Skal dempe veksten i forbruksgjeld

Den store og økende forbruksgjelden blant nordmenn er bekymringsfull. Høy gjeld kan skape en rekke problemer for den det gjelder. Nå tilbys finansforetak en løsning som skal hjelpe dem til å gjøre en mer korrekt kredittvurdering av dem som søker usikret forbrukskreditt.

I dag er det enkelt å skaffe seg forbrukskreditt, ikke bare fra én långiver, men fra flere. Årsaken er at de ulike långiverne ikke vet hvor mye forbruksgjeld kunden har fra før. Dermed er det vanskelig å gjøre en korrekt kredittvurdering, og kunden får kanskje innvilget et større lån enn det som er forsvarlig – og den totale gjeldsbyrden blir større enn kunden kan betjene.

- Vi er bekymret over utviklingen i forbruksgjeld. Særlig er det mange unge mennesker som står i fare for å havne i luksusfellen, på grunn av alt for høy gjeldsbyrde. Gjennom den nye gjeldsinformasjonsloven åpner vi nå for en løsning som bidrar til at banker og andre finansforetak kan foreta mer korrekte kredittvurderinger, slik at forbrukslån og annen kreditt ikke gis til personer som kan få problemer med tilbakebetalingen, sier forbrukerminister Solveig Horne (FrP).

Oversikt over forbruksgjeld
Den nye gjeldsinformasjonsloven åpner for at private aktører kan få konsesjon til å etablere gjeldsinformasjonsforetak. Det er viktig at bransjen selv skal kunne velge den teknologiske løsningen som er mest praktisk og kostnadseffektiv. Vi har vært opptatt av å få på plass en fremtidsrettet ordning og åpner for at både tradisjonelle dataregistre og andre teknologiske løsninger kan brukes. Siden det kan komme andre løsninger enn et register, bruker vi betegnelsen gjeldsinformasjonsforetak.

Finansforetak får mulighet til å sjekke hvor mye kreditt og forbruksgjeld en ny lånesøker allerede har. Da kan de gjøre en bedre kredittvurdering av kunden. Ordningen er begrenset til usikret forbrukskreditt. Grunnen til denne begrensningen er at forbruksgjeld ikke finnes i noe annet register, og det er denne typen gjeld som først og fremst skaper problemer. 

- Det må bli slutt på at finansforetak bevilger kundene for mye forbrukskreditt. Og det skal heller ikke være mulig å få innvilget mer kreditt enn man kan håndtere, ved å ikke opplyse om hvilke forbrukslån og kredittkort man har fra før. Det er noe galt når folk med en vanlig økonomi kan ta opp 1,5 million forbrukslån på én time, sier Horne.

Kostbart for hele samfunnet
Forbruksgjelden i Norge er ifølge tall fra Finanstilsynet nå på cirka 90 milliarder kroner, og den vokste med 15 prosent i 2016. Det er særlig unge som får problemer med forbruksgjeld. Resultatet av gjeldsproblemer kan bli ødelagt privatøkonomi, ødelagte familier og helseproblemer.

Det offentlige bruker store summer på å avhjelpe problemet. Kostnadene knyttet til behandling av gjeldsordningssaker er på om lag 120 millioner kroner per år. I tillegg påfører det finansinstitusjonene et årlig tap på omkring én milliard kroner bare i gjeldsordningssaker. Dette er tap forbrukerne til sist må betale gjennom økte renter.

Den nye gjeldsinformasjonsloven blir sendt til Stortinget 5. april, og vil etter planen tre i kraft 1. november 2017.  

Les Prop. L 87 (2016-2017) Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven).