Tale: Eierskapskonferansen 2017

Kjære alle sammen,

Det er snart fire år siden jeg ble næringsminister, og tre år siden regjeringen la frem sin eierskapspolitikk i eierskapsmeldingen.  

Så la meg si litt om hvor vårt statlige eierskap står i dag og hvordan vi som eier tilstreber å nå statens overordnede mål med eierskapet, som er å bidra til verdiskaping i norsk økonomi.

[STATLIG EIERSKAP I DAG]

Staten er eier i 74 selskaper med rundt 280 000 ansatte. Samlet verdi av statens forretningsmessige eierskap er over 700 milliarder kroner.

Ved utgangen av 2016 eide stat og kommune over 30 prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs. Ved utgangen av 2002 var andelen 43 prosent.

Vi eier altså relativt mindre på børsen enn for 15 år siden. Og dette har bakgrunn i at staten under flere regjeringer har vist vilje –  og evne – til å vurdere sine eierandeler og være del av strukturelle endringer når dette kommer selskap, aksjeeiere og fellesskapet til gode.

Siden denne regjeringen tiltrådte har vi solgt samtlige av statens aksjer i Cermaq og børsnotert Entra. Høsten 2016 solgte vi oss ytterligere ned i Entra og vi solgte oss noe ned i SAS.

Regjeringens vurdering i disse sakene har vært at det ikke er særskilte grunner for statlig eierskap, og at selskapene kan videreutvikle seg minst like godt med andre eiere.

[MÅL OG UTØVELSE]

Det er ulike politiske oppfatninger av hvor mye staten bør eie. Men det er bred politisk enighet om hvordan staten bør eie. Et enstemmig Storting stiller seg bak rammene for den statlige eierskapsutøvelsen. Og slik har det vært over lang tid.

Den overordnede målsettingen med statens eierskap er å bidra til verdiskaping i norsk økonomi.

For de kommersielle selskapene, som typisk konkurrerer med andre selskaper, er statens mål med eierskapet å oppnå høyest mulig avkastning over tid på investert kapital.

Mens for selskaper der staten har sektorpolitiske og samfunnsmessige mål med eierskapet, som ikke har høyest mulig avkastning på egenkapitalen som hovedmål, er ambisjonen å nå de sektorpolitiske målene på en effektiv måte.

Eierskapet skal utøves i tråd med selskapslovgivningen og annet lovverk. Det skal være i tråd med allment aksepterte eierstyringsprinsipper og med statens egne prinsipper for god eierstyring.

I statens egne prinsipper vektlegges likebehandling av aksjonærer, at staten skal utøve sin eiermakt på generalforsamlinger og at det skal skilles tydelig mellom statens rolle som eier og statens øvrige roller.
Regjeringen har som ambisjon at den norske stats eierskapsutøvelse skal være av beste praksis internasjonalt. 

[UTVIKLING OG FORVENTNINGER]

I Norge har det over tid skjedd en samling og profesjonalisering av statens eierskap. Og det er blitt en tydeligere rolledeling mellom regulerende myndigheter og staten som eier.

Det aller meste av det forretningsmessige eierskapet forvaltes nå av én sentral eierskapsenhet i Nærings- og fiskeridepartementet.

Denne avdelingen er blitt styrket de senere årene og er satt opp med kompetanse for å bidra til det sentrale målet om verdiskaping i selskapene.
 

***

For å støtte opp under statens mål om verdiskaping, har vi forventninger til styrene og selskapene på ulike områder.

 

For selskaper der staten har forretningsmessige mål med eierskapet, har staten klare forventninger til selskapenes avkastning og utbytte.

Som ledd i vår oppfølging av forventningene, har vi dialog med selskapene om forhold som selskapets strategi, kapitalsituasjon og inntjeningsutsikter. Det er fordi vi ønsker å forsikre oss om at selskapene gjør gode valg og bruker kapitalen fornuftig.

Noe av det mest krevende for bedrifter i dag, er å forstå hvordan omgivelsene endres og hvordan de selv bør endre seg. Som eier er vi opptatt av å forstå styrets og ledelsens bevissthet rundt disse forholdene.  

Å skaffe kompetente ansatte er én av selskapenes viktigste oppgaver. Mangfold og likestilling er viktige elementer i dette arbeidet. Vi har derfor klare forventninger til styrene på dette området.

Vi forventer at personalpolitikken i selskapene kjennetegnes av inkludering og mangfold. Og at selskapet har strategier og gjennomfører tiltak for å fremme dette.

Min erfaring er at mange av selskapene jobber systematisk og er på god vei.

I Statens eierberetning ser vi at gjennomsnittlig kvinneandel i selskapenes ledergrupper var 36 prosent ved utgangen av 2016. Det er opp 3 prosentpoeng fra utgangen av 2014.

Så er det slik at staten som eier også selv arbeider aktivt med mangfold og likestilling i forbindelse med styrevalg.
Vi har en ambisjon om å øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel, og også her er vi i fremgang

Ved utgangen av mars i år var kvinneandelen blant styreledere 43 prosent. Dette er 7 prosentpoeng opp fra mars 2014.

 

Et annet viktig forventningsområde er selskapenes arbeid med samfunnsansvar. Med samfunnsansvar mener vi hvilket ansvar selskapene forventes å påta seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten.

 

Og la meg være klar på dette: det er ikke noen motsetning mellom målet om høy avkastning og det å ivareta sitt samfunnsansvar. Nei, snarere tvert om. Selskapenes arbeid med samfunnsansvar er avgjørende for langsiktig verdiskaping.

Vi formidler statens forventninger knyttet til klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, arbeidet mot korrupsjon og for åpenhet om økonomiske transaksjoner.

Og det har vært en omfattende utvikling på disse områdene. Ikke bare i selskapene, men også staten som eier blir mer bevisst på å bygge kompetanse på dette området.

Vi har nylig fått en rapport om hvordan 37 av selskapene med statlig eierandel følger opp statens forventninger på klima- og miljøområdet. Og hvordan staten som eier er eksponert for klimarelatert risiko gjennom det direkte statlige eierskapet. I denne rapporten, som er tilgjengelig på departementets nettsider, trekkes det frem eksempler på hva som oppfattes som god praksis når det gjelder håndtering av klimarelaterte utfordringer og muligheter.

Vi ser frem til videre dialog med selskapene om temaet og håper at rapporten kan være til nytte i selskapenes arbeid.  

***

La meg være klar på at formålet med våre forventninger på ulike områder er å underbygge verdiskaping i selskapene over tid. Men styrene må selv balansere aksjeeiernes forventninger på disse og andre områder.

Samtidig er staten klar over at det ikke er noen fasitsvar på hvordan man fremmer målet om størst mulig verdiskaping. Dette er jo noe av det som er så fascinerende med en markedsøkonomi: at selskaper opererer og utvikler seg ulikt, og at svarene på hva som er gode beslutninger ofte ligger i fremtiden.

Det er også utfordringer med det statlige eierskapet knyttet til det å drive butikk og politikk samtidig.

Jeg tror vi har en god balanse, men til tider er dette en krevende øvelse. Og heller ikke her finnes det et fasitsvar.

[AVSLUTNING]

Min oppfatning er at vi stadig utvikler oss. Og for å ta nye skritt fremover er det viktig at vi kan drøfte hvordan statens eierskapsutøvelse kan bidra til økt konkurransekraft og verdiskaping også i fremtiden.

Derfor ser jeg frem til paneldebatten i dag!

Men før vi går videre i programmet vil jeg peke på ett område der jeg mener vi ligger langt fremme i eierskapsutøvelsen. Det er å bidra til kompetente styrer i selskapene gjennom en grundig og strukturert styrevalgprosess.

Dyktige og dedikerte styremedlemmer er avgjørende for å nå statens mål med eierskapet. Jeg er klar over at det å være styremedlem i et selskap med statlig eierandel til tider kan være krevende. Og det er nettopp derfor vi trenger de beste hodene.

Så en ekstra takk til dere som legger ned stor innsats i styrevervene.   

Tusen takk for oppmerksomheten!