Svar på spørsmål om Vest-Sahara-konflikten

Skriftlig spørsmål nr. 1596
Datert 08.03.2023

Fra representanten Ane Breivik (V):

Hvordan arbeider regjeringen med å legge press på Marokko for at delene av Vest-Sahara som de holder under okkupasjon skal gjøres tilgjengelig for FNs Menneskerettighetsråd?

Utenriksministerens svar:

Norsk politikk og norske posisjoner knyttet til Vest-Sahara ligger fast. En politisk løsning på Vest-Sahara-konflikten må være i tråd med vedtak fattet i FNs sikkerhetsråd, hvor blant annet retten til selvbestemmelse for folket i Vest-Sahara legges til grunn.

Dette har også vært grunnlaget for vårt arbeid i Sikkerhetsrådet, senest i forbindelse med forhandlingene om fornyet mandat for FNs fredsbevarende operasjon i Vest-Sahara, MINURSO. Da understreket vi viktigheten av å prioritere tilgang for FNs høykommissær for menneskerettigheter til Vest-Sahara. Vi oppfordrer partene til å samarbeide med relevante menneskerettighetsmekanismer.

Norge var et av få vestlige land som tok opp Vest-Sahara i sine anbefalinger under den periodiske landhøringen for Marokko, den såkalte Universal Periodic Review (UPR), i Menneskerettighetsrådet i 2022. Vi har også tatt opp våre bekymringer knyttet til menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara i FNs Sikkerhetsråd og med marokkanske myndigheter. Det vil vi fortsette å gjøre i våre kontakt med marokkanske myndigheter fremover.

Norge viderefører arbeidet i FN for å styrke den normative beskyttelsen av menneskerettighetsforsvarere. I den forestående sesjonen i Menneskerettighetsrådet vil Norge presentere en resolusjon for å fornye mandatet til FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere med ytterligere tre år. Mandatet har en særskilt og viktig rolle i å styrke beskyttelsen av menneskerettighetsforsvarere og løfte individuelle saker med ulike lands myndigheter.

Regjeringen vil fortsette å følge situasjonen i Vest-Sahara, herunder situasjonen for menneskerettighetene, innenfor de etablerte rammer for norsk Vest-Sahara politikk.