Regjeringen sender et tydelig signal til Venezuela

Å legge lokk på myndighetenes destabiliserende rolle i krisen gagner ingen.

I en kronikk i Bergens Tidende forrige uke kritiserte Latin-Amerikagruppene i Bergen (LAG) regjeringen for å ha innført restriktive tiltak mot Venezuela, og for at vi ukritisk følger USAs og EUs sanksjonsregime.

Her er jeg uenig i både LAGs virkelighetsbeskrivelse og deres kritikk.

LAG tegner et bilde av en opposisjon og et internasjonalt samfunn som aktivt saboterer og undergraver en demokratisk valgt regjering i Venezuela.

Venezuelanske myndigheters mangel på styring og gjentatte brudd med demokratiske prinsipper får derimot ingen plass i LAGs virkelighetsbeskrivelse.

Situasjonen i Venezuela har gått fra vondt til verre de siste årene. De humanitære behovene er store, og fattigdommen øker - på tross av enorme naturressurser i landet.

Demokratiske institusjoner undergraves, og FNs høykommissær for menneskerettigheter har påpekt systematiske og omfattende menneskerettighetsbrudd begått av Maduros regime.

At Norge nå har sluttet opp om EUs restriktive tiltak, som blant annet forbyr eksport av utstyr som kan brukes til intern undertrykking, er begrunnet i reelle bekymringer for folks liv og helse.

Med disse tiltakene sender vi, sammen med en rekke andre land, et tydelig signal om at venezuelanske myndigheter må overholde demokratiske spilleregler, respektere grunnleggende menneskerettigheter og åpne for humanitær hjelp til dem som trenger det.

I likhet med LAG, mener norske myndigheter at en løsning på den politiske krisen må komme gjennom forhandlinger mellom opposisjonen og regjeringen, slik vi har sett tilløp til i Den dominikanske republikk denne uken. Regjeringen i Venezuela må aktivt følge opp dette sporet.

Samtidig er vi klare på at opposisjonen også må ta sin del av ansvaret for å finne en fremforhandlet løsning.

Å legge lokk på, og bortforklare, myndighetenes destabiliserende rolle i krisen i Venezuela gagner ingen og rammer kun befolkningen i landet som befinner seg i en stadig mer prekær situasjon.

Til toppen