Svar på spørsmål om den israelsk-palestinske konflikten

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Petter Eide (SV) om den norske engasjementspolitikken til den israelsk-palestinske konflikten.

Skriftlig spørsmål nr. 978 (2018-2019).
Datert 14.02.2019

Fra representanten Petter Eide (SV) til utenriksministeren:

I regjeringserklæringen uttrykker regjeringen norsk støtte til Israel, konkret som ønske om å styrke handel og annet samarbeid. Kritikk av Israels okkupasjon og gjentatte brudd på menneskerettighetene overfor palestinerne nevnes ikke. På hvilken konkret måte skal de nye målsettingene i norsk politikk overfor Israel implementeres bi- og multilateralt?  

Begrunnelse:

Den nye regjeringserklæringen er viser et tydelig linjeskifte i norsk politikk overfor Israel. I erklæringen står det at regjeringen vil

  • Legge til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten, aktivt støtte målet om Israel og Palestina som to stater innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser, og støtte opp under demokratisk utvikling i Midtøsten.
  • Legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel. Regjeringen anser ikke boikott av Israel som et bidrag til dialog, forståelse og en fredelig utvikling i Midtøsten.

Det er å anta at myndighetene i Israel leser den norske regjeringserklæringen som en generell politisk støtte til israelske myndigheter, noe som kan tolkes som en støtte til fortsatt okkupasjon og brudd på menneskerettighetene. På tilsvarende måte vil palestinske myndigheter, som Norge i mange år har støttet politisk og økonomisk, tolke erklæringen som uttrykk for mindre støtte til sine interesser.

Det er derfor i offentlighetens interesse å få vite hvordan norske myndigheter vil konkretisere og implementere regjeringserklæringen.

Utenriksministerens svar:
Regjeringen viderefører en balansert tilnærming til den israelsk-palestinske konflikten. Hovedlinjene i den norske engasjementspolitikken for å bidra til å løse konflikten ligger fast. Det samme gjør posisjonene når det gjelder de sentrale spørsmålene i konflikten. Det er kun en forhandlet to-statsløsning som kan skape varig fred mellom israelerne og palestinerne. Norges innsats for å bidra til dette målet er langvarig, og gis høy prioritet.

Vårt engasjement, som går tilbake til Oslo-avtalene, består i å bygge et institusjonelt og økonomisk fundament for en fremtidig palestinsk stat. Dette arbeidet gjøres gjennom vårt lederskap av Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC). I tillegg opprettholder Norge et høyt bistandsnivå, inkludert støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner. Et robust sivilt samfunn er en viktig del av arbeidet med å bygge en palestinsk stat.

Et styrket økonomisk samarbeid mellom partene gir resultater og fører til bedre levekår for den palestinske befolkningen. Som leder av AHLC har Norge et nært samarbeid med begge partene i konflikten. Vår dialog med Israel er særlig rettet mot tiltak som styrker den palestinske økonomien og som bedrer den humanitære situasjonen i Gaza.

Regjeringen vil legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel. Det finnes et stort potensial for økt samarbeid. Handelen mellom Norge og Israel har økt syv år på rad, selv om den gikk noe ned i 2017. Samme år ble det undertegnet en intensjonserklæring om samarbeid innenfor forskning og utvikling. Formålet er å legge til rette for økt kontakt mellom miljøer innenfor forskning og innovasjon i de to landene. Norske og israelske forskningsinstitutter har allerede et betydelig samarbeid innenfor dette feltet, og regjeringen ønsker å legge til rette for økt næringslivssamarbeid på områder av felles interesse. De to landene undertegnet i 2018 en bilateral landbruksprotokoll om tollkonsesjoner knyttet til såkalte basis landbruksvarer.