Deres majestet,

prisvinnere, Kreftforeningen,

kjære alle sammen,

alle kjenner noen som er rammet av kreft. En mamma, en søster, en onkel, en bestefar, en venn, en kollega. Hardt og brutalt snur kreft livet – hverdagen – og familier – på hodet.

Takket være forskning, engasjement og hardt arbeid, overlever i dag tre av fire kreft. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Flere blir friske. Flere kan leve gode liv med kreft.

I større og større grad må kreften gi tapt for mennesket, ikke omvendt.

Forskerne våre og det uvurderlige arbeidet til Kreftforeningen spiller en stor rolle i denne utviklingen.

Men: Selv om behandlingen blir stadig bedre, er kreft en stor og voksende samfunnsutfordring. For i takt med en aldrende befolkning, vil flere få kreft i årene som kommer. Dette må vi møte vi møte med forskning.  

I Norge har vi flere internasjonalt ledende kreftforskningsmiljøer.  

År etter år, er vinnere av Kreftforeningens forskningspris stjerneeksempler på forskning av svært høy kvalitet. 

Norske forskere er i verdenstoppen innen immunterapi og celleterapi. Vi har sammen med resten av de nordiske landene verdens beste helsedata. Vi er på verdenskartet med avanserte behandlinger innenfor presisjonsmedisin.

Og vi må bli enda bedre. Derfor har regjeringen ambisiøse mål for norsk kreftforskning og behandling. Ny forskning skal raskere komme pasienten til gode. I Nasjonal kreftstrategi (2025-2035) setter regjeringen mål om at antall pasienter i kliniske studier skal dobles. Dessuten vil vi gjøre Norge til ledende innenfor presisjonsmedisin.

Alt dette er avhengig av samarbeid. Mellom forskere, næringsliv, pasientorganisasjoner og helsetjenestene.

Forskning er et kollektiv gode. Derfor skal vi fortsatt ha sterk offentlig finansiering av forskning.

I Norge har vi i tillegg en lang og god tradisjon for et spleiselag mellom det offentlige og frivilligheten. Kreftforeningen er et eksempel. Det er viktig av flere grunner. Selvsagt for å skaffe nødvendig finansiering.

Men Kreftforeningens arbeid bidrar også til noe annet viktig – nemlig bredt folkelig engasjement for vitenskap og forskning. Det trenger vi i en tid der tillit til forskning utfordres mange steder i verden

Skal vi klare å svare på de store samfunnsutfordringene vi står overfor i dag, trenger vi enda flere slike spleiselag.

Vi må få flere private aktører på banen i finansieringen av forskning – stiftelser, fond, bedrifter og frivillige organisasjoner. Da må vi også få enda flere til å se verdien av forskning.

Til å se at forskningen ikke bare er noe veldig komplisert som skjer på en lab – men at det handler om livene våre, og det aller næreste.

Her vil jeg rette en stor takk til Kreftforeningen for det utrettelige arbeidet dere gjør hver eneste dag. Deres tilstedeværelse i norsk offentlighet, gjennom formidling, innsamling og mobilisering, gjør livreddende forskning mulig. 

Denne prisen er viktig for å synliggjøre og belønne fremragende forskning som bidrar til å bekjempe kreft. Jeg vil gi en spesiell takk til den norske kongefamilien for deres engasjement for norsk kreftforskning.

Det er av stor verdi at vi har Hans Majestet Kongen med oss på laget. Tusen takk!

Kjære alle sammen,

I dag hedrer vi to helt spesielle kreftforskere, vi feirer norsk kreftforskning og ikke minst dugnadsånden som gjør den mulig. Takk for meg.