Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tale til Hold Norge Rent

Statsminister Erna Solbergs tale ved åpningen av konferansen Hold Norge Rent den 5. februar 2020.

Kjære alle sammen,
Det er hyggelig å være her.

Plast på avveie er et stort miljøproblem.

Mye av den plasten som har havnet i havet siden 1950-tallet, er der ennå. Den vil ikke bli brutt ned på hundrevis av år – kanskje aldri.

Det er alvorlig.

Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov, skape arbeidsplasser og bidra til økonomisk og sosial utvikling. Dette kan bare utløses gjennom bærekraftig vekst i havnæringene globalt.

Derfor tok jeg for et par år siden initiativ til å etablere et høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi – sammen med Palaus president. I juni vil vi legge frem et veikart for en bærekraftig havøkonomi på FNs havkonferanse i Lisboa.

For en havnasjon som Norge er dette et høyaktuelt tema.

En stor del av norsk sysselsetting og verdiskaping er knyttet til havet. Vi er avhengig av at fisken vi leverer på verdensmarkedet kommer fra et rent hav.

Vi husker alle hvalen som strandet på Sotra for et par år siden, med magesekken full av plast.

Hvalen minner oss om hvor viktig det er å gjøre noe med en av vår tids store utfordringer – forsøplingen av havet.

Turister som kommer til Norge for å se fjordene våre, vil ikke se strender fulle av plastsøppel. Det vil ikke vi heller.

Strandrydding er blitt en stor aktivitet i Norge året rundt.

Ikke bare langs kysten, men også langs elver og innsjøer.

Regjeringen støtter opp om denne innsatsen.

I år gir vi 70 millioner kroner i tilskudd til strandrydding.

Vrakpantordningen for kasserte fritidsbåter er blitt en suksess med over 20.000 innleverte båter siden 2017.

Vi har opprettet senter for oljevern og marint miljø i Lofoten/Vesterålen.

Det skal være et kompetansesenter for oljevern, og for opprydding og forebygging av marin forsøpling.

Senteret skal også bidra til innovasjon.  

Tema for årets konferanse er forskning og innovasjon.

Da passer det jo godt at vi er i Bærum, med Norges Forskningsråd og et aktivt kunnskapsmiljø.

Vi trenger mer forskning og innovasjon, men vi vet mye allerede:

  • Vi må bruke mindre unødvendig plast.
  • Vi må bruke mer resirkulert plastmateriale.
  • Vi må hindre at plasten kommer på avveie.
  • Og vi må rydde opp i den plasten som allerede er der.

Det aller viktigste er å slutte å tilføre plastavfall til miljøet.

Verden har mer enn nok kunnskap til å handle. Men vi trenger innovasjon for å finne de mest effektive tiltakene.

  • Vi må finne gode alternativer til plast som ikke skader miljøet på andre måter.
  • Vi må finne ut hvilke tiltak som er mest effektive for å hindre at plasten kommer på avveie.
  • Vi må også finne de mest effektive måtene å rydde på.

Innovasjon kan dreie seg om de enkle tingene.

Et eksempel er løsningen som nettopp er utviklet for teiner – Resqunit.  

Teinen er lukket med en tråd som går i oppløsning om den blir liggende tapt i vannet.

Når tråden løses opp, stiger et flyteelement som er bundet til teinen opp mot overflaten, slik at teinen kan finnes igjen.

Innovasjon Norge har bidratt med fødselshjelp til flere innovasjonsprosjekter.

Et eksempel er Spilltech AS, som har utviklet en type flytende søppeloppsamler for bruk i havner.

To andre eksempler er Norwegian Plastic Recycling AS som lager høyverdig plastråstoff av plast fra oppdretts- og fiskerinæringen.

Nordic Comfort Products AS resirkulerer plast fra havbruksnæringen som så blir brukt i designmøbler.

I tillegg til innovasjon og smarte løsninger trenger vi forskning for å få mer kunnskap om problemet.

Plasten i havet er lett synlig og forståelig.

Men plasten brytes ned til usynlig mikroplast som kan havne i næringskjeden og spre miljøgifter.

Hvordan kan vi måle og overvåke mikroplasten i naturen, og se om tiltakene våre virker?

Vi vet ikke nok om hvor skadelig plasten er for dyr, mennesker og økosystemer. Men vi vet nok til å være føre var.

Når vi diskuterer disse sakene er det viktig at vi holder oss til faktabasert kunnskap. Det blir dessverre brukt en del skremmebilder og myter som veldig fort kan virke mot sin hensikt.

  • Det er for eksempel ikke en sammenhengende øy av plast i Stillehavet.
  • Og vi vet ikke om det vil være mer plast enn fisk i havet i 2050.

Derfor bør vi slutte å si dette. Det gjelder også oss politikere. Skal vi få folk med oss og sørge for oppslutning om nødvendige tiltak, må vi basere oss på fakta.

Norge vil være en myteknekker når det gjelder marin forsøpling. Vi vil bidra til å skaffe mer kunnskap om plasten.

Vi har sørget for at det er blitt utarbeidet en global rapport om beste tilgjengelige kunnskap. Den skal nå oppdateres.

Vi har også fått utarbeidet lettforståelig informasjon som avliver myter om plastforsøplingen, som finnes på nettsiden til Grid Arendal.

Det er ikke tilfeldig at Norge valgte "Learning-Sharing-Acting" som tema på den globale havmiljøkonferansen Our Ocean i Oslo i oktober.

Norge er pådriver for å styrke og dele kunnskap.

Vi er pådriver for at verden skal handle på bakgrunn av denne kunnskapen.

Skal verden lykkes i kampen mot marin forsøpling, må landene jobbe sammen.

Etter forslag fra Norge vedtok FN i 2017 en null-visjon om å stanse all tilførsel av plastavfall til havet. 

I dag finnes det ikke noen global avtale for marin forsøpling, slik vi har for klima, natur og miljøgifter.

Vi arbeider hardt og målrettet for en ny global avtale som forplikter alle land til å stanse utslipp av plastavfall.

Dette vil gi en ramme for samarbeid, måling, overvåking og rapportering.

Slik kan vi nå vårt globale bærekraftsmål 14.1 innen 2025, og null-visjonen om stans i utslipp på lang sikt.

Vi har forskningsmiljøer i verdensklasse i Norge.

Vi har viktige organisasjoner som Hold Norge Rent. Vi har dyktige miljøorganisasjoner. Og innovatører som finner nye løsninger.

La oss sammen ha som mål å være verdens beste myteknekkere og stifinnere i arbeidet mot plastmonsteret!

Takk for meg.

Til toppen