Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Stabile resultater i PISA-undersøkelsen, men flere gutter sliter med lesing

Den nye PISA-undersøkelsen viser at norske elever over tid har stabile resultater, men sammenlignet med 2015 presterer elevene svakere i lesing og naturfag. – Åpenhet om resultater i skolen er viktig. Jeg skulle gjerne sett at PISA-resultatene var mer positive, og er særlig bekymret for elevene som presterer på de laveste nivåene. Regjeringen har satt i gang flere tiltak for tidlig innsats, og for å løfte alle elever, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Programme for International Student Assessment (PISA) er en internasjonal undersøkelse av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. PISA blir gjennomført hvert tredje år, og denne gang er lesing hovedområde.

Resultatene viser at de norske elevene presterer over OECD-gjennomsnittet i lesing og matematikk, og likt med OECD-snittet i naturfag. Sett over tid er det stabile resultater i alle de tre fagområdene. Sammenliknet med forrige gang PISA ble gjennomført i 2015, er det en nedgang i resultatene for naturfag og lesing. I matematikk er det ingen endring, men resultatene er bedre enn i 2012, som var forrige gang matematikk var hovedområde.

– Vi må ha kunnskap om hva som er de viktigste utfordringene for å kunne gjøre skolen bedre. Derfor er det viktig med åpenhet om resultater fra PISA og andre undersøkelser. Jeg håper at vi nå får en god debatt om hvordan vi skal løfte de elevene som sliter mest på skolen, sier Sanner.

Større kjønnsforskjeller

Nedgangen i lesing og naturfag siden 2015 skyldes at en større andel elever presterer på de laveste nivåene. OECD er bekymret for at elever på disse nivåene ikke vil være forberedt til videre utdanning og arbeidsliv. Totalt er omtrent én av fem norske elever på de laveste nivåene i PISA 2018.

PISA-undersøkelsen viser også at forskjellen mellom resultatene til guttene og jentene øker. Norske jenter presterer for første gang bedre enn guttene i alle de tre fagområdene.

– Vi kjenner igjen kjønnsforskjellene fra tidligere utgaver av PISA og andre undersøkelser. Det vi ser kan tyde på at kjønnsforskjellene i lesing øker gjennom utdanningsløpet. Det er alvorlig. Vi må sørge for at alle elevers leseferdigheter får nok oppmerksomhet i hele skoleløpet. Det legger det nye læreplanverket godt til rette for, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Hege Nilssen.

Kjønnsforskjellene er størst i lesing, og mindre i naturfag og matematikk. 26 prosent av guttene er på de laveste nivåene i lesing, mens dette gjelder 12 prosent av jentene. Til sammenlikning var 21 prosent av guttene og 9 prosent av jentene på disse nivåene i 2015. Elever som presterer på de laveste nivåene i lesing, vil kunne lese og forstå enkle tekster. Men de har problemer med tekster der innholdet ikke er kjent fra før, eller tekster som er lange og mer komplekse.

– Det er alvorlig at hver fjerde gutt sliter så mye med lesing at de ligger under det OECD omtaler som en kritisk grense for å kunne delta i videre utdanning og jobb, sier Sanner.

 Lesevaner i endring

I PISA 2018 har elevene også svart på spørsmål om lesevaner. Over halvparten av elevene (51 prosent) sier at de ikke leser på fritiden. Til sammenlikning var det 40 prosent som svarte dette i 2009.  Samtidig øker tiden elevene bruker på å lese på skjerm. Endringene i norske elevers lesevaner er i tråd med utviklingen i andre land, men det er flere norske elever enn snittet i OECD som svarer at de bare leser når de må.

– Vi må få mer kunnskap om hva økt digitalisering gjør med elevenes leseferdigheter og utholdenhet, sier Sanner.

Det er allerede satt i gang noen forskningsprosjekter på dette. For eksempel er Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger i ferd med å avslutte en studie som ser på leseforståelse på skjerm og papir blant elever på 5. trinn.

– Jeg vil nå ta initiativ til at det skal forskes mer på teknologi og leseopplæring, og at Kunnskapsdepartementet henter inn mer kunnskap for å se hvordan digitalisering påvirker leseopplæring, lesing og leseforståelsen, sier Sanner.

Nye tiltak skal gi bedre leseferdigheter

Regjeringen har allerede satt i gang en rekke tiltak som skal bidra til å løfte elevenes ferdigheter og kunnskap.

– Gode lærere er noe av det viktigste for elevenes læring. Derfor har vi innført kompetansekrav, satsing på etter- og videreutdanning og lærernormen som gir flere lærere. De nye læreplanene som innføres fra 2020 skal gi elevene mer tid til å lære det aller viktigste i fagene, sier Sanner.

I de nye læreplanene blir det tydelig lagt vekt på at elevene skal utvikle gode leseferdigheter, både på papir og skjerm. Elevene skal øve på utholdenhet når de leser, og lære å bruke ulike lesestrategier på nett og papir.

Regjeringen har nylig lagt frem en stortingsmelding om tidlig innsats – med over 60 tiltak. Blant annet skal spesialpedagogisk kompetanse flyttes nærmere barna, slik at flere blir fanget opp og får oppfølging. I tillegg har skolene allerede fått en plikt til å sørge at elever på 1. til 4. trinn, som sliter i lesing, skriving eller regning, skal få tilbud om intensiv opplæring.

–Vi skal jobbe godt sammen med lærere, skoleledere, kommuner og fylker for mer og bedre tidlig innsats i skolen. For vi har samme mål – elevene skal kunne lese, skrive og regne skikkelig når de går ut av 10. klasse, og flere skal fullføre videregående opplæring. Dette gjør vi ikke for PISA-resultatenes skyld, men for de barna og ungdommene det gjelder, sier Sanner.

Fakta om PISA

  • I Norge er det cirka 5 800 elever fra 250 skoler som svarte på den siste PISA-undersøkelsen, som ble gjennomført i 2018.
  • Lesing: resultatet er på samme nivå som i 2009 og 2000, som er de to forrige gangene lesing var hovedområde. Sammenliknet med PISA 2015 er det en tilbakegang i lesing for norske elever.
  • Matematikk: resultatet er noe bedre enn i 2012, som var forrige gang matematikk var hovedområde. Det er ingen endringer sammenliknet med PISA 2015, men det er noe større spredning i resultatene.
  • Naturfag: resultatet har gått noe ned siden forrige gang naturfag var hovedområde i 2015.
  • Elevene rapporterer i PISA 2018 om mindre bråk og uro. Arbeidet kommer raskere i gang, elevene hører på læreren og får mer arbeidsro.
  • Prestasjonene til elevene er delt inn i seks nivåer. Nivå 2 anses som et minimum for å være forberedt til videre utdanning og arbeidsliv, og elever som presterer under dette nivået betegnes som lavpresterende. Elever på nivå 5 og 6 anses som høytpresterende.
  • Elever som presterer under nivå 2 i lesing, vil kunne lese og forstå enkle tekster, men har problemer med tekster der innholdet ikke er kjent fra før, eller tekster som er lange eller komplekse.
  • OECD har det internasjonale ansvaret for PISA. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av PISA-studien for Norge.

 

Til toppen