Tale ved åpning av Vitensenter på UiA
Tale/innlegg | Dato: 18.06.2026 | Kunnskapsdepartementet
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aaslands tale ved åpning av Vitensenter på Universitetet i Agder (UiA).
Kjære alle sammen – som på en eller måte har vært involvert og engasjert i, utviklingen av dette fantastiske nye vitensenteret:
Gratulerer så mye med den store åpningen!
Jeg vet det er mange som har gledet seg til denne dagen, og at mange av dere som er her har gjort det dere kan for å rydde unna andre avtaler, for å være her i dag. Fra politikere, forskningsaktører og næringsliv – til 7.-klassingene som for to år siden tok de aller første spadetakene – og som hele dette senterets fremtid hviler på.
Alt fra små barnehageføtter til studenter, lærere, foreldre og forskere tripper nå etter å utforske alt det dette senteret har å by på.
Og det viser en ting: Allerede har dette senteret en samlende kraft, på tvers av generasjoner og samfunnssektorer. Det som skal skje her, det er viktig og betyr noe for folk – for lokalsamfunnet, men også for landet vårt og fremtiden vår.
*
Navnet «Vitensenter» er jo et godt og etablert navn og konsept. Men jeg liker også veldig godt senterets andre tilnavn, nemlig «byens smarteste lekeplass».
For i samfunnet vårt i dag, trenger vi at flere blir glade i matte, realfag og teknologi.
Vi trenger at flere elever velger realfag i videregående, og vi trenger at flere velger å studere disse fagene – enten på et universitet eller høyskole, eller en fagskole. Også i mange av yrkesfagene er det behov for kompetanse i disse fagene.
For matematikk er selve fundamentet for mange av yrkene som står i spissen for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor. I forsvaret vårt, i helsesektoren og i forskningen.
*
Men matte, realfag og teknologi har ikke bare instrumentell verdi. Det er også verdifullt i seg selv. Det handler om gleden ved å løse et problem. Gleden av å forstå et mønster i tall. Mestringsfølelsen.
Regning er viktig praktisk kunnskap, som de fleste av oss bruker hver dag – og viktig for vår felles totalberedskap.
Også mener jeg at et viktig trekk med matematikken er at den krever litt øving og prøving og konsentrasjon. Det har vi alle godt av.
Vi lever i en tid der alt går raskt og skjer umiddelbart, der korte videoer i sosiale medier bare fortsetter å rulle, og der vi forventer øyeblikkelige resultater og tilfredsstillelse. I dette tempoet risikerer vi å glemme at ekte læring krever tålmodighet – og av og til også motstand og strev.
Jeg hører ofte unge mennesker – faktisk også voksne – si at de ikke har talent for matematikk, at de ikke har et «mattehode». Vi gjør en feil når vi forestiller oss at talent er noe grunnleggende annerledes hos noen få, og fraværende hos resten av oss.
Vi har ikke rett til å gi opp at unge mennesker skal lære og oppleve glede i matematikk. Vi skylder dem muligheten til å prøve, leke, feile, prøve igjen.
Flere unge må få kjenne på mestring i matematikk. Det skylder vi den oppvoksende generasjonen. Skal vi få det til, må vi legge til rette for lek og utforsking gjennom praktisk læring.
Og det er nettopp det dere gjør med dette senteret.
*
Fra regjeringen tar vi en rekke grep for å stryke realfag gjennom hele utdanningsløpet. Vi er i gang med å lage en realfags- og teknologistrategi for Norge. Den skal se på tiltak i hele utdanningssystemet og være ferdig i løpet av 2027.
Vi investerer i forskning på ny teknologi, og vi prioriterer studieplasser på områder samfunnet trenger flere hoder: helse og teknologi
Men skal vi motivere flere til å være med på å løse framtidas energiomstilling, klimatilpasning og sikkerhet – da må vi begynne tidlig
Skolen er derfor utrolig viktig for å introdusere gleden av realfag, av teknologi og at utforskning. Og vitensentrene kan være et godt supplement til denne opplæringen. Talentsentrene gjør et viktig arbeid med å gi opplæring til elever med stort læringspotensial. Og jeg blir rørt når jeg hører ansatte på Vitensentre i landet fortelle at ofte er det han eller hun som ikke alltid får det til i klasserommet, som blomstrer mest når det skal bygges raketter og fjernstyres biler og utforske verdensrommet
Fra 2025 er derfor talentsenterordningen utvidet ved at alle talentsentrene skal tilby lærerkurs, som skal gi lærere mer kunnskap om elever med stort læringspotensial.
For lærerne er de aller viktigste døråpnerne for mestringsfølelsen vi jakter etter.
*
Sånn var det også for en av våre største matematikere gjennom tidene, Nils Henrik Abel. Læreren Bernt Michael Holmboe var helt avgjørende for hans faglige og personlige utvikling.
For noen uker siden feiret vi matematikken og årets Abelprisvinner, Gerd Faltings, her på UiA. Abel vokste jo selv opp her på Sørlandet og utførte sitt siste matematiske verk på Froland. Med andre ord: Sørlandet har mye å være stolte av, og Vitensenteret skal nå være med på å bære denne stolte mattetradisjonen videre.
Jeg vil rette en stor takk til alle som har prioritert arbeidet med dette senteret ved å stille ressurser til disposisjon. Og takk til alle som legger til rette og følger opp beslutningene.
Investering i barn og unge er investeringer i vår felles fremtid. Ikke minst blir dette senteret et viktig knutepunkt mellom lek og læring, forskning, teknologi og næringsliv – i en tid der vi trenger mer av slikt samarbeid. For å styrke norsk innovasjon, konkurransekraft og sikkerhet.
Jeg ser frem til å følge alt det spennende som skal skje her i årene som kommer. Så gratulerer igjen!
Takk for meg.