i dette rommet har sett frem til at veilederen for kjønnsmangfold skulle komme.

Den er viktig for en liten og utsatt minoritet blant oss.

Den hardhendte motstanden mot veilederen har skuffet meg, som jeg naturligvis skjønner at den har skuffet dere.  

For dere som er utsatt – redde – har dette vært krevende.

Det forstår jeg, og det har jeg respekt for.

I dag kan jeg varsle at vi i regjeringen starter arbeidet med en ny strategi for kjønns- og seksualitetsmangfold, som vil erstatte handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold som går ut ved årsskiftet.

Vi løfter dermed arbeidet for mangfold og likestilling opp et nivå.

Og målet? Jo, at flere skal få større frihet.

Ha mulighet til å leve de livene de ønsker.

Strategien vil gi regjeringen et helhetlig og langsiktig styringsverktøy for å sikre skeives trygghet, rettigheter og levekår i årene som kommer.

Og jeg?

Jeg ser virkelig frem til å gjøre denne jobben sammen med dere.

Sammen skal vi ta kampen for de vakre verdiene Pride handler om:

Rettferdighet.

Frihet.

Og kjærlighet.