Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål om helsetilstanden til hjemhentet barn

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (Frp) om helsetilstanden til et barn som ble hentet hjem fra leir i Syria og hvilke undersøkelser som ble gjort før hjemhentingen.

Skriftlig spørsmål nr. 781 (2019-2020).
Datert 27.01.2020

Fra representanten Jon Engen-Helgheim (Frp) til utenriksministeren:
Hva er guttens helsetilstand og hva slags undersøkelser av denne ble gjort forut for beslutningen om å hente hjem mor og hennes to barn? 

Begrunnelse: Regjeringen tok en svært kontroversiell beslutning om å hente tilbake en IS-kvinne fra Syria med hennes to barn. Denne beslutningen ble tatt imot Frps vilje og var utelukkende basert på at gutten var alvorlig syk. Regjeringen hadde ingen andre begrunnelser for å hente IS-kvinnen til Norge. Det vil med andre ord si at IS-kvinnen ikke ville blitt hentet til Norge dersom barnet ikke var alvorlig sykt. Saken har vekket enorm offentlig debatt og førte som kjent til at Frp trakk seg ut av regjering. Saken må derfor anses å ha helt spesiell offentlig interesse. I alle saker der personer har vært gjennom noe dramatisk, vært utsatt for en ulykke, blitt reddet eller evakuert, er det nærmest automatikk i at myndighetene opplyser offentligheten om helsetilstanden til de involverte. I denne aktuelle saken er det av spesiell interesse for offentligheten om regjeringen har hatt grunn til å stole på opplysningene de har fått, om regjeringen har latt seg presse av et terrormedlem og om det var hold i påstandene om at barnet var alvorlig sykt. Å opplyse om barnets helsetilstand kan umulig anses som brudd på taushetsplikt eller personvern all den tid myndighetene har gått ut med slike opplysninger tidligere i prosessen, at det er helt vanlig å opplyse om helsetilstand og at saken må anses å ha en helt spesiell offentlig interesse.

Utenriksministerens svar:
Utenrikstjenesten har over tid nedlagt et betydelig arbeid for å legge til rette for helsehjelp til barnet der familien befant seg, etter anmodning fra barnets mor. 

Jeg opplyste Stortinget i svar på skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) 30.09 2019 at utenrikstjenesten hadde vært i kontakt med ulike helsetilbydere i leiren, herunder ICRC. Imidlertid har våre samarbeidspartnere i området, i likhet med helsepersonell i Norge, ikke anledning til å dele helseinformasjon direkte med oss. Videre informerte jeg Stortinget om utenrikstjenestens rolle knyttet til medisinske vurderinger av barnet 07.10.2019 i svar på skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV). Utenrikstjenesten har ingen forutsetning for å stille egne medisinske diagnoser. Det er medisinsk personell på bakken som må foreta medisinske vurderinger og eventuelt gi tilbud om behandling. Det har jeg også informert Stortinget om. 

Regjeringens beslutning om å hente hjem barnet ble fattet fordi den kunnskapen vi hadde tilgjengelig ga oss grunn til frykte alvorlig sykdom hos barnet. Bekymringen ble også underbygget av helseopplysninger som ble lagt frem av mors advokat. Dette er de samme opplysningene som kvinnens advokat i fjor høst gjorde kjent i media. Helseundersøkelsene var utført av medisinsk personell i Al Hol og Raqqa, og Utenriksdepartementet har lagt denne dokumentasjonen til grunn i det videre arbeidet med saken. 

Opplysninger om helsetilstand for enkeltpersoner er taushetsbelagt informasjon. Det er flere regler som regulerer dette. Det er derfor ikke mulig å opplyse om helsetilstanden uten å bryte taushetsplikten. Brudd på taushetsplikten kan være en straffbar handling.

Taushetsplikten følger av forvaltningslovens §13. Ansatte i UD «plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om … noens personlige forhold.». Opplysninger om helsetilstand regnes som «noens personlige forhold».

Taushetsplikten har en viktig funksjon i samfunnet vårt. Den er et vern mot statens mulighet til misbruk av personopplysninger om enkeltborgere. Den gjør at enkeltmennesket stiller sterkere i møte med offentlig forvaltning. Den er en sentral del av vår rettsstat og et borgerlig prinsipp det er verdt å forsvare.

Forvaltningsloven § 13a åpner for at opplysninger kan gis ut dersom de er alminnelig kjent. Det betyr ikke at det automatisk kan gis ut andre opplysninger om et forhold som er kjent, for eksempel ny helseinformasjon. Dersom det nå gis ut opplysninger om helsetilstand, vil det innebære å gi nye opplysninger om helsetilstanden. Dette gjelder også dersom det kun er en bekreftelse eller avkreftelse av opplysninger gjengitt i media. Derfor kommer ikke denne regelen til anvendelse i dette tilfellet.

Taushetsplikten er ikke absolutt. Opplysninger gjøres kjent dersom den eller de som har krav på taushet samtykker. Men det foreligger ikke et samtykke. At moren tidligere har gitt ut enkelte opplysninger, er ikke det samme som å gi et eksplisitt samtykke til å gi ut andre opplysninger eller til å bekrefte eller avkrefte opplysninger som er ubekreftet. I noen tilfeller er det mulig å gi ut opplysninger i anonymisert form. Imidlertid er ikke anonymisering en mulighet. Alle som kjenner identiteten til barnet, vil kunne knytte opplysningen til barnet. Mors identitet er kjent for mange. I tillegg er fars navn oppgitt i media.

Utenriksdepartementet har nå avsluttet denne saken og har ikke mottatt opplysninger om barnas helsetilstand fra norsk helsetjeneste etter at de ankom Norge. Slik skal det også være. For informasjon om helseopplysninger, må det henvises til helsetjenesten.

Helsetjenesten må vurdere hvilken adgang taushetspliktreglene gir for å dele ellers taushetsbelagte opplysninger. Jeg har innhentet informasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet om taushetsplikt etter helsepersonelloven. De opplysninger helsepersonell måtte ha om kvinnen eller barnas helsetilstand er opplagt underlagt taushetsplikt etter helsepersonelloven (hpl.) § 21. Dersom helsetjenesten skal dele taushetsbelagte opplysninger må det som hovedregel foreligge samtykke fra pasient eller pårørende, jf. hpl. § 22.

Det er også en viss adgang til å gi ut taushetsbelagte opplysninger dersom "ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold", jf. hpl. § 23 nr. 3. I begrunnelsen for representantens spørsmål vises det til at helsetjenesten opplyser offentligheten om helsetilstanden til personer som har vært involvert i ulykker eller andre alvorlige hendelser. Taushetspliktreglene åpner for at det etter en konkret vurdering kan være adgang til å gi overordnede opplysninger om de involvertes helsetilstand i slike saker. Det må imidlertid da forutsettes at de involvertes identitet ikke allerede er kjent eller at deres identitet med enkle midler kan bli kjent. I denne saken har kvinnens advokat uttalt at kvinnen ikke ønsker å utlevere opplysninger om sønnens helsetilstand.

Taushetspliktreglene åpner også for at det kan gis ut ellers taushetsbelagte opplysninger "når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt", jf. hpl. § 23 nr. 3. Det er imidlertid ikke mulig å sikre anonymitet etter denne bestemmelsen dersom de involvertes identitet allerede er kjent eller kan bli kjent med enkle midler. Som tidligere nevnt er fars navn er oppgitt i media ved flere anledninger. Enkelte har også offentliggjort mors navn.

Hjemhentingen av de to barna og moren var en krevende sak. Den stilte regjeringen overfor et svært vanskelig dilemma, der ulike hensyn måtte veies mot hverandre. En regjering kan ikke velge hvilke saker som må håndteres. Vi må forholde til de anmodningene vi får om bistand til norske borgere. Vi fryktet alvorlig sykdom hos barnet og det ble utslagsgivende for at vi valgte hjemhenting av mor og barn. Regjeringen var kjent med usikkerhetene knyttet til barnets helsesituasjon da beslutningen om hjemhenting ble tatt.

Jeg vil gjenta min oppfordring om å skjerme barna. De skal eie sin egen historie og få anledning til en trygg oppvekst med den samme friheten og tryggheten som alle barn i Norge har. De skal ikke dømmes eller lastes for sine foreldres valg.

Til toppen