Spekulativt om French

På lederplass 19. mai antyder Dagsavisen at tidspunktet for overføringen av Joshua French fra Kongo til Norge skulle være styrt av valgkampen. Enhver som har fulgt saken gjennom de åtte årene den har vart, forstår at dette faller på sin egen urimelighet.

Utenriksdepartementet har lagt ned betydelige ressurser over mange år og jobbet langs flere ulike spor for å få løst saken. At kongolesiske myndigheter valgte å etterkomme anmodningen om overføring til Norge den 16. mai og at French så kom hjem på nasjonaldagen, var ikke noe norske myndigheter kunne styre. Hvis så var tilfelle, hadde saken vært løst mye tidligere.

Hvert år bruker utenrikstjenesten store ressurser på å bistå nordmenn som av ulike årsaker trenger konsulær bistand. Denne bistanden gis uavhengig av hva som er årsaken til behovene, og innenfor de rammene Stortinget har satt. Så er alle saker forskjellige. Noen saker får stor oppmerksomhet, mens andre løses under radaren. Noen krever mye ressurser, mens det i andre tilfeller ikke engang er ønske om bistand fra myndighetene.

Kongo-saken har hele tiden vært i en særstilling. Jeg synes ikke det er vanskelig å forsvare ressursbruken i en sak der en norsk borger sitter fengslet under svært vanskelige forhold med en rettskraftig dødsdom mot seg. Vi har derfor brukt de ressursene vi mener har vært nødvendig, og er glade for at vi sammen med kongolesiske myndigheter til slutt klarte å finne en løsning der French kunne komme tilbake til Norge.