Svar på skriftlig spørsmål om å sikre ordnede lønns- og arbeidsforhold i landbruket

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen (A) å følge opp Stortingets enstemmige vedtak om å sikre ordnede lønns- og arbeidsforhold i landbruket sammen med partene i arbeidslivet.

Svar på spørsmål nr. 1207 fra stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen

Jeg viser til spørsmål nr. 1207 til skriftlig besvarelse oversendt fra Stortingets presidentskap. Spørsmålet er reist i brev av 05.02.21 fra stortingsrepresentanten Nils Kristen Sandtrøen. Spørsmålet lyder som følger:

"Vil det bokstavelig talt gå både vinter og vår i 2021 hvor høyreregjeringen unnlater å følge opp Stortingets enstemmige vedtak om å sikre ordnede lønns- og arbeidsforhold i landbruket sammen med partene i arbeidslivet?" 

Representanten Sandtrøen viser til anmodningsvedtak nr. 477, 31. mars 2020 som lød:

"Stortinget ber regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, sikre nok arbeidskraft til jordbruket slik at matforsyningen og beredskapen for befolkningen sikres. Det forutsettes at man sikrer ordnede lønns- og arbeidsforhold innen landbruket."

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. S. 216 S (2019–2020).  I Prop 1 S (2020-2021) fra Landbruks- og matdepartementet er det gitt en orientering om hvordan vedtaket er fulgt opp. Departementet la i orienteringen for Stortinget til grunn at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Et flertall i Næringskomiteen sluttet seg til dette, og at rapporteringen avsluttes.

For å sikre nok arbeidskraft til jordbruket i sesongen 2020 iverksatte regjeringen en rekke tiltak. Det gjaldt blant annet å åpne for sesongarbeidskraft til jordbruket både fra EØS og land utenfor EØS-området. Det ble også iverksatt tiltak som kunne gjøre det enklere for permit­terte norske arbeidere å bidra med arbeidskraft i jordbruket. I tillegg ble det etablert en sikkerhetsordning for grøntnæringen gjennom å utvide den eksisterende ordningen med erstatning for klimabetinget avlingssvikt. Produsenter som på grunn av restriksjoner i mobiliteten av arbeidskraft ikke klarte å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft til innhøstingen, kunne få utbetalt kompensasjon for svikt i høstet avling som følge av dette. At det til slutt bare ble 10 produsenter som søkte om dette tilskuddet, er også en bekreftelse på at regjeringen lyktes godt med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak.

Alle tiltakene er gjennomført i tett samhandling med representanter fra berørte aktører i verdikjeden. Jeg har under hele pandemien hatt regelmessige møter med næringen og underliggende etater for å forsikre meg om at matproduksjon og forsyning går som normalt. Vi kan nå fastslå at nettopp matforsyningen er et av de områder som under pandemien har fungert nesten som normalt.

Når det gjelder spørsmålet om å sikre ordnede lønns- og arbeidsforhold i landbruket, har også dette vært en del av samhandlingen med næringen. Det viktigste verktøyet vi har for å følge opp dette er "Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)". Den skal blant annet sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling. Jeg vil understreke at det er næringen selv som har ansvar for å oppfylle lovens krav.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i loven blir overholdt. Landbruket blir kontrollert på lik linje med alt annet næringsliv.

Ansatte i jordbruket har selvfølgelig også full organisasjonsfrihet, og så seint som 28. oktober 2020 ble det inngått en ny tariffavtale mellom NHO Mat og Drikke, på vegne av arbeids­giverne, og Fellesforbundet, på vegne av arbeidstakerne for jordbruk og gartnerinæringen.  Denne overenskomst nr. 525 for Jordbruks- og gartnerinæringen er vedtatt etter uravstemning.

Det er ikke fastsatt noe generelt minstelønnsnivå i Norge. Men for bl.a. jordbruks- og gartneri­næringen har Tariffnemnda fastsatt at lønns- og arbeidsvilkår, som følger av den inn­gåtte tariffavtalen for sektoren, skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter. Denne allmenngjøringen av lønnsbetingelsene omfatter også uten­landske arbeidstakere og uorganiserte norske arbeidstakere innen jordbruket. Arbeidsmiljø­lovens generelle bestemmelser og allmenngjøringen av tariffavtalen for jordbruks- og gartnerinæringen bidrar til ordnede lønns- og arbeidsforhold innen landbruket, slik det er lagt til grunn i Stortingets anmodningsvedtak.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad