Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen!

Jeg er veldig glad for å få være her i dag – for det dere skal snakke om her i dag, det dere utvikler, innoverer og forsker på – og bruker mange timer på hver eneste dag – det er også veldig viktig for regjeringen.

Materialteknologi er utrolig viktig fordi den ligger til grunn for nesten all utvikling innen teknologi, industri og bærekraft.

Men den er ikke bare en forutsetning for annen teknologi – den er også en av Norges viktigste industrinæringer – med produksjon som aluminium som ryggrad i verdiskaping og eksport.

Og fremover blir den bare viktigere og viktigere. For:

Norge står midt i en periode med raske og omfattende samfunnsendringer. Den globale sikkerhetspolitiske situasjonen er mer ustabil enn på flere tiår. Europas teknologiske konkurranseevne er utfordret, og behovet for grønn og digital omstilling er stort. Forsyningssikkerhet står sentralt på blokken, og det er en spisset kamp om kritiske materialer.

Vi lever også i en tid med knapphet på folk, en aldrende befolkning og en presset helsesektor. 

Materialteknologien er helt sentral for at Norge skal stå støtt i møte med disse samfunnsutfordringene. 

For:

Uten materialer stopper det grønne skiftet.

Uten materialer stopper innovasjon.

Uten materialer er det umulig å styrke vår konkurransekraft.

Og uten en sterk og slagkraftig materialindustri, er vi mindre trygge.  

I dagens verden er det ikke lenger mulig å skille mellom teknologi og sikkerhet.

Forskning er derfor også helt avgjørende for vår sikkerhet og beredskap i en urolig tid – dette er også et hovedelement i regjeringens Nasjonale sikkerhetsstrategi, som vi la frem i fjor.

*

Regjeringens politikk:

Når denne forskning på materialteknologi er så viktig som den er, må vi sikre at vi får ut det fulle potensialet som ligger i den. At vi kan ta den i bruk til å skape nye verdier og løsninger.

Arbeiderparti-regjeringen er nå i gang med et historisk forskningsløft på teknologier – og disse kan være av stor betydning for fremtidens materialindustri.

Det inkluderer «KI-milliarden», som er regjeringens storsatsing på forskning på kunstig intelligens. Med denne milliarden har vi skapt seks nye kraftsentre for forskning på kunstig intelligens, der flere titalls næringslivsaktører er tett inne fra start. 

Kunstig intelligens hviler på materialteknologi. Men KI kan også gjøre materialforskningen mye raskere, ved å analysere store mengder data og forutsi hvilke materialer og løsninger som vil fungere før man tester i praksis. Det betyr mindre prøving og feiling i laboratoriet, raskere utvikling av nye materialer, og bedre forståelse av hvordan materialer oppfører seg over tid. Slik kan vi både spare tid og ressurser, og utvikle mer robuste og bærekraftige løsninger.

En annen raskt fremvoksende teknologi, er kvanteteknologi, og regjeringen satser tungt på dette.

Kvanteteknologi er tungt forankret i materialvitenskap og kvantematerialer, som grunnlag for både sensorer, kommunikasjon og beregning. For eksempel er noen typer kvantemaskiner basert på halvledere, og kvantesensorer kan være basert på diamanter med spesielle defekter. Fremtidens sensorer kan gi muligheter for navigasjon uten GPS og til langt bedre billeddiagnostikk innen medisin.

Regjeringens nye satsing «Kvantespranget» omfatter totalt 750 millioner kroner over fem år. Dette, sammen med tidligere års satsinger fra regjeringen, betyr det minst 1,1 milliarder kroner til kvanteteknologi de neste fem årene. Her kobles næringslivet på fra starten og skal bidra med betydelig finansiering. Norske fagmiljøer har styrker innenfor sensorer, halvledere, algoritmer og kvantekommunikasjon.

Kvanteteknologi kan bidra til videre utvikling av nye materialer, og dette er faktisk et av områdene som kan få praktisk betydning først innen moderne kvanteteknologi. Gjennom simuleringer som vanskelig kan utføres på klassiske maskiner, kan man simulere materialers egenskaper – for eksempel for å utvikle sterkere materialer eller mer effektive solceller. Dette er veldig spennende.

*

Samarbeid med næringsliv og privat finansiering av forskning:

For at vi skal utnytte mulighetene som ligger i norsk materialteknologi, må vi sørge for at enda mer av den fantastiske forskningen tas i bruk i samfunnet.

Da må vi gjøre to ting:

Vi må ha høyere grad av privat finansiering av forskning i Norge

Og vi må se mer samarbeid mellom norske forskningsaktører og næringslivet

I Norge har vi svært gode forutsetninger for sterk konkurransekraft. Vi har forskere i verdenklasse og et innovativt næringsliv. Men i rapporter som European Innovation scoreboard, skårer vi svakere på kommersialisering.

Når vi – som en del av vår sikkerhetspolitikk – og som en del av regjeringens plan for Norge, skal styrke vår konkurransekraft, da må vi lykkes bedre med dette

Det er en av mine viktigste ambisjoner.

Derfor er regjeringen i gang med flere grep:

Som allerede nevnt er næringslivet tungt involvert, helt fra starten, i teknologisatsingene våre. Det er svært viktig for å sikre tett, langsiktig samarbeid mellom forskning og næringsliv. Vi må slutte å tenke lineært om slike samarbeid – det er store fordeler for begge parter å satse stort, sammen, og langsiktig.

Det pågår også nå et viktig arbeid med å gjøre Forskningsrådet til en koblingsboks for økt samarbeid. Forskningsrådet er også godt i gang med å utvikle en ny politikk for håndtering av immaterielle rettigheter (IP). Dette blir uhyre viktig når forskning og næringsliv skal jobbe tettere, blant annet i arbeidet med både KI og kvante.  

Det siste året har det også blitt inngått flere svært lovende partnerskap mellom forskere og næringsliv.

DNV har opprettet et nytt forskningsfond på 3 milliarder kroner.

11 store bedrifter har inngått en intensjonserklæring om å satse på forskning innen kvante og KI, delvis for å bygge videre på de offentlige initiativene.

AstraZeneca gikk nylig sammen med SINTEF, Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Oslo Science City om et partnerskap som samler hele verdikjeden for forskning og innovasjon innenfor livsvitenskap og pasientbehandling.

Det er veldig lovende.

Her må jeg også trekke frem denne konferansen. Slike møteplasser er svært verdifulle – for å skape samarbeid gjennom hele verdikjeden: prosessindustrien, oppstartsselskapene, forskningsinstituttene og universitetene.

*

Jeg går snart inn for landing, men – for at vi med forskning, utvikling og innovasjon skal lykkes med å styrke vår konkurransekraft – så må vi sørge for at vi har nok og riktig kompetanse for fremtiden.  

Så må vi sørge for at vi har nok og riktig kompetanse for fremtiden. Derfor jobber vi nå med en ny realfagsstrategi som skal bli ferdig i løpet av 2027.

Vi må ha riktig kompetanse innen matte, kjemi, informatikk, fysikk og teknologi, og studentene våre må forstå samspillet med mange områder. Fra ingeniører som skal pilotere løsninger i næringslivet, til forskere som skal modellere, simulere, jobbe i laboratorier, og bruke nyskapende KI til avanserte løsninger. Her skjer det nå et viktig arbeid.

*

Så kjære alle sammen,

Tusen takk igjen for at dere arrangerer denne viktige konferansen. Jeg ønsker dere lykke til med den – og med det viktige arbeidet fremover.

Takk for meg.