Kjære alle sammen,

Jeg er veldig glad for å være her i dag – og for at BI og UiO – sammen med SINTEF og Oslo Science City – har tatt initiativet til en nordisk konferanse om forskningsfinansiering.

Det er et stadig voksende engasjement rundt forskningsfinansiering og interesse for å lære de nordiske landene imellom.

Det lover veldig bra for norsk og nordisk konkurransekraft – og vi er spesielt heldige som har med oss Wallenbergs Stiftelse og Novo Nordisk Foundation her i dag. De er en av grunnene til at våre naboland Sverige og Danmark er så langt fremme på dette feltet.

Så er det helt sant – de kløktig utvalgte ordene i beskrivelsen av dagens arrangement:

Fremragende forskning er motoren i kunnskapsøkonomien. Forskningsfinansiering er drivstoffet.

Regjeringen har en rekke mål med forskningsfinansieringen.

Et av våre viktigste mål er at forskningen skal komme samfunnet til gode. Og det gjør norsk forskning allerede, men vi vil at den skal gjøre det i enda større grad. 

For forskning er et kollektivt gode. Derfor har vi, og skal fortsette å ha, sterk offentlig finansiering av forskning i Norge.

Men det er ikke nok alene.

Vi står i dag overfor enorme samfunnsutfordringer. Den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Energiomstilling, naturkrise og klimaendringer, knapphet på folk og kompetanse.

Vi trenger forskning for å løse alt dette. Vi trenger innovasjon, særlig innen teknologi. Teknologisk innovasjonsevne og konkurransekraft kan ikke lenger skilles fra sikkerhetspolitikk – om den noen gang kunne det.

Teknologiske løsninger gir stater mulighet til å påvirke og i ytterste konsekvens sette andre land ut av spill – enten gjennom kontroll over kritisk infrastruktur, digitale angrep eller påvirkning av informasjonsflyt. Tilgang til avansert teknologi gir makt til å definere spilleregler i en pandemi kontroll over data, vaksineutvikling og produksjonskapasitet.

Teknologisk innovasjon er grunnlaget for den raske utviklingen innen avanserte våpensystemer som i økende grad preger reell krigføring.

Derfor er forskning og høyere utdanning en sentral del av regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi, som vi la frem i fjor.

Det handler om sikkerhet for landet vårt. Men også om trygghet for livene våre. Om evnen til å skape gode liv og små forskjeller, tross et samfunn med flere eldre og færre i arbeidsfør alder.

*

For at vi skal klare å møte disse store samfunnsutfordringene, med forskning og innovasjon, er vi helt avhengig av at det skjer mer av to ting:

Vi må ha høyere grad av privat finansiering av forskning i Norge

Og vi må se mer samarbeid mellom norske forskningsaktører og næringslivet

For:

Norge har svært gode forutsetninger for sterk konkurransekraft. Vi har forskere i verdensklasse og verdensledende forskningsmiljøer innen:

  • Sensorikk
  • Navigasjon
  • Nevrovitenskap
  • Presisjonsmedisin
  • Undervannsteknologi
  • Polarforskning

Men vi har for lite samarbeid mellom de som forsker og de som skal ta i bruk forskningen. Mellom akademia og næringsliv. Vi har også et for lavt nivå på private investeringer i forskning. Det er et problem – for det første fordi det blir mindre forskning, men enda mer fordi det blir mindre innovasjon og verdiskapning enn det kunne blitt.

Draghi-rapporten gjorde det klart at dette er en utfordring vi deler med resten av Europa

I andre rapporter, som European Innovation scoreboard, skårer Norge høyt på innovasjon, men svakere på kommersialisering

Når vi – som en del av vår sikkerhetspolitikk – og som en del av regjeringens plan for Norge, skal styrke vår konkurransekraft, da må vi lykkes bedre med dette

Det er en av mine viktigste ambisjoner.

*

Regjeringens grep:

Derfor er regjeringen i gang med flere grep:

For det første er vi godt i gang med et historisk forskningsløft av Norge som teknologinasjon. Vi har lansert kvantesatsingen «Kvantespranget» der regjeringen øker forskningsinnsatsen på kvanteteknologi til totalt én milliard kroner over fem år.

Her kobles næringslivet på fra starten og skal bidra med betydelig finansiering. Norske fagmiljøer har styrker innenfor sensorer, halvledere, algoritmer og kvantekommunikasjon. I tillegg satser vi på studieplasser innen kvante.

Tett samarbeid på tvers er også overskriften for de seks nyoppstartednye kraftsentrene på KI– finansiert av KI-milliarden – der totalt 70 næringslivsaktører er med.

Det er også et stort behov for langt mer samarbeid mellom forskning, næringsliv og forsvarssektoren. Her gjør regjeringen flere viktige grep og Forskningsrådet deler ut 132 millioner kroner i året i minst fem år til en ny satsing på forskning på forsvar, sikkerhet og beredskap.

*

Så må vi sikre at vi har nok hjelpere der ute. Hjelpere som kan bidra til at næringslivet vet hvor de kan gå for å finne den og de forskerne de trenger, og bistand til private stiftelser og aktører som vil finansiere forskning. Og bistand til forskere som vil koble seg på næringslivet. Her er vi i gang med et viktig arbeid som handler om å gjøre Forskningsrådet til en koblingsboks.

Forskningsrådet er også godt i gang med å utvikle en ny politikk for håndtering av immaterielle rettigheter (IP). Dette blir uhyre viktig i arbeidet med både KI og kvante.

Det handler om å bygge kultur for samarbeid og nye tenkemåter. Vi må slutte å tenke lineært om forholdet mellom forskning, innovasjon og kommersialisering. Da trenger vi langsiktige samarbeid mellom forskningsmiljøer og private aktører – Wallenbergs stiftelse og Novo Nordisk er prakteksemplarer på de enorme fordelene ved slike samarbeid – for alle parter.

I Norge finnes det allerede viktige innovasjonsmiljøer og clustere som bistår i oppskalering, og som vi må bygge videre på.

I Oslo Science City med for eksempel Norway Health Tech, som jobber med å utvikle og ta i bruk nye helseteknologiske løsninger i samarbeid mellom næringsliv, helsetjeneste og forskning.

RunwayFBU, som hjelper gründere med å utvikle og teste forretningsidéer innen teknologi og innovasjon. De kobler oppstartsbedrifter med mentorer, investorer og relevante fagmiljøer – i dypteknologiindustrien. 

Kongsberg Innovasjon, som utvikler nye selskaper og løsninger basert på teknologi og kompetanse fra Kongsberg-miljøet. De kobler gründere og bedrifter sammen med forskere og relevante fagmiljøer. 

Det siste året har det også blitt inngått flere svært lovende partnerskap mellom forskere og næringsliv.

DNV har opprettet et nytt forskningsfond på 3 milliarder kroner.

10 store bedrifter har inngått en intensjonserklæring om å satse på forskning innen kvante og KI, delvis for å bygge videre på de offentlige initiativene.

AstraZeneca gikk nylig sammen med SINTEF, Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Oslo Science City om et partnerskap som samler hele verdikjeden for forskning og innovasjon innenfor livsvitenskap og pasientbehandling.

Dette lover virkelig bra for norsk konkurransekraft, for vår sikkerhet, for vår trygghet.

Ikke minst er denne konferansen et eksempel på det store engasjementet for forskningsfinansiering.

Så kjære alle sammen, jeg vil slutte der jeg startet – med å si takk for engasjementet.

Det er en viktig tid å være både forsker, innovatør, næringsdrivende og politiker i. Om vi alle spiller på lag, kan vi nå det store kommersialiseringspotensialet som finnes i mange industrier i Norge, og vi kan styrke Nordens posisjon som den mest innovative regionen i Europa.

Jeg ønsker dere lykke til med en svært viktig konferanse. Takk for meg.