–⁠  Norge skal være verdens mest digitaliserte land innen 2030 og vi skal være i front på etisk og trygg bruk av KI. Kunstig intelligens endrer hvordan vi lærer, jobber og kommuniserer. Teknologien gir store muligheter for verdiskaping, bedre tjenester og økt produktivitet. Min ambisjon er å fremme KI-loven for Stortinget våren 2027, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

KI-loven vil gjøre det mulig for norsk næringsliv og offentlige virksomheter å utnytte mulighetene som ligger i utvikling og bruk av kunstig intelligens. Loven skal sikre trygg, ansvarlig og etisk bruk av KI, ivareta enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og samtidig legge til rette for innovasjon, konkurransekraft og forutsigbare rammevilkår for virksomheter som utvikler og tar i bruk KI.

Regjeringen arbeider med å innlemme KI-forordningen i EØS-avtalen og gjennomføre den i norsk rett. Forslaget til ny KI-lov var på høring høsten 2025, og departementet mottok i underkant av 150 høringssvar fra virksomheter, organisasjoner, offentlige aktører og andre interessenter. Vi opplever et bredt engasjement for hvordan kunstig intelligens skal reguleres i Norge.

EU-kommisjonen foreslo 19. november 2025 å endre og forenkle deler av KI-forordningen, og i juli i år vedtok EU endringer. Formålet er blant annet å gi enklere regler for næringslivet, særlig små og mellomstore bedrifter. Endringene skal også gi bedre beskyttelse for enkeltpersoner, blant annet ved å oppstille forbud mot KI-systemer som genererer seksuelt eksplisitt og intimt innhold uten samtykke, eller materiale som viser seksuelle overgrep mot barn.

En annen viktig konsekvens av endringene er at reglene for høyrisiko KI-systemer blir utsatt til 2. desember 2027 og 2. august 2028, avhengig av hva slags høyrisiko KI-system det dreier seg om. Disse utsettelsene vil gjøre det mulig å få på plass harmoniserte standarder og annen støtte til virksomhetene før reglene trer i kraft.

Selv om KI-forordningen ikke enda er gjennomført i Norge, er det ikke «fritt fram» på KI-området. Norge er godt rustet gjennom teknologinøytrale regler som i dag regulerer bruk og misbruk av KI.

–⁠ Eksisterende regelverk, som personvernregelverket, straffeloven og åndsverkloven, gjelder også ved utvikling og bruk av KI. Konsekvensen er først og fremst at innføringen av de KI-spesifikke reglene i KI-forordningen blir utsatt i Norge. Dette henger sammen med endringer i KI-forordningen som følge av EUs forenklingspakke, samt arbeidet med å innlemme forordningen i EØS-avtalen og forhandlinger om nødvendige EØS-tilpasninger, sier Tung.