Kjære alle elever,

Det er skikkelig stas å være her på UiA sammen med dere på Abeldagen.

Dette har vært en flott uke der vi har feiret matematikk og årets Abelprisvinnere og de unge vinnerne av Abelkonkurransen og UngeAbel i VGS og i ungdomsskolen. Og vi har feiret gode mattelærere.

Årets Abelprisvinner er en av vår tids største matematiske gåteløsere, nemlig professor Gerd Faltings fra Tyskland.

I 1983 løste han et mysterium som forskere hadde klødd seg i hodet over i 60 år. Etter det har han gjort store ting innenfor matematikkens verden, som ligger til grunn for mange av tingene vi tar for gitt i dagliglivet vårt.

Som at vi kan bruke BankID når vi skal identifisere oss, eller logge oss inn på e-posten vår uten at andre enkelt kan stjele passordet vårt. Og mye annet.

Professor Faltings har altså fått til virkelig store ting.

En annen som har gjort det, er mannen denne dagen er oppkalt etter. Niels Henrik Abel, Norges største matematiker gjennom tidene.

Abel var bare 26 år gammel da han døde av tuberkulose. Men før det, hadde han rukket mer enn de fleste rekker før de blir 100.

Én (den franske matematikeren Charles Hermite) sa det på denne måten: «Abel har gitt matematikerne nok å jobbe med i de neste 500 årene.»

*

Vi snakker altså om forskere i ypperste klasse. Men – selv om de har fått til utrolige ting, er det viktig at vi ikke bare tenker på dem som talenter – som om de er helt annerledes enn oss vanlige mennesker.

Ofte hører jeg folk snakker om matematikk som noe du enten skjønner eller ikke skjønner. Enten er man så heldig å være «matte-smart», eller ikke, som om det er noe man ikke selv har makt over.

Jeg mener dette er en så stor forenkling at den rett og slett blir feil.

For skal du bli god i noe, så må du vie det tid og innsats, som både Abel og Faltings har gjort.

Hardt arbeid – men også lek, det å ha det gøy med matten – er enda viktigere enn å være «mattesmart».

Derfor er jeg så glad for å se alt det spennende dere skal gjøre her i dag. En stor takk til alle dere ved Institutt for matematiske fag her ved UiA og til Vitensenteret for dette imponerende opplegget.

Kanskje vil det å utforske matte gjennom et escape room føre til at noen av dere får et helt annet syn på faget. Kanskje noen nå vil tenke: «jeg skal definitivt fortsette med matte. Får jeg egentlig til matte ganske bra likevel?»

Opplegget her i dag viser flere ting:

  1. Lek er viktig

  2. Godt praktisk utstyr er viktig – for at vi skal kunne være både presise og utforske alle mulighetene som ligger i matten

  3. Gode lærere som er gode på å forklare, som ikke gir seg, og som gir rom for kreativitet – er helt avgjørende. Denne uken har vi også feiret gode mattelærere med den såkalte Holmboeprisen. For også Abel trengte en god lærer som støttet ham og trodde på ham. Halmboe var mannen som gjorde nettopp det.

  4. Man er aller best sammen. Det er sikkert mange her som driver med lagidrett, og matte er litt som det. Forrige uke fikk jeg møte en av Norges fremste kreftforskere. Han har funnet ut hvordan man kan drepe kreftceller som har gjemt seg i kroppen, og for det vant han Kong Olavs Kreftforskningspris. Et av hans viktigste budskap var at han ikke kunne gjort noe av det alene – han var avhengig av hele teamet han hadde rundt seg, også de yngste studentene.

Vi lever i en tid hvor mye går fort, og vi forventer korte reels og raske resultater. Da kan det være lett å glemme at god læring også noen ganger må gjøre litt vondt. Alle som har lært noe vanskelig kan kjenne seg igjen i følelsen av å dunke hodet i noe man rett og slett ikke får til. Den frustrerende følelsen av å ikke skjønne noen ting. Men desto større er også lykken over endelig å klare det!

Det er mestringsfølelse. Det er matte. Det er slik Abelprisvinneren har oppnådd det han har gjort.

*

Og det vil jeg at enda flere skal føle på. Det skylder vi dere som er unge.

For i det samfunnet vi lever i, kan matematikken gi dere helt fantastiske muligheter.

Derfor vil Arbeiderparti-regjeringen at enda flere skal bli interessert i matte – så interessert at de får lyst til å studere noe innen realfag og teknologi. I 2027 legger vi frem en strategi for hvordan vi skal få dette til.

For en ting er sikkert: Verden, og Norge, trenger folk som kan matte.

Matte ligger bak ChatGPT.

Bak månelandingene.

Bak livreddende medisiner og vaksiner. Da Niels Henrik Abel døde som 26-åring i 1829, fantes det ingen vaksine mot tuberkulose. Den kom først 100 år etter. På grunn av den er tuberkulose i land som Norge en sykdom som hører fortiden til.

På grunn av matte har vi avanserte medisinske behandlinger som for eksempel gjorde 15 år gamle Oliver (som kanskje noen av dere har lest om?) helt frisk fra lymfekreft på bare ti dager.

Matematiske utregninger har også gjort Norges største industrieventyr mulig. Og fremover skal det legge grunnlaget for nye, grønne løsninger.

Fremover vil vi trenge alt fra eksperter på IT-sikkerhet og kunstig intelligens – til fysikere som jobber med kvantemekanikk og vann- og avløpsingeniører. Dessuten vil Forsvaret trenge flere ingeniører og teknologer innenfor en rekke områder – for å bygge opp et sterkt og høyteknologisk forsvar.

Derfor ser vi også at både næringslivet og offentlig sektor i økende grad etterspør folk med realfags- og teknologikompetanse.

*

Da er det jo også veldig bra at regjeringen de siste årene har opprettet mange nye studieplasser innen teknologi og realfag. Her er det mye spennende å velge mellom. Et av de nye områdene vi satser på, er kvanteteknologi, som kan bli den nye store teknologiske revolusjonen etter KI.

Et minst like spennende alternativ er yrkesfag og fagskole. Her kan du jobbe mer praktisk og likevel bygge solid realfagskompetanse. Samfunnet har stort behov for slik kompetanse, og derfor satser regjeringen stort både på yrkesfag og fagskoler.

*

Kjære alle sammen,

til fremtidige studenter som står overfor viktige utdanningsvalg, så pleier jeg å si:

Velg litt med hjertet, men mest med hodet.

Men om du spør meg, så har matte og realfag potensialet til å være så gøy at man trygt kan velge det både med hjertet og med hodet.

Vi politikere – og alle som jobber med matte og realfag – har et stort ansvar for å nå dette potensialet – og det er en viktig sak for både meg og min kollega, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Helt til slutt vil jeg si tusen takk for at dere er her, for at dere er nysgjerrige, lykke til med resten av dagen – og lykke til med mattereisen, alle sammen.

Takk for meg!