Kjære alle sammen.

Det er en stor glede for meg å få lov til å komme hit i dag.

Og ikke minst er det veldig gledelig å se så mange av dere her.

I Arbeiderpartiregjeringens plan for Norge, slår vi fast at alle skal ha tilgang til kultur av høy kvalitet.

Kultur, kunst, idrett og frivillighet bidrar til å samle Norge som fellesskap.

Det er med andre ord en viktig del av den demokratiske infrastrukturen, ytringsfriheten og den sivile motstandskraften.  

I februar varslet jeg at Arbeiderpartiregjeringen ville starte arbeidet med en nasjonal kulturarenastrategi.

Den følger opp kulturfrivillighetsstrategien Rom for deltakelse og anbefalinger i utredningen Musikklandet, i tillegg til arkitekturstrategien Rom for kvalitet.

For tilgang til egnede kulturarenaer i hele landet styrker lokalsamfunn. Det bygger engasjement.

Identitet.

Tilhørighet.                         

Det gir økt deltakelse for alle.

Den nasjonale kulturarenastrategien skal bidra til trygge og inkluderende nabolag langs fjordene, i dalførene og i byene i dette landet.

Og jeg er opptatt av at vi med denne strategien skal finne løsninger som gir effektiv ressursbruk i kommunene, samtidig som kulturens rolle i lokalsamfunnet utvikles.

Hvis dere ser dere rundt i salen i dag, vil dere se deltakere fra en rekke ulike organisasjoner.

Fra kommuner og fylkeskommuner.

Her sitter kulturaktører.

Byplanleggere.

Kultursjefer og kunstneriske ledere.

Arkitekter og akustikere.

Det er sjelden man klarer å samle en så mangefasettert gruppe i samme rom.

Det er bra, for hvis kulturarenastrategien skal bli god, må den utvikles på tvers av sektorer og interesser. Det er nettopp derfor denne konferansen er så viktig.

Dere er alle ledd som må lenkes sammen, fordi strategien skal omfatte både det profesjonelle kulturlivet og kulturfrivilligheten.

Dere deler ofte den samme infrastrukturen. Og har det samme behovet for gode lokaler.

Og mange av de gode lokalene; de ligger der ute allerede.

Bare vi ser etter. Bare vi tenker kreativt.

--- 

Alle kommuner har dem:

De nedslitte, forfalne byggene som en gang var små og store hjørnesteiner i velferdsstaten.

Bilverksteder. Spinnerier. Minkfôrprodusenter og bryggerier.  

Byggene vi ser gjennom et togvindu når vi passerer. Byggene historien har forlatt.

De er en del av fortellingen om oss.

De kan bli det igjen.

Som Bodø svømmehall, et brutalistisk signalbygg oppført i 1969 fordi politikerne i byen ønsket flere «moderne og tidsriktige bygninger.»

I årene fra hallen ble stengt – på begynnelsen av 2000-tallet – ble den stående til forfall. Utsatt for hærverk og innbrudd.

I dag huser bygget Svømmehallen scene. Klorlukten er byttet ut med svette.

Fra profesjonelle artister som holder konserter for Bodøs befolkning.

Og her ser vi barn og unge som jobber, øver og mestrer noe nytt i de mange øvingslokalene.

Og arkitekturen er bevart. Svømmehallen er blitt et monument over både fortid og fremtid.

Eller det gamle samvirkelaget i Dale sentrum, i Fjaler kommune.

Den gamle kooperativen fra 1961 er i dag blitt et kulturhus for alle.

Samvirket – som bygget i dag heter – er fylt med liv.

Med latter.

Med barn og tilflyttede kunstnere.

Her er møteplass for ungdom og kontor for Frivilligsentralen.

BUA leier ut utstyr herfra.

Huset har produksjonslokale for teater og storsal med plass til ulike arrangementer, og samarbeider med Teaterfestivalen i Fjaler, Kunstnarsenter Dale og Jakob Sande Selskapet.

Det er et samvirke i ordets rette forstand.

Kjære dere.

Alt dette går an å realisere overalt.

Og det er det heldigvis mange som gjør allerede, med solid hjelp fra blant annet Gjenklang-programmet til Kulturrom.

Programmet hjelper nettopp kulturaktører, kommuner og eiendomsutviklere – dere – med å utvikle tomme eller underutnyttede bygg til kulturarenaer og møteplasser.

Målet er ikke bare å gi støtte til bygg. Det er også å bygge kompetanse.

Utvikle gode prosjekter.

Bidra til at flere idéer ser dagens lys.

--- 

I arbeidet med den nye kulturarenastrategien, vil Arbeiderparti-regjeringen se på hvordan statlige midler kan innrettes slik at hver krone får mest mulig uttelling, og styrker utviklingen av møteplasser, basert på lokale behov.

Samtidig vil vi heve kunnskapen om utvikling av slike arenaer, særlig når det kommer til universell utforming, fordi det er avgjørende at alle skal kunne nyte godt av byggene.    

Når lokalene er tilpasset og på plass, slipper korpset å dele rom med turning. Koret får øve med god akustikk. Det blir lys på scenen til barneteateret. 

Det gir kulturfrivilligheten bedre vekstvilkår.

Så vil ikke strategien bare komme frivillige lag og foreninger til gode. Den vil også gagne det voksne og frie kunstfeltet. 

Dette er tydelig i NOU-en Musikklandet: Gi musikerne et øvingslokale – en scene – og de gir oss opplevelser. Det er akkurat det vi gjør nå.

Og dette virker begge veier, for levende bygder og byer er attraktive bygder og byer.

I Voss gir Vossa Jazz kommunen en økonomisk gevinst på omkring 272 millioner kroner i verdiskaping, og 535 millioner i form av innbyggere som velger å bo der.

---    

Men ikke minst handler den nye strategien vår om dette:

Tilpassede kulturrom til barn og ungdom – der de kan spille sammen, danse sammen, bygge sammen – er en investering i tryggheten deres.

Det lar dem utfolde seg kreativt. Vokse som individer. Finne både seg selv og vennskap.

Det bygger ned utenforskap.

Slik blir også kulturarenastrategien en viktig komponent i å sikre kultur til og for alle. Det blir en strategi som vil bygge videre på det engasjementet og den kompetansen mange av dere i salen allerede har.

For dette skal vi ikke gjøre alene. Dette skal vi få til sammen.

Og når vi nå er så heldige å ha så mange av dere samlet på ett brett, inviterer vi i Kultur- og likestillingsdepartementet dere til innspillsmøte om den nye strategien, her på konferansen.

Det skjer som en del av programmet i morgen, hvor statssekretær Trude Storheim vil fortelle mer om arbeidet.

Men aller viktigst: Vi vil høre deres tanker, erfaringer og ideer til hvordan vi sammen kan lykkes med dette viktige arbeidet.

--- 

Rundt om i Norge står det akkurat nå bygg som venter på en ny historie.

Et gammelt meieri.

En nedlagt fabrikk.

Et bedehus og en grendeskole.

Rundt om i Norge står det akkurat nå muligheter.  

Jeg håper dere benytter muligheten til å identifisere de gode mulighetene sammen med oss.

Jeg håper dere får en inspirerende og tankevekkende konferanse.

Og jeg ser frem til å se lys i gamle bygg igjen. Se at det skapes nytt liv i årene fremover.

Takk for meg.